OM TESTEN

Klikk.no har formulert spørsmålene og svaralternativene i denne testen. Testen er ikke vitenskaplig.

Spørsmål er formulert ut fra spørsmål de som deltok i undersøkelsen har fått. Svaralternativene er basert på det respondentene har svart i undersøkelsen om en rekke ulike temaer, og er rangert etter poengsummen de oppnådde innenfor de fire forbrukertypene.

Undersøkelsen, som testen er basert på, er vitenskaplig utført av analysebyrådet Nielsen, for Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Opplysningskontoret for frukt og grønt, frukt.no, har undersøkt norske forbrukeres forhold til en sunn livsstil, med et særlig fokus på bruk av frukt og grønnsaker i hverdagen.

Del

Lenger ned på siden kan du teste deg selv!

Høy andel bevisste forbrukere

Undersøkelsen viser at 31 prosent av forbrukerne faller inn i gruppen for de som er bevisste.

Hovedrolleinnehaveren er en kvinne i førtiårene som er gift eller samboende. Hun har bra utdanning, og har vanligvis høyere inntekt enn utgift. Hun er et menneske som bor i en storby. Hvis hun har hjemmeboende barn, er de litt eldre enn barna i de andre gruppene.

Forbruksforsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), mener at nordmenn i det store og hele er bevisste forbrukere, som er opptatt av sunnhet.

- Vi har gjort undersøkelser hvor over halvparten av befolkningen svarer at de er meget opptatt sunnhet. Flere og flere er opptatt av mat og matlaging. Ferskhet og friskhet betyr mye, sier Bugge til Klikk.no.

Wok og induksjonsovn har ført til bedre matvaner i Norge

Mange kjenner tidsklemma

Nordmenn får fortsatt bare i seg 2,7 porsjoner frukt og grønt daglig, og mestrer de anbefalte 5-om dagen dårlig.

29 prosent av forbrukerne plasserer seg i gruppen for de som har dårlig tid, og kjenner tidsklemma stramme.

Her finner vi både menn og kvinner som er gift eller samboende. De har en utdanning som er fra kort til middels lang. Har de hjemmeboende barn, er det småbarn. Undersøkelsen avdekker at de som er i gruppa for de tidsklemte, er ganske gjennomsnittlige, og stikker seg ikke ut på noen måte i forhold til snittet for alle i undersøkelsen.

- Folk som er mye på farten har ikke mulighet til å gjøre gode valg. Pølsekiosker, hurtigmatkjeder og ferdigretter er stort sett det som har vært av tilbud til travle mennesker, sier Bugge.

Hun sier at de som er travle likevel ofte har et ønske om hjemmelaget mat, men at de havner midt mellom det og boks- og posemat.

- Da velger de enklere og kjappere løsninger, noe som salgssuksessene av ferdigmat viser, mener forbruksforsker Annechen Bugge.

Hun mener at det er typisk at de med høy utdanning synes det er gøy med nye matoppskrifter og å prøve ut nye ingredienser i maten.

Men det finnes også en annen suksesshistorie på det norske kjøkkenet de senere årene:

- Wok og induksjonsovn har ført til bedre matvaner, fordi det innbyr til raskere matlaging hjemme, sier Bugge.

Mange styres av vanene

En stor del av forbrukerne lar vanene styre hverdagen, og blir sjeldnere påvirket av priser.

22 prosent preges av at de følger samme spor som de alltid har gjort, viser undersøkelsen.

Et særtrekk er at det i denne gruppen er der de eldste forbrukerne befinner seg.

Over 75 prosent av dem som har svart på spørsmål som har avdekket at de er styrt av vaner, er over 30 år.

Hovedrolleinnehaveren er en mann som er gift eller samboende. Han har en middels lang utdannelse, har en husstandsinntekt over gjennomsnittet og ofte romslig økonomi. Han har hjemmeboende barn, gjerne barnehagebarn.

- Mange av disse tenker nok på hva ting koster, særlig de som eldre. Denne forbrukertypen er mer konservativ og tradisjonell, sier Bugge.

Unge menn er likegyldige forbrukere

18 prosent, av de som svarte i undersøkelsen, preges av likegyldighet i forhold til sin rolle som forbruker.

Det er i denne gruppen de yngste forbrukerne plasserer seg, hvor 56 prosent er over 30 år.

Her finner en også flest enslige uten barn. Hovedrolleinnehaveren i gruppen er gjerne en ung mann uten barn. Han har ofte utdanning på videregående skole eller tilsvarende nivå, og har en husstandsinntekt en del gjennomsnittet. Flere av dem har en litt strammere økonomi.

Forbruksforskeren er klinkende klar i beskrivelsen av en likegyldig forbruker:

- Her finner man dem som holder seg for ørene og zapper når det snakkes om sunnhet på TV, sier Bugge.

Helsebudskapet ikke når frem til de unge mennene, men det kan gjøres mye for å legge til rette for at de skal få sunnere matvaner enn sukret cola, hurtigmat og godteri, mener hun.

- Det handler om å legge til rette gjennom blant annet produktplassering i butikkene, sier Annechen Bugge.

Hun tror fortsatt at frukt og grønnsaker i noen sammenhenger fortsatt sees på som ekstragavant av mange, noe som ikke er nødvendig å bry seg med.

Test deg selv - hvilken forbrukertype er du?

Under kan du teste deg selv og finne ut om du er likegyldig, bevisst, styrt av tiden eller av vaner. Svar så ærlig du kan, og finn ut hvilken forbrukertype du er.

1. Vet du hva som må til for en sunn livsstil?

A) Det er jeg veldig godt klar over.

B) Jeg er ganske klar over det.

C) Er klar over det, men er ikke alltid bevisst.

D) Ikke spesielt opptatt av det.

2. Prøver du noen ganger nye typer frukt og grønt?

A) Det gjør jeg egentlig ganske ofte.

B) Det skjer, i blant, hvis jeg har tid.

C) Det hender, men ikke ofte.

D) Ukjent frukt og grønt er litt skummelt.

3. Hvor ofte handler du i butikken?

A) Minst 3 ganger i uken, av og til mer/mindre.

B) Ofte 4 ganger i uken, eller mer.

C) 3 til 4 ganger i uken, eller mer.

D) Gjerne mer enn 4 ganger i uken.

4. Hvor viktig er fysisk aktivitet for deg?

A) Det betyr mye å være fysisk aktiv.

B) Det er ganske viktig.

C) Det betyr ikke så mye.

D) Det betyr lite.

5. Hvor kravstor er du som forbruker?

A) Jeg er ganske kravstor.

B) Jeg har klare krav til kvalitet.

C) Jeg har jo noen krav.

D) Jeg er ikke spesielt kravstor.

6. Blir du påvirket av prisen på ting du kjøper?

A) Lar meg ikke påvirke veldig mye

B) Kan la meg påvirke av pris

C) Prisen betyr sjeldent noe, bare jeg får varen min.

D) Prisen kan påvirke meg, men ikke så ofte.

7. Hvor interessert er du i å lage mat?

A) Matlaging synes jeg er skikkelig gøy!

B) Lage mat er gøy, men har ikke alltid tid.

C) Jeg synes det er ok å lage mat.

D) Ikke spesielt interessert i det.

8. Hvor viktig er det at matlagingen går kjapt?

A) Det betyr ingenting for meg. Kokkelering er moro!

B) Det betyr mye at maten blir raskt klar.

C) Tiden betyr ikke så mye.

D) Jeg prøver å kutte ned tiden på matlaging.

9. Hvor lang tid bruker du på matlaging i minutter?

A) Ofte mer enn 40 minutter daglig.

B) Helst ikke mer enn en halvtime.

C) Normalt en halvtime, pluss/minus.

D) Mer enn en halvtime stresser meg.

10. Er ferdigretter like greit som hjemmelaget?

A) Jeg vil bare ha mat som er laget fra bunnen av.

B) Jeg prøver å velge de sunne alternativene.

C) Det kan skje at det er et alternativ.

D) Jeg spiser gjerne en ferdig matrett.

SLIK KAN DU LESE RESULTATET:

Legg sammen hvor mange A, B, C eller D svar du har gitt.

Har du flest A-svar er du:

En bevisst forbruker

Som bevisst forbruker er du svært opptatt av sunnhet. Sunnhet og fysisk aktivitet er viktig for din personlige velvære. Du liker å lage mat og prøver gjerne nye matoppskrifter. Fersk frukt og grønnsaker er en naturlig del av hverdagen, og bygger opp under din følelse av sunnhet. Du er litt mer vanedyr i forhold til å prøve ut nye frukt og grønnsaker, men er fremdeles det mest eksperimenterende av samtlige forbrukergrupper. Har du barn, spiser de gjerne grønnsaker, også i høyere grad enn de andre.

Har du flest B-svar er du:

En tidsklemt forbruker

Personlighetene i denne gruppen er ganske opptatt av sunnhet. Sunnhet og fysisk aktivitet er viktig for din personlige velvære. Fersk frukt og grønnsaker er en naturlig del av hverdagen din, og bygger opp under din følelse av sunnhet. Du er mindre matinteressert enn de bevisste, men lager vanligvis mat som du vet barna liker. Det er sjeldnere at barna hjelper til selv med å lage mat. Du er middels eksperimenterende med nye frukter og grønnsaker. Det ender ofte opp med det samme som du pleier. Om sommeren spiser du mer grønt enn du gjør resten av året. Selv om du er ganske stabil i vanene dine, er de likevel middels påvirkelige. Familie/venner, tilbud/reklame og media kan i noen grad påvirke vanene dine. Du vet hva du skal gjøre for å leve sunt, du er mer eller mindre vant til frukt og grønt fra da du var barn, og synes ikke nødvendigvis at frukt og grønt tar lang tid å lage. Når du likevel kun har et middels stort daglig inntak kan dette bl.a. settes i sammenheng med at du er mye på farta, og har vanskelig med å få tiden til å strekke til.

Har du flest C-svar er du:

En vanestyrt forbruker

Du som er vanestyrt vet hva som må til for å leve sunt. Selv om sunnhet opptar deg, så er du mindre opptatt av det, enn den bevisste forbrukeren. Du lager ikke nødvendigvis maten fra bunnen av. Det som særlig skiller deg i denne gruppen fra de øvrige, er at du kjøper de fruktene og grønnsakene du må ha uten å tenke på prisen. Selv om du generelt liker å lage mat og å prøve ut nye oppskrifter, så er det vanene som styrer deg når det kommer til frukt og grønnsaker. Du er generelt mindre påvirkelig av omverdenen enn for eksempel de som er i tidsklemma, og er fornøyd med grøntavdelingen i butikken du handler i - slik den fremstår i dag. Grønnsaker forbindes med sunnhet, men du leter ikke aktivt etter oppskrifter med mye frukt og grønt. Som vanestyrt føler du også tidsklemma, men i langt mindre grad enn den bevisste- og tidsklemte forbrukeren - du er ikke like mye på farta i hverdagen som de andre.

Har du flest D-svar er du:

En likegyldig forbruker

Er du i denne gruppen, er du verken eller som forbruker. Du er langt mindre sunnhetsorientert enn de i de andre forbrukergruppene, særlig målt mot de som er bevisste og de som er i tidsklemma. En sunn livsstil er ikke nødvendig for å at du skal føle deg verken ovenpå eller trendy. Du er ikke spesielt interessert i mat eller frukt og grønt, selv om grønnsaker får deg til å føle deg sunn. Det er ikke noe behov for fokus på mat eller grønnsaker. Matlaging skal gå kjapt unna, og du spiser like gjerne ferdigretter. Når du spiser frukt eller grønnsaker er du lite eksperimentell. En av forklaringene her, er at du ikke er særlig åpen for nye typer smaker. Du har også bedre tid enn de andre forbrukertypene - tempoet er roligere, og inneholder færre aktiviteter. Har du barn lar du ofte deres preferanser styre matvalget, men likevel hjelper barna lite til selv med matlagingen.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!