SympTomer på depresjon

Tegnene som viser at en person er deprimert

Her er de mest fremtredende symptomene på depresjon

DEPRESJON OG SYMPTOMER: Nedstemthet er et av tegnene på depresjon
DEPRESJON OG SYMPTOMER: Nedstemthet er et av tegnene på depresjon Foto: Getty Images
Publisert Oppdatert

– Det er viktig å kunne kjenne igjen symptomene på depresjon, og har man har hatt symptomer i minimum to uker, er det trolig at man har en depresjon, sier psykolog Ingrid M. Høisen.

De mest fremtredende symptomene er lavere stemningsleie, lite overskudd, lite interesse og glede i hverdagen, overdreven negativ tenkning, søvnvansker og liten matlyst eller trøstespising.

Det er normalt å være trist av og til, men depresjon er mer enn å føle seg ulykkelig. Alvorlig deprimerte opplever ofte at de ikke er i stand til å takle hverdagen.

Depresjon symptomer

Dette er hovedsymptomene på depresjon i følge Helsebiblioteket:

Depresjon og depressive lidelser forekommer ofte:

  • Ca. 10% vil kunne få en depresjon hvert år.
  • I løpet av livet vil kanskje så mange som hver 6. person utvikle en depressiv lidelse.
  • Er blant de lidelsene vi kjenner som den hyppigste årsaken til funksjonssvikt og for tidlig død.
  • Depresjon rammer kvinner 1,5 ganger hyppigere enn menn
  • Snittalder på den som rammes er 30 år, men kan ramme i alle aldersgrupper.
  • Gir også kroppslige symptomer.

Kilde: Jan Ivar Røssberg, psykiater ved Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

1) Tristhet mesteparten av tiden.
2) Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker.

Er du deprimert, har du et av disse hovedsymptomene pluss flere av disse plagene flere av disse plagene hver dag de siste to ukene:

1) Synlige, ytre tegn på tristhet
2) Veldig rastløs eller at alt går sakte
3) Indre uro/angst.
4) Søvnvansker: Du sover for mye eller for lite
5) Manglende matlyst eller økt appetitt
6) Konsentrasjonsvansker
7) Initiativløshet eller rastløshet
8) Nedsatt evne til å oppleve følelser/nedsatt livsglede og interesse
9) Dårlig selvfølelse/pessimistiske tanker
10) Selvmordstanker

I tillegg kan du ha nedsatt seksuell lyst og økt irritasjon. De negative følelsene bør vare mesteparten av dagen - og de bør vare de fleste av dagene i to uker før de kan klassifiseres som sykelige.

Vanskelig for menn

– Noen tror, selv leger og psykologer, at depresjon er en enkelt lidelse. Det er det ikke, sier Jan Ivar Røssberg, psykiater ved Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

– Det er som feber, som har mange årsaker, og slik er det også med depresjon. Det er ingen homogen lidelse. Den kan ha mange uttrykksformer, det kan være helt ulike årsaker til den og avhengig av dette må man tilpasse behandlingen til den enkelte, forklarer han.

– Det er viktig at legene også spør om humøret, interesser og energinivået. Det er ikke alltid like lett, spesielt for menn, å fortelle om triste følelser og tanker på det første møtet hos fastlegen.

Noen har en medfødt sårbarhet

For å utvikle en depressiv lidelse er det ofte en biologisk sårbarhet som ligger til grunn. Dette antar man skyldes arv og gener. Det er imidlertid ikke så stor arvelighet ved vanlige depressive lidelser som det er ved de mer alvorlige psykiske lidelsene, som for eksempel manisk depressive lidelser.

– De som har denne medfødte sårbarheten vil være mer utsatte for å utvikle en depressiv lidelse enn andre, sier Røssberg.

Jan Ivar Røssberg
Jan Ivar Røssberg

I tillegg er det i følge psykiateren en rekke miljøfaktorer som kan bidra til at en depresjon utvikler seg. Det å ha opplevd voldelige hendelser i barndommen, tap av nære personer, skilsmisse, arbeidsløshet eller andre store belastende livshendelser kan utløse en depressiv lidelse.

– Ofte kan det være tap av sosial anseelse som utløser den depressive episoden. Andre ganger finner man ingen klar årsak til hvorfor personen har utviklet en depressiv lidelse, forteller Røssberg.

Les også: Da Jannicke begynte å komme for sent på jobb, skjønte de at noe var galt

Dette endrer seg

Det klassiske er at humøret blir preget av tristhet og håpløshet. Den som er deprimert kan miste interessen for ting som tidligere ga glede og merke at energinivået blir mindre. Ofte utvikles også endringer i både søvnmønster og matlyst.

– De kan fortelle om mer pessimistiske tanker, mer grubling over ting som har skjedd tidligere i livet samt bekymringer for fremtiden. Ofte kan det gå så langt at de ikke ser noen grunn til å leve, forteller Røssberg, og legger til:

– En irritabilitet, indre uro og rastløshet kan også kjennetegne en depressiv lidelse. Ofte blir de mer passive, føler seg utilstrekkelige og forteller om en lav selvfølelse.

Ivar W. Goksøyr
Ivar W. Goksøyr Foto: Psykologvirke

Han får støtte av Ivar W. Goksøyr, psykologspesialist hos Psykologvirke i Oslo.

– En klassisk effekt av en depressiv tilstand er følelsesmessig avflatning. De fleste er klar over at gode følelser forsvinner, men det er mindre tydelig for folk flest, også mange fagfolk, at depressive reaksjoner også kan holde andre smertefulle, angstprovoserende og skyldbefengte følelser på avstand.

– Det er derfor depresjon kan sees som psykologisk forsvar. En folkelig talemåte er at depresjonen kom fordi «det ble for mye» . Noen ganger er triggerne bevisste, men ofte er triggerne ubevisste, sier Goksøyr.

Les også: Dette vil du virkelig ikke oppleve mens du sover

– Lettere å bli sykmeldt for hodepine

Ulike typer depresjon:

  • Depresjoner hvor de fleste føler seg bedre etter en begrenset periode (ca. 4-6 måneder) kalles mild, moderat eller alvorlig depressiv episode. Når personen har enten mild eller moderat depressiv episode, kjenner personen bl.a. lavere stemningsleie, lite overskudd og glede i hverdagen. Har personen en alvorlig depresjon har personen disse symptomene, men kjenner dem sterkere, og plagene er så omfattende at de hindrer personen i å gjennomføre dagligdagse gjøremål.
  • Tilbakevendende depressiv lidelse er gjentatte episoder med depresjoner, enten mild, moderat eller alvorlig episode.
  • Dystymi er en form for depresjon som har lengre varighet enn en depressiv episode, men er mindre intens samtidig som personen kan ha det over flere år. Personen føler seg ofte trett og deprimert, og det meste oppleves slitsomt og lite lystbetont.
  • Bipolar lidelse, også kalt manisk depressiv lidelse, kjennetegnes av svingninger mellom sterkt nedstemthet og oppstemthet. Man har tunge perioder preget av energimangel og motløshet, eller så er man i hundre, intens og overaktiv.

Kilde: Psykolog Ingrid M. Høisen

Røssberg påpeker at det for mange vil være slik at man ikke tenker over at man er deprimert. Mange kan nok tenke at dette er normalt, at det dreier seg om stress og vil gå over bare man tar seg sammen. På den måten er det lett å mistolke symptomene.

– Det er viktig at man vet at det er normalt av og til å føle seg ulykkelig, men depresjon er noe mer enn det, og det er derfor så viktig at folk flest har kjennskap til dette og kan gjenkjenne faresignalene, forteller psykiateren.

Har du følt på tristhet, lite interesse for ting som før ga deg glede og opplever å ha mindre energi enn tidligere? Går dette ut over den daglige funksjonen og samspillet med andre mennesker?

– Har man utviklet en depressiv lidelse dreier det seg ikke bare om stress lenger, og det er ofte ikke mulig bare å ta seg sammen. Da trengs det ofte en utenforstående som man har tillit til og som man kan snakke med, for å få ting på plass igjen, påpeker han.

I følge psykiateren er det ofte fortsatt slik at det er knyttet en del stigma til det å være deprimert og ha en psykisk lidelse. Ikke bare fra samfunnet, men også i stor grad fra en selv.

– Jeg er svak fordi jeg er deprimert er ikke en uvanlig uttalelse fra mennesker som sliter med en depressiv lidelse. Det er da så viktig å være klar over at dette ikke har noe med svakhet å gjøre, forteller Røssberg.

– Det er nok dessverre slik at det er lettere å bli sykmeldt for hodepine enn for depresjon også i dag, og slik burde det ikke være.

Hovedkjennetegn på depresjon

Nedstemthet: Et hovedkjennetegn på depresjon er et deprimert humør ute av proporsjoner til enhver sak. Det er ikke en spesifikk årsak til at du har et såkalt «deprimert humør» – du bare har det. Et gjennomgående symptom er mangel på interesse for alt i livet – anhedoni. Dette er at du ikke er kapabel til å føle glede av ting du vanligvis får glede av, ofte en følelse av tomhet, sier psykolog Ann Cathrin Andersen.

Du mister lysten til å gjøre noe som helst: Sosial omgang frister ikke, du får ikke glede av en god film, trening, sex, hobbyer – alt mister mening. Det skjer en endring i appetitt, søvnmønster og aktivitetsnivå. Noen mister appetitten, mens andre spiser hele tiden – noen sover hele dagen, andre opplever dårlig søvn (typisk her er å våkne midt på natten uten å få sove igjen).

Alt går tregere: Atferdsmessig og fysisk blir du «slowed down» – en tilstand som kalles «psykomotorisk hemning»; de går tregere, gestikulerer saktere, snakker saktere og lavere, og reagerer tregere.

Mangel på energi: Du føler mangel på energi, og kronisk utmattethet. En minoritet av deprimerte opplever det motsatte – de føler seg fysisk oppspilt, kan ikke sitte stille, beveger seg hele tiden og fikler med noe konstant.

Føler verdiløshet og skyld: Tankene er fylt med emner som verdiløshet, skyld, håpløs-het og til og med selvmord. De har problemer med å konsentrere seg og ta avgjørelser.

Gode råd

  • Prøv å si til deg selv at dette er en lidelse som vil gå over. Av og til tar det tid. Aksepter dette.
  • Bruk mye tid på egenomsorg. . Unngå å bruke tid på aktiviteter som ”stjeler” energi. Gi deg selv tid til å komme gjennom det.
  • Bruk tid på aktiviteter som tidligere ga glede. Gleden ved å gjøre det vil komme tilbake.
  • Ikke isoler deg. Oppretthold kontakten med andre mennesker.
  • Grubling alene hjemme på sofaen kan gjøre ting verre og bidra til at problemene virker enda mer uoverkommelige.
  • Søk hjelp og støtte så tidlig som mulig. Det hjelper å prate om det som er vanskelig, og søk støtte fra venner og andre nære personer. Prøv å være en god venn for deg selv.
  • Ikke gi opp. Situasjonen vil endre seg,

Kilde: Jan Ivar Røssberg, psykiater ved Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

TEST: Denne testen viser deg om du kan være deprimert

Ikke mist håpet

– Noen og enhver kan få noen depressive symptomer uten at det gir mening å snakke om at man er rammet av en behandlingstrengende sykdom. Når man er ”nedi dumpa” er det vanskelig å følge de gode rådene man kan finne ved et enkelt søk på google, sier Goksøyr.

– Om man virkelig har forsøkt å gjøre alle de ”riktige” tingene som å trene, ikke isolere seg, spise bra, ha god søvnhygiene, sjekke seg hos fastlegen, avbryte grubling, snakke med noen om det som plager deg, enten uten å klare det, eller uten at det har fungert, er det rasjonelt å søke profesjonell hjelp, råder han.

– Det finnes gode selvhjelpsbøker som kan være til nytte ved lettere og moderate depresjoner. Det samme gjelder selvhjelpsprogrammer på nettet. Andre vil ha glede av samtaleterapi, mens det i noen tilfeller kan være nyttig med medikamenter. Det avgjørende er at hjelpen tilpasses den enkelte, sier psykiateren.

Forskning viser at trening bidrar til å kurere lette depresjoner.

– Utfordringen er å begynne å trene, sier Arnstein Mykletun, professor ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Han har ledet en norsk-britisk studie omkring fysisk trening og depresjon. Et av kjennetegnene på milde depresjoner er at man blir apatisk og tiltaksløs. Det er derfor vanskelig for deprimerte å være fysisk aktive, selv om dette har en tydelig kurativ effekt på depresjon.

– Men venner og familie kan hjelpe her rett og slett ved å invitere den som sliter på en liten spasertur med jevne mellomrom, sier Mykletun.

Les også: Kjenner du noen som snorker? Dette kan hjelpe

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning