Myndighetene advarer

Mattilsynet gikk for et par år siden ut og advarte visse grupper av befolkningen mot å bruke CLA. Gravide, ammende og mange overvektige bør rett og slett holde seg unna dette kosttilskuddet, mener myndighetene. Årsaken til advarselen er at Mattilsynets Vitenskapskomité for mattrygghet, VKM, kom med følgende uttalelser:

  • Hvis gravide tar CLA (konjugerte linolsyrer) som kosttilskudd, kan dette ha uheldige effekter både på barnets fødselsvekt og lengde.
  • Hos ammende mødre som bruker CLA-tilskudd, går fettinnholdet i morsmelken ned, noe som er uheldig for barnet.
  • Hvis du har høyt kolesterol eller diabetes type 2, bør du ikke bruke CLA.
  • Bruk av CLA kan spesielt være ugunstig for dem med insulinresistens. Dette gjelder svært mange overvektige - og de færreste vet om at de er insulinresistente

Melkefett

Transfettsyrer dannes naturlig i vommen hos drøvtyggere, og derfor inneholder melkefett en del transfettsyrer, deriblant CLA. Melk, sammen med kjøtt, er hovedkilden til CLA.

For noen år siden gikk det et sjokk gjennom slankepillemarkedet - det nye produktet CLA var kommet. Denne fettsyren skulle kunne omdanne fett til muskler - uten endringer i kost eller livsstil.

Med godt dokumentert effekt på rotter gikk salget rett til værs. Men hvorfor var helsemyndighetene så reserverte til dette produktet?

CLA - et transfett

CLA står for konjugert linolsyre, og er flere ulike fettsyrer med to "knekker", og burde sånn sett tilhørt gruppen med flerumettet fett. Men CLA er en transfettsyre, en flerumettet fettsyre som har en spesiell form på knekkene sine.

Denne formen gjør at kroppen ikke gjenkjenner CLA som mykt, umettet fett, men som et hardt, mettet fett.

Dermed har CLA de samme negative helseeffektene som mettet fett, noe som henger sammen med at det øker nivået av det uheldige LDL-kolesterolet.

Fete fakta

Fett kommer i mange typer, fra det mykeste myke, som oljer og flytende margarin - til det hardeste harde, slik som meierismør og kokosfett. Hvor mykt eller hardt fettet er, skyldes den kjemiske oppbygningen av fettsyrene i fettet.

Fett ser ut som en E, med en ryggrad av glyserol og tre armer - fettsyrer - som kan være helt rette eller ha én eller flere knekker.

Rette fettsyrer kalles mettet fett og er kolesteroløkende og dermed ugunstig for hjertehelsen. Denne typen fett finner vi mye av i fete kjøttvarer og i helfete meieriprodukter.

Flerumettet fett

Fettsyrer med én knekk kalles énumettet fett, og påvirker ikke kolesterolet. Oliven og avokado er rike på denne typen fett.

Den siste typen fett, med flere knekker, kalles flerumettet fett og er kolesterolsenkende. I denne gruppen finner vi også de essensielle fettsyrene omega-3 og omega-6, som vi er avhengige av å få tilført fra kosten.

Vi finner flerumettet fett i nøtter, frø, de fleste planteoljer, i fet fisk og tran, samt i myke plantemargariner.

Les også:

Slankeråd fra Lise

Dietten virker så lenge du fortsetter på den

Se hva alkohol gjør med vekta

Immunsvekkende

Transfett ser også ut til å spille en direkte rolle i ulike betennelsesreaksjoner i kroppen, blant annet i cellene som ligger langs blodårene. Irriterte vegger i blodårene betyr høyere risiko for hjertesykdom, noe som kan forklare hvorfor transfett ser ut til å ha en mer skadelig virkning på hjerte- og karsykdommer enn hva kolesteroløkningen alene skulle tilsi.

Transfettsyrer påvirker også immunsystemet, noe som kan bety forverring av revmatiske lidelser og autoimmune sykdommer. Og forskning viser også at et for høyt inntak av transfett over tid øker risikoen for en rekke kreftsykdommer.

CLA fra kosten

Transfettsyrer dannes naturlig i vommen hos drøvtyggere. Derfor inneholder melkefett en del transfettsyrer, deriblant CLA.

Innholdet av CLA i norske melkeprodukter er 0,3 - 1,3 g/100 g melkefett - altså ikke per 100 g vare! Helfete meieriprodukter som smør, fløte, rømme og helfete oster inneholder dermed mer CLA per 100 g vare enn lette og magre varianter.

Transfettsyrer dannes også under visse former for herding av umettet fett, som for eksempel i margarinindustrien. Margarin var tidligere den største kilden til transfettsyrer i norsk kosthold, men nå fremstilles margarin slik at vi unngår transfettet. Derfor er melkefett og kjøttprodukter hovedkilden - også til naturlig CLA.

ADVARER: Hvis gravide tar CLA (konjugerte linolsyrer) som kosttilskudd, kan dette ha uheldige effekter både på barnets fødselsvekt og lengde. © Foto: Crestock

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!