=

NED I VEKT: Her er eksempler på lavkarbo-mat: Kylling, fisk, egg, ost og skinke. © Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Cathrine Borchsenius

Cathrine Borchsenius © Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto

=

Professor Rune Blomhoff har ledet arbeidsgruppen som har laget de nye nasjonale kostrådene. © FOTO: Bjørg Engdahl

Menneskene bak de nye rådene

Høsten 2006 nedsatte Nasjonalt råd for ernæring en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å oppdatere det faglige grunnlaget for de gjeldende nasjonale kostrådene. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer:

  • Professor Rune Blomhoff (leder), Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.
  • Professor Lene Frost Andersen, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.
  • Professor Per Ole Iversen, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo og Medisinsk Divisjon, Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
  • Seniorrådgiver, dr. phil Lars Johansson (sekretær), Avdeling nasjonalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet.
  • Klinikkleder/Professor Sigbjørn Smeland, Kreft- og kirurgiklinikken, Oslo universitetssykehus og Avdeling for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Kilde: Helsedirektoratet

Myndighetene kom mandag med nye kostråd, og sier ja til lavkarbo-dietten.

- I en begrenset periode kan det være gunstig å kombinere fysisk aktivitet med begrenset inntak av fett eller karbohydrater for å få ned energiinntaket, sier Rune Blomhoff, leder av arbeidsgruppen for nye nasjonale kostråd.

Del

Inn i varmen

Lavkarbo er altså tatt inn i varmen og sidestilles med dietter som tar sikte på å begrense innholdet av mettet fett i kostholdet vårt.

Dette kom frem på en pressekonferanse hos Helsedirektoratet.

- Mange gode, vitenskapelige studier ligger til grunn for at vi kan uttale oss på denne måten, sier Blomhoff, som presiserer at et lavkarbokosthold ikke er gunstig i lengden.

Ett av de nye kostrådene som tar sikte på å begrense karbohydratinntaket er å bytte ut pasta og polert ris som har høy glykemisk indeks (GI), med grønnsaker som har lavere GI.

Lavkarbo-kosthold innebærer at andelen karbohydrater i kosten reduseres til fordel for økt inntak av proteiner og/eller fett, ifølge wikipedia.no.

Det vil si at du spiser lite eller ingenting av raske karbohydrater som først og fremst finnes i sukker og snop, i brød, poteter, ris og pasta.

Glad for karbohydratene

Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius er positiv til myndighetenes nye kostråd.

Særlig glad er hun for at karbohydrater nevnes i sammenheng med vektreduksjon.

-Tidligere var det ensidig fokus på å redusere fettinntaket for å gå ned i vekt. Ernæringsmyndighetene åpner nå for at det finnes ny forskning, og de viser blant annet til studier som tyder på at moderat økning av protein og en reduksjon av raske karbohydrater kan være gunstig for vektreduksjon, sier hun.

- Færre raske karbohydrater og økt fokus på proteinholdig mat er råd jeg har gitt mine overvektspasienter i mange år, sier Borchsenius, som driver nettsiden Bramat.no

Hun mener de nye kostrådene er et skritt nærmere det dr. Fedon Lindberg har påpekt i mange år, men mener at hans behandlingsråd må ses i lys av at han jobber med syke overvektige. Det samme understreker Blomhoff:

- Mange vil oppfatte de nye rådene som en tilnærming til Fedon. For oss er det ikke viktig hvem som sier hva eller hvem som har rett, men at det fins god nok dokumentasjon for de rådene vi gir. Mens andre gir råd til folk som er syke, skal vi gi generelle kostråd til folk, sier Blomhoff.

Her er Fedons slankemeny.

Magre meieriprodukter

Myndighetene anbefaler oss å spise magre meieriprodukter hver dag.

- Kalsiuminnholdet i magre meieriprodukter er like høyt som i mer fettrike produkter. Derfor taper du ikke noe ved å velge magert, sier Ida Berg Hauge, daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Melk.no.

Poteten er ute

De nye kostrådene er hovedsakelig rettet mot forebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne personer i Norge, og tar ikke sikte på å slanke befolkningen.

Helsedirektoratets nye kostråd innebærer at poteten er tatt ut av "fem om dagen"-anbefalingen.

- Vi har ikke god nok dokumentasjon for at poteten har betydning for kroniske sykdommer, sier Blomhoff.

Fysisk aktivitet er også inkludert i kostrådene, fordi graden av fysisk aktivitet påvirker energibalansen og kroppsvekten. Disse er utarbeidet i samsvar med Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.

Dette er de nye kostrådene:

  1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
  2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
  3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  4. Spis minst fire porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
  5. Spis fisk tilsvarende to-tre middagsporsjoner i uken.
  6. Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
  7. Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
  8. Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.
  9. Vann anbefales som drikke.
  10. Begrens inntaket av tilsatt sukker.
  11. Begrens inntaket av salt.
  12. Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen.
  13. Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!