Trine kunne ikke fordra å løpe. Da hun først begynte, tok det helt av

– Jeg kunne virkelig ikke fordra å løpe. Jeg syntes det var et skikkelig slit, forteller Trine Holmer-Hoven fra Lillesand.

Den da 37 år gamle sørlendingen var langt fra en sofagris, og var i gjennomsnittlig fysisk form.

Men at hun skulle ende opp som en milsluker av en langdistanseløper, hadde hun aldri sett for seg da hun ble dratt med på Holmenkollstafetten av noen kolleger i 2012.

– Jeg var nok en typisk mosjonist som trente litt på treningssenter noen måneder her og der, uten at det ble det helt store. I tillegg har jeg alltid likt å ta sykkelen eller beina fatt når jeg skal komme meg fra A til B, forteller Trine.

Livet tok en helt ny vending

Etter den korte etappen i Holmenkollstafetten var det gjort. Livet tok rett og slett en helt ny vending.

Kvinnen som «hatet» å løpe begynte å løpe oftere og oftere. Og lenger og lenger.

– Etter stafetten ble jeg med en gjeng på jobben der flere var nybegynnere med løping. Vi meldte oss på Sentrumsløpet i Oslo (10 km) og Oslo maraton (halvmaraton). Det var en veldig fin gjeng og vi hadde det sosialt mens vi trente.

Se ekspertens beste løpe-tips nederst i saken.

Da hun fullførte sin første halvmaraton på 1.45 med bare noen måneders trening på baken, skjønte Trine at hun hadde et talent for aktiviteten hun egentlig ikke kunne fordra.

Hun fortsatte å drive aktivt med løping og hadde noen utvalgte løp (10 km og halvmaraton) som målsetting hvert år. Halvannet år senere løp hun sitt første helmaraton i Istanbul.

Men da hun flyttet tilbake til Lillesand i 2015, mistet hun treningsmiljøet med kollegene i Oslo.

Å trene mot maraton alene, var tøft, og Trine var på et tidspunkt usikker på om hun ville løpe de lengste løpene igjen.

Les også: Tabben som gjør at du mister muskler

Sprakk med 40 kilometer igjen

Det endret seg etter at hun melde seg inn i Kristiansand løpeklubb. Der ble hun møtt av det som hun selv omtaler som et fantastisk løpemiljø.

– Etter noen måneder var det noen som begynte å prate om ultraløpet Hoka Highland Fling i Skottland på 85 kilometer. Jeg tenkte først «aldri i verden», men så har jeg jo alltid likt Skottland. Til slutt endte det med at jeg meldte meg på likevel.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hun kom i mål etter 9 timer og 53 minutter – helt utslitt.

– Dette er det lengste og det tøffeste løpet jeg har vært med på. Husker jeg sa etter 42 km at dette må være den letteste maratonen jeg har vært med på. Etter 45 km møtte jeg en veggen og slet meg gjennom de siste 40 km. Da var jeg både kvalm og svimmel, og usikker på om jeg skulle komme meg i mål. Året etter var jeg mye mer forberedt og hadde en kjempefin opplevelse av dette løpet, sier hun.

Siden det har det bare ballet på seg. Noen ganger i året drar hun og løpe-vennene for å delta på ulike løp både i Norge og utenlands.

Les også: Rune (48) veide 250 kilo, men nå er vekta halvert – her er hans «10 bud»

– Mange løper for fort

Hun mener mange som skal starte med løping, gjør den feilen at de gaper over for mye i starten.

– Det viktigste er å begynner rolig og komme seg ut. Det skal ikke være et slit. Hvis du blir utslitt og holder på å kaste opp hver gang, så gidder du etter hvert ikke mer. Når vi løper sammen i løpeklubben, har vi mange økter der vi løper helt rolig og skravler. Det er mange turer jeg fortsatt går i oppoverbakken og løper på flaten. Mange nybegynnere løper ikke rolig nok. Mange tror de løper rolig, mens de i realiteten løper for fort, sier hun.

Trine trener nå seks dager i uken, men forteller at hun fortsatt har dager der hun sliter med «dørstokkmila».

– Jeg må fortsatt ha et mål med økten for å komme meg ut, for det er ikke hver dag det er like gøy. Men det gir meg så mye å komme meg ut og være i den formen, at det alltid er verdt det etterpå.

For å ikke å slite seg ut fysisk og mentalt, har hun blitt mer obs på å legge inn nok rolige økter innimellom de hardere øktene.