Er du intolerant?

Slik vet du om du har en intoleranse

Vi har spurt ekspertene om hvilke symptom du bør se etter.

- Både allergi og intoleranser kan på sikt gi en del helseproblemer, sier Anna Bistrup, rådgiver i helsefag ved Astma- og allergiforbundet.

- Både allergi og intoleranser kan på sikt gi en del helseproblemer, sier Anna Bistrup, rådgiver i helsefag ved Astma- og allergiforbundet.

Publisert Oppdatert

Å velge bort enkelte matvarer fordi du er plaget med magen er i vinden som aldri før, men det kan imidlertid være lurt med en legesjekk før du selvdiagnostiserer deg selv. I verste fall kan du miste viktige vitaminer og mineraler, og tære unødvendig på kroppen din.

- Det finnes ikke et nasjonalt register i Norge på hvor mange som har en matvareallergi, men det er beregnet at cirka fem prosent av befolkningen har en intoleranse eller en allergi. Det er stadig økende, både i Norge, og i den vestlige verdenen, sier Anna Bistrup, rådgiver i helsefag hos Astma- og allergiforbundet.

Stor forskjell på intoleranse og allergi

Bistrup kan fortelle at det er forskjell på å ha en intoleranse og en allergi.

- Hvis du er allergisk, er det som regel mer alvorlig enn å ha en intoleranse. Ved intoleranse oppstår gjerne kroppslig ubehag som mageplager, mens ved allergi er immunsystemet involvert, noe som kan være mer alvorlig, sier Bistrup.

Hun forklarer at dersom du for eksempel har laktoseintoleranse, er det kroppen som ikke klarer å bryte ned melkesukkeret i tarmen. Det gjør at du får ubehag som diare og mageknip. Har du derimot cøliaki, ødelegges tarmtottene, og kroppen slutter å ta opp næring. En intoleranse går ikke på immunforsvaret, mens allergi gjør nettopp det.

- Både allergi og intoleranser kan på sikt gi en del helseproblemer. Du opplever vektustabilitet, mageplager, og du kan generelt bli veldig syk, forteller Bistrup.

Ferdigmat kan bidra til matvarereaksjon

- Forstyrret tarmflora, svekket tarmslimhinne og dårlig programmert immunforsvar kan bidra til at stadig flere rammes av intoleranse og allergi, sier lege Berit Nordstrand.

Hun forklarer at endrede matvaner med nye importerte matvarer og næringsfattig ferdigmat, ifølge folkehelseinstituttet kan bidra til at reaksjoner på matvarer blir mer vanlig.

Ifølge Nordstrand bør du teste deg mot allergi eller matintoleranse dersom du har noen av de ovennevnte problemene, eller sliter med konsentrasjonsplager, hukommelsessvikt eller psykiske helseplager.

Selv om en intoleranse ikke behøver å være årsaken, er det ganske enkelt å endre på dersom ulike matvarer har skyld i plagene.

Viktig med riktig diagnose

- Riktig diagnose er spesielt viktig når det gjelder allergi, fordi symptomene kan være alvorlige. I tillegg kan du miste viktige næringsstoffer dersom du starter på diett uten å behøve det, forteller Nordstrand.

- Det er en liten gruppe personer som kan reagere kraftig på veldig små mengder av matvaren de ikke tåler. Da er det viktig at de ikke en gang befinner seg i samme rom som matvaren, fordi alvorlige pusteproblemer kan oppstå.

Behandling av matvareallergi innebærer imidlertid for de fleste å bare fjerne matvaregrupper med proteiner de ikke tåler fra kostholdet. Da er det som regel nok å passe på at du ikke får det i deg, og være bevisst på hva ulike produkter inneholder.

Nordstrand forteller at det teoretisk sett er mulig å reagere på alle typer fremmedproteiner i mat. Likevel er det noen matvarer som er mer vanlig å reagere på enn andre, og disse står for 90 prosent av reaksjonene:

- Kumelk

- Egg

- Fisk og skalldyr

- Trenøtter

- Peanøtter

- Hvete

- Soya

Cøliaki

Det er spesielt ett symptom på cøliaki som skiller seg fra andre intoleranser.

Hvis du har cøliaki, tåler du ikke gluten fordi tarmen brytes ned. Det går på immunforsvaret, og du reagerer på proteinene i gluten. Tynntarmens slimhinne blir betent, og tarmtottene reduseres.

Hva kan du erstatte gluten med?

1. Glutenfritt mel kan erstattes med hvetemel i både kaker, brød og vafler, så lenge de resterende ingrediensene også er glutenfrie.

2. Fiberhusk kan byttes med gjær.

3. Glutenfri havre

4. Bokhvete

5. Quinoa

6. Mandelmel

Kilde: www.ncf.no og Berit Nordstrand, lege.

Immunforsvaret hisses opp til kamp

Lege Berit Nordstrand forteller at matallergi skylles at du trigger immunforsvaret til kamp, og at dette kan måles med forhøyede nivå av immunstoffer gjennom en blodprøve. Cøliaki skyldes imidlertid en bakenforliggende autoimmun sykdom, hvor tarmtotter brytes ned, tarmslimhinnen blir lekk og immunforsvaret hisses til kamp av delvis ufordøyd gluten.

Tidligere ble cøliaki kalt glutenallergi, men går nå under cøliakisk glutenintoleranse.

- Ved matallergi oppfatter immunforsvaret proteinet fra maten som fremmede inntrengere i kroppen, og forsøker å fjerne det med immunstoffer, forklarer Nordstrand.

Hun legger til at reaksjoner kan være alt fra milde symptomer i mage- og tarmkanalen, til mer alvorlige plager fra luftveier, hjerte- og kar, og allergisk sjokk.

Utsatt for vitaminmangel

- De som oppdager cøliaki har ofte symptomer i form av mage- og tarmplager som diaré eller forstoppelse. De kan være oppblåste, og ha smerter i kroppen som hodepine eller tåkehjerne. I tillegg tar ikke kroppen opp næringsstoffer fordi tarmen er ødelagt, sier Lise Friis Pedersen, ernæringsfysiolog i Norsk Cøliakiforening.

Hun forklarer at det symptomet som skiller seg fra andre matintoleranser er at kroppen reduserer opptaket av næring. Mange er da utsatt spesielt for jern- og B12-vitaminmangel.

- Når kroppen ikke får tatt opp nok næringsstoffer, kan det hos barn føre til redusert vekst og utvikling, forsinket pubertet hos unge, og infertilitet, benskjørhet og jernmangelanemi hos voksne, forteller Pedersen.

For mye hvete i kosten

- Rundt 1/3 av befolkningen har en genetisk forutsetning for å utvikle cøliaki, men det er bare 1-2 prosent av dem som får det, opplyser Pedersen.

Hun forteller at det er uvisst hvorfor bare noen utvikler cøliaki når flere har anlegg for det. Mye hvete i kosten gjør at det lettere kan oppdages. I tillegg kan infeksjoner, utstrakt bruk av antibiotika, og traumatiske livshendelser fremprovosere cøliakien.

Laktoseintoleranse

Mistenker du laktoseintoleranse, skal du se etter disse symptomene.

Laktoseintoleranse er aldri medfødt, men kan gradvis oppstå fra to-treårs-alderen. Noen utvikler det ikke før i tenårene, eller som ung voksen.

GLUTENINTOLERANSE: Tarmen brytes ned, og kroppen tar ikke opp mineraler dersom du har cøliaki. FOTO: Colourbox.

GLUTENINTOLERANSE: Tarmen brytes ned, og kroppen tar ikke opp mineraler dersom du har cøliaki. FOTO: Colourbox.

Kroppen produserer mer enn du tåler

Så mye laktose er det i ulike meieriprodukter

- Lettmelk: 4,5-4,8

- Laktoseredusert melk: 0,2

- Biola smaksatt melk: 4

- Kremfløte: 2,9

- TINE Lettrømme: 3,6

- Crème Fraîche Original: 2,9

- Cottage Cheese: 1,5

- Kesam original: 4,8

- Kesam vanilje: 2,8

- Philadelphia: 3,2

Kilde: melk.no
 

Ifølge Kaja Helland-Kigen, klinisk ernæringsfysiolog ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter, skyldes symptomene som oppleves at du får i deg mer laktose enn det kroppen din klarer å fordøye.

- Laktoseintoleranse skyldes at kroppen stadig produserer mindre av enzymet laktase, som hjelper kroppen med å fordøye laktose. Det er individuelt når og hvor raskt produksjonen av enzymene går ned, men har du først fått laktoseintoleranse, er det livsvarig, forklarer Helland-Kigen.

Hun legger til at i tykktarmen vil den ufordøyde laktosen brytes ned av bakterier, som er årsaken til at du opplever symptomer som smerte i magen.

Oppsøk fastlegen tidlig

Det finnes også en form for laktoseintoleranse som kommer sekundært til andre sykdommer. Det kan være alvorlige tarmsykdommer som ubehandlet cøliaki eller betennelsestilstander i tarmen. Ved slike tilstander påvirkes tarmen av laktose, og det kan føre til blant annet nedsatt produksjon av enzymet laktase.

- Denne formen for laktoseintoleranse vil oppstå i forbindelse med den primære sykdommen. Intoleransen vil imidlertid gå over når den opprinnelige sykdommen har blitt behandlet, understreker Helland-Kigen.

Hun anbefaler å oppsøke fastlegen tidlig for å utelukke at andre, mer alvorlige sykdommer kan være årsaken til plagene.

Mister viktige kilder til kalsium og jod

Helland-Kigen sier at dersom du kutter ut meieriprodukter helt, mister du viktige kilder til blant annet kalsium og jod. Men laktosefri- og reduserte produkter er et godt alternativ for å få i deg de samme næringsstoffene som tilsvarende produkter med laktose, som blant annet proteiner, B-vitaminer og fosfor.

- De laktosefri meieriproduktene gir deg også kalsium og jod, sier hun. 

­Hun legger til at de fleste med laktoseintoleranse kan tåle opp til 12 gram laktose om dagen, som tilsvarer ett glass melk og ett yoghurtbeger. Men det er likevel individuelt.
 

Nøtteallergi

Nøtteallergi er en av de vanligste allergiene du kan ha.

Er du allergisk mot nøtter kan du være bortimot symptomfri, eller du kan få så sterke symptomer at det blir livstruende. Symptomene kan variere fra milde, som for eksempel kløe i halsen, til mer alvorlige hvor du opplever allergisk sjokk.

Det skumleste med nøtteallergi er at en del produkter inneholder nøtter, så det er veldig lett å få i seg.

LAKTOSEINTOLERANSE: Årsaken til magesmertene ved laktoseintoleranse er at du får i deg mer laktose enn du klarer å fordøye. FOTO: Colourbox.

LAKTOSEINTOLERANSE: Årsaken til magesmertene ved laktoseintoleranse er at du får i deg mer laktose enn du klarer å fordøye. FOTO: Colourbox.

Hold deg borte fra nøtter

I disse matvarene finner du nøtter

- Frokostblandinger med müsli

- Salater

- Gryteretter

- Kaker

- Kjeks

- Sjokolade

- Sjokoladepålegg

- Is

- Brød

- Dressinger

- Pesto

Kilde: www.naaf.no

- Nøttene som er vanlig å reagere kraftig på er peanøtter, valnøtter, hasselnøtter og paranøtter, sier Anna Bistrup, rådgiver i helsefag hos Astma- og allergiforbundet.

Hun konstaterer likevel at det ikke trenger å gjelde alle nøtter dersom du er allergisk. Nøtter er nemlig ulike biologiske arter, så noen kan reagere på bare en av dem.

En peanøtt er for eksempel bare en nøtt i praktisk betydning. Den tilhører belgvekstene, så du kan tåle peanøtter dersom du reagerer på andre typer nøtter. Det samme gjelder mandler, som er en stenfrukt.

- Har du nøtteallergi, er rådet likevel å holde seg helt borte. Noen tåler å få i seg små mengder, men du skal ikke prøve og feile. Du må selv kjenne din allergi, mener Bistrup.

Introduser nøtter tidlig

Ifølge Bistrup, indikerer nyere forskning at det er en lavere andel barn som får matvareallergi dersom du introduserer maten fra 4-6-månedersalderen. Hun forklarer at hvis du gir en matvare fra starten av, er det en stor reduksjon av allergiske reaksjoner senere.

- Hvis barnet ditt likevel får nøtteallergi, ser du ofte at de kan vokse det av seg. Noen rapporterer om bedring etter hvert, og det er gjerne de som fikk allergien som barn, sier Bistrup. Det kan likevel være lurt å teste seg som voksen, for å være sikker på at den er borte.

Livstruende symptomer

Det er heldigvis få som opplever å bli så dårlig at livet står på spill, men det er slett ikke uvanlig.

Bistrup forteller at man kan få kløe i halsen, elveblestsymptomer, kvalme, munnen kan svulme opp, og det kan renne fra nese og øyne.

- Det er ikke mange symptomer som skiller seg bort fra andre allergier, men du oppdager gjerne at det er nøtteallergi hvis du spiser mat som inneholder nettopp dette, sier hun.

Lege Berit Nordstrand informerer imidlertid om at det finnes noen personer som kan reagere på selv de minste mengder av nøtter. Denne gruppen må ta helt andre hensyn, og unngå kontakt med både nøtter og nøttestøv.

- De kan få alvorlig pustebesvær bare ved at noen på samme fly åpner en pose nøtter, fordi nøttestøv spres via ventilasjonsanlegget, sier Nordstrand.

Hun legger til at dette heldigvis gjelder svært få, men at det er viktig å være bevisst på allergien og reaksjonene sine.

Fiskeallergi

Dette er en av de mer hissige allergiene, og det skal ikke mye til for å få reaksjon.

Anna Bistrup er rådgiver i helsefag hos Astma- og allergiforbundet, og kan informere om at dersom du har fiskeallergi, kan små mengder fisk gi kraftige reaksjoner.

- Det mest vanlige er å være allergisk mot torsk og lignende fiskesorter, sier Bistrup.

Individuelt hva du reagerer på

NØTTEALLERGI: - Det er ikke mange symptomer som skiller seg bort fra andre allergier, men du oppdager gjerne at det er nøtteallergi hvis du spiser mat som inneholder nettopp dette, sier Anna Bistrup, rådgiver i helsefag hos Astma- og allergiforbundet. FOTO: Colourbox.

NØTTEALLERGI: - Det er ikke mange symptomer som skiller seg bort fra andre allergier, men du oppdager gjerne at det er nøtteallergi hvis du spiser mat som inneholder nettopp dette, sier Anna Bistrup, rådgiver i helsefag hos Astma- og allergiforbundet. FOTO: Colourbox.

Noen er allergisk mot all fisk, mens andre er tolerant for flere sorter. Enkelte kan tåle noen typer fisk som makrell, ørret og sild. Noen tåler ikke hvit fisk, mens andre ikke tåler rød fisk.

- Det er variasjon i hva man er allergisk mot, og derfor er det er viktig å avdekke hva man reagerer på, og hva man kan tåle. Det er synd å måtte holde seg unna all fisk unødig, mener Bistrup.

Kan få kraftige reaksjoner

For de som er kraftig allergisk, kan selv fiskedamp utløse reaksjoner, og de kan ikke oppholde seg i rom hvor det lages fisk.

- Det er viktig å huske på at det finnes fisk i mange matvarer som du ikke tenker over. For eksempel er det ofte ansjos i leverpostei, så det er viktig å lese nøye på pakninger slik at du ikke får deg en ubehagelig overraskelse, forklarer Bistrup.

De vanligste symptomene på fiskeallergi er kløe i munnen, hevelse i svelg og lepper, elveblest, astma og luftveisproblemer, og magesmerter som diare.

Som med nøtteallergi, er det også her veldig viktig med riktig diagnose. Mistenker du allergi, bør du oppsøke lege og få en allergiutredning.

Viktig med omega 3

Det er viktig å erstatte næringsstoffene du mister ved å kutte ut fisk, med å for eksempel ta tran eller omega 3-tabletter. Det er renset for proteiner, og er dermed trygt for fiskeallergikere.

Bistrup råder også til å få hjelp av en ernæringsfysiolog for å sette opp et næringsrikt, balansert kosthold, dersom man synes det er vanskelig selv.

FISKEALLERGI: Det er viktig å få i seg nok omega 3 dersom du ikke spiser fisk. FOTO: Colourbox.

FISKEALLERGI: Det er viktig å få i seg nok omega 3 dersom du ikke spiser fisk. FOTO: Colourbox.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag