Den store slankebløffen

Hold deg ung med vin

Den nyeste trenden på skjønnhetsmarkedet er å bruke vin til å forebygge aldring.

For noen år siden gikk det et sjokk gjennom slankepillemarkedet - det nye produktet CLA var kommet. Denne fettsyren skulle kunne omdanne fett til muskler - uten endringer i kost eller livsstil.

Med godt dokumentert effekt på rotter gikk salget rett til værs. Men hvorfor var helsemyndighetene så reserverte til dette produktet?

CLA - et transfett

CLA står for konjugert linolsyre, og er flere ulike fettsyrer med to "knekker", og burde sånn sett tilhørt gruppen med flerumettet fett. Men CLA er en transfettsyre, en flerumettet fettsyre som har en spesiell form på knekkene sine.

Denne formen gjør at kroppen ikke gjenkjenner CLA som mykt, umettet fett, men som et hardt, mettet fett.

Dermed har CLA de samme negative helseeffektene som mettet fett, noe som henger sammen med at det øker nivået av det uheldige LDL-kolesterolet.

Fete fakta

Fett kommer i mange typer, fra det mykeste myke, som oljer og flytende margarin - til det hardeste harde, slik som meierismør og kokosfett. Hvor mykt eller hardt fettet er, skyldes den kjemiske oppbygningen av fettsyrene i fettet.

Fett ser ut som en E, med en ryggrad av glyserol og tre armer - fettsyrer - som kan være helt rette eller ha én eller flere knekker.

Rette fettsyrer kalles mettet fett og er kolesteroløkende og dermed ugunstig for hjertehelsen. Denne typen fett finner vi mye av i fete kjøttvarer og i helfete meieriprodukter.

Flerumettet fett

Fettsyrer med én knekk kalles énumettet fett, og påvirker ikke kolesterolet. Oliven og avokado er rike på denne typen fett.

Den siste typen fett, med flere knekker, kalles flerumettet fett og er kolesterolsenkende. I denne gruppen finner vi også de essensielle fettsyrene omega-3 og omega-6, som vi er avhengige av å få tilført fra kosten.

Vi finner flerumettet fett i nøtter, frø, de fleste planteoljer, i fet fisk og tran, samt i myke plantemargariner.

Les også:

Slankeråd fra Lise

Dietten virker så lenge du fortsetter på den

Se hva alkohol gjør med vekta

Immunsvekkende

Transfett ser også ut til å spille en direkte rolle i ulike betennelsesreaksjoner i kroppen, blant annet i cellene som ligger langs blodårene. Irriterte vegger i blodårene betyr høyere risiko for hjertesykdom, noe som kan forklare hvorfor transfett ser ut til å ha en mer skadelig virkning på hjerte- og karsykdommer enn hva kolesteroløkningen alene skulle tilsi.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Transfettsyrer påvirker også immunsystemet, noe som kan bety forverring av revmatiske lidelser og autoimmune sykdommer. Og forskning viser også at et for høyt inntak av transfett over tid øker risikoen for en rekke kreftsykdommer.

CLA fra kosten

Transfettsyrer dannes naturlig i vommen hos drøvtyggere. Derfor inneholder melkefett en del transfettsyrer, deriblant CLA.

Innholdet av CLA i norske melkeprodukter er 0,3 - 1,3 g/100 g melkefett - altså ikke per 100 g vare! Helfete meieriprodukter som smør, fløte, rømme og helfete oster inneholder dermed mer CLA per 100 g vare enn lette og magre varianter.

Transfettsyrer dannes også under visse former for herding av umettet fett, som for eksempel i margarinindustrien. Margarin var tidligere den største kilden til transfettsyrer i norsk kosthold, men nå fremstilles margarin slik at vi unngår transfettet. Derfor er melkefett og kjøttprodukter hovedkilden - også til naturlig CLA.

CLA som kosttilskudd

CLA lages i laboratoriet med utgangspunkt i en annen fettsyre, linolsyre. Det er hovedsakelig de laboratoriefremstilte CLA-fettsyrene som benyttes i vektstudier, og de ulike kosttilskuddene med CLA på markedet er basert på disse fabrikkerte forbindelsene.

Lovende forskning

Etter flere lovende dyrestudier ble det satt i gang en norsk studie på 60 overvektige eller fete personer. Deltagerne ble delt i fire grupper som enten fikk kapsler med CLA i tre forskjellige doser eller kapsler med olivenolje (kontrollgruppe).