Cøliaki og glutenallergi

Ti tegn på at du har cøliaki eller glutenallergi

Tretthet, leddplager og urolig mage? Årsaken kan være at du ikke tåler gluten.

CØLIAKI: Symptomene på glutenallergi er urolig mage med luftplager og oppblåsthet, samt jernmangel og tretthet. Foto: Getty Images
CØLIAKI: Symptomene på glutenallergi er urolig mage med luftplager og oppblåsthet, samt jernmangel og tretthet. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Cøliaki - eller glutenallergi - er hypersensitivitet overfor gluten som fører til at overflaten i tynntarmen, som vanligvis består av totter og krypter, blir flat.

Mange tenker nok automatisk at de har sykdommen når magen slår seg vrang over en lengre periode, men visste du at det også finnes en rekke andre tegn?

Symptomer på cøliaki eller glutenallergi

Symptomene er urolig mage med luftplager og oppblåsthet, samt jernmangel og tretthet.

- Flere kan også ha en lang rekke andre symptomer som leddplager, håravfall, diaré eller forstoppelse, og hos barn dårlig lengdevekst, sier overlege ved Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, Knut E. A. Lundin.

Diffuse tegn på cøliaki

Tidligere trodde man at cøliaki var en sykdom som kun ga symptomer fra tarmen, det vil si diaré og dårlig opptak av næringsstoffer.

Lundin forteller at det imidlertid er en lang rekke med mer «diffuse» symptomer som kan gjøre den vanskelig å avdekke:

1. Endringer i huden: Det kan påvirke huden din. Forandringer kan oppstå like etter at du har spist mat med gluten.

2. Sterk kløe: Noen kan oppleve kløende utslett eller eksem. De som har hudsykdommen «dermatitis herpetiformis» har ofte glutenallergi i tillegg.

3. Pusteproblemer: I likhet med matallergier kan glutenallergi forårsake pustebesvær. I tilfeller med anafylaktisk sjokk kan pusten bli svært dårlig. Om du opplever omfattende pustevansker, oppsøk medisinsk hjelp med en gang.

4. Jernmangel: Du får dårligere opptak av kroppens næringsstoffer. Viktige byggestener som jern, folat og Vitamin B12 absorberes ikke som normalt, og man kan utvikle anemi. Med jern- og vitamintilskudd kan problemet reduseres.

5. Trøtt og sliten:Lite energi til tross for tidlige kvelder? Hvis du føler deg uopplagt over lengre tid, kan det være et symptom.

6. Håravfall: Hvert døgn løsner det mellom 100 og 150 hår fra hodet vårt, og dette er helt normalt. Men hos enkelte løsner det mange flere - plutselig eller gradvis. Hårtap kan skyldes mangel på grunnleggende næringsstoffer.

7. Depresjon: Alle føler seg nedfor fra tid til annen, eller har mindre gode dager. Vedvarer depresjonen over lengre tid, kan det være et tegn på at noe er galt, for eksempel at kroppen ikke er i næringsmessig balanse.

Dette er cøliaki

  • Overfølsomhet for gluten, som finnes i hvete, rug, og bygg.
  • Vanlige symptomer er magesmerter, fordøyelsesproblemer, slapphet og vekttap.
  • Når pasienten spiser glutenfri kost, forsvinner plagene.
  • Ca. én av hundre nordmenn lider av cøliaki.

Kilder: Norsk Cøliakiforening og Folkehelseinstituttet

8. Redusert vekst: En del barn med har kun forstoppelse som symptom, mens andre opplever manglende lengdevekst og er i dårlig form.

9. Vektnedgang: Kanskje ingen ulempe, tenker noen. Likevel bør det tas på alvor. På lang sikt kan kroppen gå glipp av viktige mineraler og næringsstoffer.

10. Sårdannelser i munnen: Sår i munnhulen er ubehagelig, og kan være et symptom. Både tenner og tannkjøtt blir ekstra sensitivt.

Les med om cøliaki og glutenallergi i Helseleksikonet

Én til to prosent har glutenallergi

Hvor hyppig sykdommen forekommer i Norge vet vi ikke med sikkerhet, men det er grunn til å anta at 1-2 prosent av den norske befolkning har den.

Mange har ikke fått riktig diagnose.

Ca 10 prosent av nære slektninger til en cøliaker har cøliaki, i følge Norsk Cøliakiforening.

- Den rammer folk i alle aldre, fra små barn til eldre. De fleste får sykdommen i voksen alder. Den rammer bare de som har genet HLA-DQ2, og det finnes hos cirka 25 prosent av nordmenn. Det betyr at de aller fleste med genet ikke får sykdommen. Noen har et annet gen som heter HLA-DQ8, det finnes hos 20 prosent av nordmenn, sier Lundin.

- Vi vet svært lite om hvorfor sykdommen bryter ut, men vi vet mye om hva som skjer i tarmen hos de som ikke tåler gluten. Det ligner et såkalt irritabelt tarmsyndrom som typisk kommer i voksen alder. Det kan dukke opp etter stress og etter en tarminfeksjon som for eksempel turistdiaré, utdyper han.

Blodprøve avslører cøliaki

Ved hyppige symptomer og mistanke om sykdommen, vet Lundin råd og understreker at det er enkelt å ta en test på om man har den.

- Det finnes en veldig god blodprøve som fanger opp de fleste med sykdommen. Hos pasienter blir den normal når de går over til glutenfri kost, og det er derfor viktig å teste seg før man endre kosten. En negativ blodprøve utelukker ikke helt at man har den. Diagnosen bekreftes med gastroskopi, der legene fører ned en slange med kikkert ned forbi magesekken og til tolvfingertarmen for å ta små vevsprøver, forklarer overlegen.

Les også: Dette er symptomer på de vanligste magesykdommene

Glutenfri mat

Dersom du i likhet med tusenvis av andre nordmenn har fått påvist glutenallergi, er det heldigvis ingen grunn til å fortvile.

- Har du cøliaki må du bare lære deg å lage glutenfri mat, råder forsker og professor i molekulær immunologi ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland.

- Generelt er et glutenfritt kosthold ofte «sunnere» enn et vanlig kosthold, fordi en ikke like lett kan ty til enkle løsninger som pizza og pasta til middag, men må satse på mye grønnsaker og rent kjøtt eller fisk, legger hun til.

Blant annet er det mye glutenfri inspirasjon å hente i andre lands matkulturer, særlig asiatisk mat fra Japan, Thailand, India, Vietnam og Kina.

Den største utfordringen med å leve glutenfritt er å lage glutenfritt brød uten hvetemel, men dette har blitt langt enklere enn det var for noen år siden.

- Nå finnes det gode, velprøvde melblandinger som fungerer bra til baking og som fås kjøpt i de fleste matvarebutikker. Det finnes også mange gode cøliaki-oppskrifter og hjelp å få på nettet og hos Norsk Cøliakiforening, sier Spurkland.

Det er ingen grunn til å kutte ut gluten hvis du tåler det og magen din fordøyer gluten uten problemer.

Les også: Slik blir du kvitt oppblåst mage

Viktig skille mellom glutenallergi og glutensensitivitet

Noen har glutenallergi, mens andre plages av glutensensitivitet. Begrepsforvirret? Lundin forklarer:

- Glutenallergi skyldes en immunreaksjon i tarmen, immunsystemet oppfatter gluten fra hvete, rug og bygg som fremmed og angriper det. Har man hveteallergi forsvinner tarmtottene og opptaket av næring blir svekket. Hos pasienter med glutenallergi blir den normal når de går over til glutenfri kost, og det er derfor viktig å teste seg for gluten i før man endre kosten.

Dette kan du erstatte gluten med

1. Glutenfritt mel kan erstatte hvetemel i både kaker, brød og vafler, så lenge de resterende ingrediensene også er glutenfrie.
2. Fiberhusk kan byttes med gjær.
3. Glutenfri havre
4. Bokhvete
5. Quinoa
6. Mandelmel

Kilde: www.ncf.no og Berit Nordstrand, lege.

En negativ blodprøve utelukker ikke helt at man har glutenallergi.

Diagnosen kan kun bekreftes med gastroskopi, der legene fører ned en slange med kikkert ned forbi magesekken og til tolvfingertarmen for å ta små vevsprøver.

- Glutensensitivitet er en annen tilstand som ikke er like godt forstått. Den er sannsynlig vanligere, og vi vet at mange nordmenn har glutenfritt kosthold. Markedet for glutenfritt kosthold øker i alle land, og den aller største andelen av denne maten spises ikke av de med cøliaki, men av glutensensitive.

Det er sannsynlig ikke veldig mye overlapp mellom gruppene:

- Vi rekrutterte 130 personer som levde glutenfritt. 35 av disse hadde genetisk risiko for cøliaki, et gen som heter HLA-DQ2, men vi fant bare tre med cøliaki. Glutenintoleranse kan skyldes en overfølsomhet for hvete ettersom kornslag med gluten er vanskelig å fordøye i tarmen. Men det er også data som tyder på at immunreaksjon er inne i bildet, forteller Lundin.

Les også: Slik vet du om du har en intoleranse

Denne saken ble første gang publisert 06/05 2014, og sist oppdatert 30/09 2019.

Les også