Risikofaktorer for depresjon hos menn

Psykologens klare melding til menn: – Ikke «ta det som en mann»

Det er mange ting som kan utløse en depresjon, og av de kjente risikofaktorene er mye det samme hos menn og kvinner.

Psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi Tommy Sotkajærvi.
Psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi Tommy Sotkajærvi. Foto: Norsk psykologforening
Publisert

– Man er spesielt sårbar for å utvikle en depresjon dersom man har familiehistorikk med depresjon, har opplevd vold, mobbing, overgrep eller lignende belastende livshendelser, har økonomiske vansker, lav økonomisk status, eller har opplevd brudd i viktige forhold til andre, forteller Tommy Sotkajærvi, psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi, og utdyper:

– Sistnevnte er kanskje spesielt sårbart for menn. Menn har ofte et mindre sosialt nettverk å falle tilbake på etter et samlivsbrudd, med vennerelasjoner som kanskje er mest preget av felles interesser, mens kvinner ofte har større nettverk med mer dyptgående og nære vennskap.

Han får støtte av Jan Ivar Røssberg, psykiater og professor ved Universitetet i Oslo.

– Når det gjelder hvorfor noen menn rammes av en depresjon og andre ikke, så er man ikke helt sikre. Som ved alle andre lidelser forklares dette best ut fra den bio-psyko-sosiale modellen hvor både biologiske, sosiale og psykologiske faktorer kan være viktig.

Kan bli irritable og aggressive

En behandlingstrengende depresjon kan ha mange forskjellige uttrykk, og kan oppleves svært forskjellig fra person til person.

I kjernen ligger det allikevel hos de aller fleste en gjennomgående nedstemthet, i tillegg til mangel av mening, energi og vitalitet.

– Det er vanskelig å si om menn opplever eller uttrykker depresjon på andre måter enn kvinner, siden depresjon er en svært individuell greie. Samtidig er det ofte slik at menn har et mer markant anlegg for aggressive eller «utoverrettede» responser på følelsesmessig smerte, og et mer begrenset følelsesmessig begrepsapparat, forklarer Sotkajærvi.

I følge psykiateren reagerer menn muligens litt annerledes på vonde opplevelser enn det kvinnene gjør: I stedet for tristhet og det å isolere seg fra omgivelsene er det beskrevet at menn, når de er deprimerte, oftere blir mer irritable og aggressive samt tyr oftere til bruk av ulike rusmidler.

– De kan ofte også ved depresjon flykte inn i arbeidet. Arbeidsnarkomani for å slippe å kjenne på ulike vonde følelser er ikke uvanlig hos deprimerte menn, sier Røssberg.

– Det er også slik at flere har stilt spørsmålstegn ved om kriteriene for det å ha en depressiv lidelse er mer tilpasset kvinner enn menn. En del studier som tar mer hensyn til hvordan menn kan rammes av depresjon finner at det ikke er så store forskjeller i hyppighet, men her trenger vi mer kunnskap, legger han til.

Les også: Sjekk om du er deprimert

«Ta det som en mann»

– Det er helt klart at menn ofte ikke ser på symptomene på depresjon som noe de skal trenge hjelp med å takle, forklarer Røssberg.

Han mener det er litt den tradisjonelle mannsrollen som her spiller inn.

– Det er definitivt lettere for en mann og fortsatt få en sykemelding for en fysisk plage som magevondt eller hodepine, enn for en psykisk lidelse.

Tankene de har er ofte at dette må jeg jo mestre selv bare jeg gjør det og det. Det er nok en mye mer vanlig oppfatning at menn skal takle dette alene heller enn å søke profesjonell hjelp.

– Det er dessverre slik at den «stereotypiske mannen» fortsatt ser på det å være trist, nedfor og deprimert som noe svakt noe man ikke skal fortelle andre om. De skal i alle fall ikke søke hjelp for bare det å ha triste tanker, sier psykiateren.

– Så er det slik at det er vanskelig å komme ut av dette alene, og det ender ofte med at mannen ligger på sofaen og grubler og grubler og prøver å finne løsningen. Det å gruble hjelper ikke på de depressive plagene. Grubling er mer som kvikksand som bare bidrar til å gjøre personen mer deprimert, legger han til.

For noen som opplever en reell depresjon er det i følge Sotkajærvi vanskelig å ikke oppleve symptomene som noe grunnleggende annerledes enn vanlig tristhet, med mindre man er svært motivert til å benekte hva det er man faktisk føler.

– Dessverre tror jeg også at det å «ta det som en mann» er en svært sterk kulturbasert motivator for akkurat det. Dette fører igjen til at smerten gjerne kommer til uttrykk på destruktive og lite hensiktsmessige måter, sier psykologspesialisten.

Les også: Dette er tegnene som viser at en person er deprimert

Prognosene er gode

Røssberg etterlyser flere holdningskampanjer som også treffer menn.

– Det må informeres gang på gang at dette ikke dreier seg om svakhet, og at det ikke er tegn på svakhet å søke hjelp for en depresjon. Det er så viktig å få frem at det er en alvorlig lidelse som man ofte trenger profesjonell hjelp til å komme seg ut av, samt forebygge nye episoder.

– Nedstemthet

– Tristhet

– Negative tanker om seg selv, andre og fremtiden

– Håpløshetsfølelse

– Konsentrasjonsproblemer

– Søvn og spiseforstyrrelser

– Manglende glede over aktiviteter som før ga glede

– Det sosiale forandres ved at den som er deprimert ofte vil være mindre snakkesalig, holde seg mer for seg selv og ofte også være mer irritabel.

– En depressiv lidelse rammer også ofte konsentrasjonen, så det å lese bøker og aviser eller se en hel film kan føles vanskelig.

– Lite energi

– Det kan også være tanker om å ta sitt eget liv

Kilde: Tommy Sotkajærvi, psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologii og Jan Ivar Røssberg, psykiater og professor ved Universitetet i Oslo

Se mer

Han får støtte av Sotkajærvi.

– På samme måte som glede delt blir dobbelt glede, så er det sånn at smerte delt blir minsket. Om man er deprimert, eller om man opplever en vanskelig periode i livet, så er det tyngre om man gjør det alene.

– En depresjon er som en slitasjeskade; den er kulmineringen av en rekke belastninger og utvikler seg over tid. Jo tidligere man tar grep i utviklingen jo bedre. Mange utsetter grep til de er langt ute i mørket.

Det å komme sent til behandling gjør ofte at det tar lengre tid å komme seg ut av depresjonen. Ofte kan man da trenge mer og omfattende behandling.

– Depresjon er en psykisk lidelse som kan ramme i alle aldre.

– Ofte er symptomene litt forskjellige i de ulike aldersgrupper. Gjennomsnittlig alder for å rammes av en depressiv lidelse er ca. 30 år.

– Det å få en depressiv diagnose er dobbelt så vanlig blant kvinner som blant menn.

– Man regner med at ca. 20% av alle kvinner vil tilfredsstille kriteriene for å få en depressiv lidelse i løpet av livet. For menn regner man med at ca. 10% rammes.

– Depresjon er en av de største årsakene til at menn tar livet sitt. Omtrent halvparten av disse har ikke oppsøkt hjelp for sin depresjon.

Kilde: Jan Ivar Røssberg, psykiater og professor ved Universitetet i Oslo

Se mer

– Prognosene ved depressive lidelser er veldig god. Det som er viktig, og som vi vet, er at har du først hatt en episode så er det relativt vanlig å få tilbakefall. Gjennom samtaleterapien må man derfor prøve å forebygge nye episoder.

– Det er derfor viktig at pasieneten selv vet om varseltegnene på om en ny episode er i anmarsj, og at de lærer ulike strategier for å forebygge og mestre dette, forteller Røssberg.

12 råd dersom du er deprimert

– Å være sterk er ikke å benekte svakhet, men å adressere dine egne problemer.

– Husk at det er veldig vanlig å ha en depresjon i løpet av livet. Det er ikke noe en skal skamme seg over. De å slite med depressive symptomer er verken flaut eller skamfullt.

– Få mest mulig informasjon om hva depresjon er, og hva som er best mulig behandling.

– Rusmidler eller andre ting som demper nedstemtheten midlertidig kan være med på å opprettholde depresjonen.

– Husk at ensomhet er næring til depresjon. Søk selskap med andre mennesker, selv om det kan føles meningsløst eller slitsomt.

– Vær aktiv. Spesielt med aktiviteter som før ga glede. Den gleden over aktivitetene vil komme tilbake når depresjonen letter.

– Søk profesjonell hjelp, og involver dine nærmeste i din egen prosess i samråd med din hjelper.

– Det tar tid å skape språket som man trenger for å beskrive det som foregår på innsiden. Gi deg selv tid, og få hjelp til å sette ord på og sortere.

– Prioriter arbeidet med din egen depresjon fremfor andre ting som strengt tatt kan vente.

– Hvis du er pappa: Få hjelp til å informere barna dine om det du går gjennom. Helsetjenestene er pliktet til å gi alderstilpasset informasjon og involvering til barn som er pårørende.

– Depresjon er en potensielt dødelig lidelse. Dersom du går med tanker om å ta ditt eget liv, er det viktig at du forteller det til noen som kan hjelpe deg.

– Ha tro og håp på at det bedrer seg. Det gjør det.

Tommy Sotkajærvi, psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi

Les også: 8 tegn som viser depresjon hos barn

Denne saken ble første gang publisert 18/02 2020.

Les også