SympTomer på depresjon

Faretegnene som viser at du kan være deprimert

Her er de mest fremtredende symptomene på depresjon

DEPRESJON SYMPTOMER: Her kan du lese om symptomer og kjennetegn på depresjon. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock
DEPRESJON SYMPTOMER: Her kan du lese om symptomer og kjennetegn på depresjon. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock
Publisert Oppdatert

- Det er viktig å kunne kjenne igjen symptomene på depresjon, og har man har hatt disse symptomene i minimum to uker, er det trolig at man har en det, sier psykolog Ingrid M. Høisen.

De mest fremtredende symptomene er lavere stemningsleie, lite overskudd, interesse og glede i hverdagen, overdreven negativ tenkning, søvnvansker og liten matlyst eller trøstespising.

Det er normalt å være trist av og til, men depresjon er mer enn å føle seg ulykkelig. Alvorlig deprimerte opplever ofte at de ikke er i stand til å takle hverdagen.

Denne testen viser deg om du kan være deprimert

Depresjon symptomer

I følge det offentlig finansiere nettstedet Helsebiblioteket er dette hovedsymptomene:

Ulike typer depresjon

  • Depresjoner hvor de fleste føler seg bedre etter en begrenset periode (ca. 4-6 måneder) kalles mild, moderat eller alvorlig depressiv episode. Når personen har enten mild eller moderat depressiv episode, kjenner personen bl.a. lavere stemningsleie, lite overskudd og glede i hverdagen. Har personen en alvorlig depresjon har personen disse symptomene, men kjenner dem sterkere, og plagene er så omfattende at de hindrer personen i å gjennomføre dagligdagse gjøremål.
  • Tilbakevendende depressiv lidelse kalles det dersom man har gjentatte episoder med depresjoner, enten mild, moderat eller alvorlig episode.
  • Dystymi er en form for depresjon som har lengre varighet enn en depressiv episode, men er mindre intens samtidig som personen kan ha det over flere år. Personen føler seg ofte trett og deprimert, og det meste oppleves slitsomt og lite lystbetont.
  • Bipolar lidelse, også kalt manisk depressiv lidelse, kjennetegnes av svingninger mellom sterkt nedstemthet og oppstemthet. Man har tunge perioder preget av energimangel og motløshet, eller så er man i hundre, intens og overaktiv.

Kilde: Psykolog Ingrid M. Høisen

1) Tristhet mesteparten av tiden.
2) Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker.

Er du deprimert, har du et av disse hovedsymptomene pluss flere av disse plagene flere av disse plagene hver dag de siste to ukene:

1) Synlige, ytre tegn på tristhet
2) Veldig rastløs eller at alt går sakte
3) Indre uro/angst.
4) Søvnvansker: Du sover for mye eller for lite
5) Manglende matlyst eller økt appetitt
6) Konsentrasjonsvansker
7) Initiativløshet eller rastløshet
8) Nedsatt evne til å oppleve følelser/nedsatt livsglede og interesse
9) Dårlig selvfølelse/pessimistiske tanker
10) Selvmordstanker

I tillegg kan du ha nedsatt seksuell lyst og økt irritasjon.

De negative følelsene bør vare mesteparten av dagen - og de bør vare de fleste av dagene i to uker før de kan klassifiseres som sykelige.

Psykolog Ann Cathrin Andersen lister opp dette som typiske symptomer.

Nedstemthet
Et hovedkjennetegn på depresjon er et deprimert humør ute av proporsjoner til enhver sak. Det er ikke en spesifikk årsak til at du har et såkalt «deprimert humør» – du bare har det. Et gjennomgående symptom er mangel på interesse for alt i livet – anhedoni. Dette er at du ikke er kapabel til å føle glede av ting du vanligvis får glede av, ofte en følelse av tomhet.

Du mister lysten til å gjøre noe som helst
Sosial omgang frister ikke, du får ikke glede av en god film, trening, sex, hobbyer – alt mister mening. Det skjer en endring i appetitt, søvnmønster og aktivitetsnivå. Noen mister appetitten, mens andre spiser hele tiden – noen sover hele dagen, andre opplever dårlig søvn (typisk her er å våkne midt på natten uten å få sove igjen).

Alt går tregere
Atferdsmessig og fysisk blir du «slowed down» – en tilstand som kalles «psykomotorisk hemning»; de går tregere, gestikulerer saktere, snakker saktere og lavere, og reagerer tregere.

Mangel på energi
Du føler mangel på energi, og kronisk utmattethet. En minoritet av deprimerte opplever det motsatte – de føler seg fysisk oppspilt, kan ikke sitte stille, beveger seg hele tiden og fikler med noe konstant.

Føler verdiløshet og skyld
Tankene er fylt med emner som verdiløshet, skyld, håpløs-het og til og med selvmord. De har problemer med å konsentrere seg og ta avgjørelser.

Hvor lenge har du hatt symptomene?

- I tillegg til at visse kriterier skal oppfylles, går det et viktig skille ved tid. Et grunnleggende spørsmål er om man har opplevd symptomene i 14 dager. Det kan være et tegn og bør forfølges videre, sier psykolog Tom Henning Øvrebø.

Det er vanlig å si at man er deprimert, uten at man reelt oppfyller symptomene.

I noen tilfeller vil det ikke være snakk om depresjon, men vanlig tristhet, eller sorg som kan gå over i kompleks sorg og i noen tilfeller også depresjon. For en periode kan etterlatte være mer utsatt for depresjon.

Les også: Gode råd mot angst

Normale reaksjoner bør ikke sykeliggjøres

- Mange kan ha godt av bare å få sjekket det ut, ryddet opp og få høre at dette er helt normale reaksjoner som ikke bør sykeliggjøres, sier Øvrebø.

Han er opptatt av å få frem at også folkeopplysning om helt normale reaksjoner er viktig.

Om symptomene har vart i to uker eller mer, skal du uansett ta situasjonen på alvor - snakke med en du har tillit til eller søke profesjonell hjelp for å sortere i tanker og følelser for å finne ut av hva som må til for å kunne endre på situasjonen, og få det bra igjen.

- Skillet er viktig å sette hvis man opplever at man har hatt et negativt tankemønster om seg selv og omverdenen, som vender tilbake dag etter dag og gjør at ting føles tyngre i hverdagen, sier Høisen.

Årsaker til depresjon

Det er ulike typer depresjon og forskjellige årsaker til hvorfor man kan bli deprimert.

Det kan være situasjonsbetingede faktorer, tidligere livsbelastninger, biologisk sårbarhet, at man er arvelig belastet, eller at man har en personlighet som gjør at man har høyere risiko for å utvikle det fordi man har en måte å føle, tenke og handle på som gjør en mer sårbar i møte med livsbelastninger.

- Det er viktig å vite at dette ofte er en naturlig reaksjon på belastninger vi møter i hverdagen, og kroppens måte å fortelle oss at vi ikke har det bra på, sier Høisen.

Mange pasienter kan være deprimert og bli veldig overrasket over dette, men når man går igjennom hvordan den siste tiden har vært eller tidligere erfaringer, er det som regel noe som har skjedd som utløser det.

- Det er viktig at man ikke bare ser på symptomene, men på helheten. Hva har skjedd i livet? Helheten er viktig, sier Øvrebø

Han forteller at dette er vesentlig kartlegging før man eventuelt starter behandling.

Les også: Sjekk om du har sosial angst

Grader av depresjon

Det er også mange som ikke tenker på at det er det de går gjennom der og da. De tenker kanskje på perioden som krevende og vanskelig, og satser på at det vil gå over ved å gjøre ting man pleier.

- Her vil det alltid spille en rolle om den er mild, moderat eller alvorlig, sier Høisen.

Er den mild eller moderat er du ofte i stand til å gjøre de samme tingene som før selv om det kjennes tyngre; trene, være sosial og lignende.

Det er med på å forebygge at den ikke utvikler seg, og bidrar til depresjonssymptomene sakte forsvinner.

- Det er viktig å se på funksjonsnivået, hvordan man fungerer i hverdagen, i tillegg til tanker og følelser, sier Øvrebø.

Han påpeker at med så mange som lider av depresjoner, er det desto viktigere å se på kompetanse, ferdigheter og funksjonsnivå da mange vil si til seg selv at «jeg har det jo egentlig greit, men…"

Depresjon behandling

- Dagens fastleger er gode samtalepartnere. Det er ikke alltid det er nødvendig å bli henvist til psykolog i første omgang, sier Nils Håvard Dahl, psykiater ved psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger.

De fleste av oss går ikke rundt med udiagnostiserte depresjoner, men litt for mange gjør det likevel.

- Noen ganger er det åpenbart at man er syk, andre ganger befinner du deg i grenselandet. Da kan det være godt å snakke med en person som ser tingene utenifra og som kan vurdere deg objektivt. Det kan være første skritt på veien mot et bedre liv, mener han.

Det burde heller ikke være noe flaut å ta denne legesamtalen. I løpet av livet er det mellom 20 og 30 prosent av oss som får depresjon og trenger faglig hjelp.

- Jo tidligere du kommer til lege, jo bedre. Hvis det er snakk om en lett depresjon som har oppstått for første gang, er det også enklere å behandle. Da kan det kanskje være nok med denne ene rekken med samtaler. Ofte kan et dytt i riktig retning være avgjørende.

Taes den i startfasen er det mye du kan gjøre for å hjelpe deg selv.

- Er ikke samtalen med fastlegen nok, kan psykolog /psykiater bli neste skritt. Og hjelper det heller ikke med psykoterapi, kan man vurdere antidepressive medisiner, sier Dahl.

Mosjon har en kurerende effekt på depresjon

Forskning viser også at trening bidrar til å kurere lette depresjoner.

- Utfordringen er å begynne å trene, sier Arnstein Mykletun, professor ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Han har ledet en norsk - britisk studie omkring fysisk trening og depresjon. Et av kjennetegnene på milde depresjoner er at man blir apatisk og tiltaksløs.

Det er derfor vanskelig for deprimerte å være psykisk aktive, selv om dette har en tydelig kurativ effekt på depresjon.

Men venner og familie kan hjelpe her rett og slett ved å invitere den som sliter på en liten spasertur med jevne mellomrom, sier Mykletun.

Jo mer fysiske aktive folk er på fritiden, desto mindre sjanse er det for at de er deprimerte. Inaktive hadde nesten dobbelt så stor sjanse for å bli deprimerte som de som beveger seg mye, sier han.

Intensitet er ikke avgjørende her. Man får gevinsten selv ved lett fysisk aktivitet.

Er du utrent, vil du ha like stort utbytte av å bevege deg som en som er godt trent. En tur rundt kvartalet kan faktisk være nok til å lette sinnsstemningen litt.

En gjennomgang av forskningslitteraturen har vist at fysisk aktivitet er like kurativt som antidepressiva, I enkelte tilfeller kan mosjon ha like god effekt som antidepressiva, sier Mykletun.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen