når det umulige blir mulig
Den forferdelige fjellturen forandret Malins liv for alltid
Malin Frøyen Bergset (55) har opplevd mer smerte enn et menneske nesten kan tåle. Veien ut av smertehelvetet ble ikke den hun trodde.
Malin fra Høyanger i Sogn er født med en ryggmargsskade som har ført til en skjev og smertefull rygg.
En svulst på 4,2 cm ligger faretruende nær ryggmargen og kan i verste fall gjøre henne lam. Som om det ikke var nok, har hun i tillegg artrose som sliter på leddene, og i 2022 byttet hun ut den ene hoften.
Å komme seg opp og ut av sengen var noe som før innebar mye gråt og store smerter.
Etter de største kampene mot smertene, la utmattelsen seg over henne som et tungt teppe. Malin har til sammen vært gjennom 27 operasjoner, blant dem hele seks feiloperasjoner.
– For ti år siden var jeg totalt avhengig av medisiner mot smertene, blant annet det sterkeste morfinplasteret som finnes, sier hun.
I dag er situasjonen snudd på hodet. Hvordan kunne det gå til?
Utmattelse og fysiske plager
Malin var 44 år og følte at hun ikke lenger hadde noe liv. Smertene herjet i kroppen som en mare og både humør, utmattelse og fysiske plager påvirket relasjonen til ektemannen og barna.
– Jeg må innrømme at det var heftig å være meg da de tyngste tankene kom. Tanker om at jeg var noe som hindret familien min i å ha det gøy og å finne på ting, sukker hun.
Ektemannen ville så gjerne ha med Malin på en liten fjelltur. Til slutt ga hun etter for presset og ble med.
– Den «lille» fjellturen tok knekken på meg. Det er den lengste og verste turen jeg har gjort i hele mitt liv! Jeg var fryktelig dårlig, forteller hun.
Men da Malin endelig sto på toppen av Bitihorn, skjedde det noe. En åpenbaring av viljestyrke bølget gjennom kroppen.
– Det var en enorm mestringsfølelse. Samtidig var kroppen helt ødelagt av turen, og det ble overveldende å kjenne på hvor ekstremt dårlig form jeg var i.
Malin mener at det kan være avgjørende å få en slik aha-opplevelse når en er på bunn, mentalt eller fysisk.
– Det var så tydelig der oppe, en sterk følelse av at «nå, nå har det virkelig gått for langt!». Jeg kunne ikke lenger bare sitte og kjenne at kroppen forfalt mer og mer, sier hun.
Les også: Datterens hjerteskjærende ønskeliste til jul fikk Mai Camilla til å innse hva som var galt
Dårlig blodtrykk og høyt kolesterol
Da Malin kom hjem fra fjellturen, dro hun rett til fastlegen. Blodprøvene hun tok der viste at hun hadde vitaminmangler, dårlig blodtrykk og et høyt kolesterol.
– Det ble en øyeåpner for meg, og jeg kjente sterkt på at dette var siste sjanse til å ta tak og gjøre noe bra for meg selv.
Etter at Malin fikk «dommen» hos legen, dro hun til nærmeste sportsbutikk og kjøpte joggesko.
– Siden har jeg aldri tatt dem av, sier hun og ler.
Det er ikke langt unna sannheten, for det tok ikke lang tid før Malin ble ambassadør for skomerket Hoka. Motivasjonen ble ikke mindre av at hun fikk teste ut mange ulike typer sko. Helt i starten var det kun korte gåturer som var mulig å gjennomføre.
– Derfor gjorde jeg veldig mye av nettopp det. Jeg gikk hver eneste dag rundt i nabolaget og merket fort at jeg følte meg bedre. Medisinene kunne jeg mirakuløst nok fjerne én etter én, selv om legene var skeptiske til at jeg gjorde det.
Legene mente at med hennes diagnoser kom hun til å ende i rullestol, spesielt dersom hun sluttet å ta medisinene.
– Jeg var villig til å ta den risikoen.
Etter et år med gåing og forsiktig løping, kunne Malin melde seg på sitt første løp.
– Da jeg løp inn på under en time på mila i Florø, fikk jeg blod på tann og meldte meg på halvmaraton. På Bergen City Halvmaraton sto mannen min og tok imot meg i målområdet. Han utbrøt spontant: «Herregud, da, Malin! Du kan ikke komme i mål uten å være skikkelig sliten!», forteller hun og ler.
Formen var altså særdeles god. Slik gikk det til at Malin meldte seg på Oslo Maraton i 2014. Formkurven steg vilt fort, og hun kom i mål på litt over fire timer. Malin tok vekk de siste medisinene hun gikk på, blant annet morfinen.
Les også: (+) Det var kona som slo alarm da Jan Runar (48) begynte å si og gjøre merkelige ting
25 år på morfin
Selv om Malin nå løp hver eneste dag, hadde hun fremdeles intense smerter og stivhet i kroppen.
– Jeg krøp som regel ut av sengen på grunn av smertene, og krabbet bort til joggeskoene som jeg nesten ikke fikk på meg. Da jeg fikk i gang bena og kom opp i et visst tempo og lengde, slapp smertene taket.
– Desto hardere jeg løp, desto mindre smerter hadde jeg. Derfor begynte jeg å elske å løpe langt, for da hadde jeg gode dager etterpå.
Malin hadde stått i 25 år på store doser morfin. Hun hadde vært gjennom det hun kaller et helvete og tilbake mange ganger.
– Det å bruke så sterke medisiner er det verste jeg noen gang har vært med på. Morfin, Paralgin forte, muskelavslappende og ketorax – jeg husker ikke navnet på alle medisinene. Jeg pleier å si på spøk at jeg har rundet Felleskatalogen.
På mange av Malins løpeturer i denne perioden satt tårene løst.
– Jeg gråt og løp om hverandre, forteller hun.
Det kan være provoserende å få høre at en bør trene med smerter, tror Malin.
– Dersom en har kroniske smerter, bruker en ofte mye tid på å være redd for å få smerter. Da er det lett å tenke at en skal komme smertene i forkjøpet ved å ta tabletter forebyggende. Det er vanedannende.
– Samtidig er det viktig å ta medisiner når en virkelig trenger det, understreker hun.
Les også: Helga følte på et stigma da hun fikk diagnosen. Samtidig var det en lettelse å endelig få svar
Utnytter seg av smertene
Like før Malin skulle opereres og få ny hofte, løp hun et ultraløp på 73,3 kilometer. En måned senere løp hun Oslotrippelen.
– Da løp jeg først en vanlig maraton, så rett over på en halvmaraton og avsluttet med ti-kilometeren. Det handler mest om å komme seg i mål slik at en rekker starten på neste løp.
– Og det nest viktigste var å sørge for at hofta mi var helt utslitt før den skulle byttes ut, sier Malin og ler.
Selv om livet har blitt bedre, har Malin fortsatt smerter.
– Jeg våkner ofte med smerter, men uansett starter jeg alltid dagen med en joggetur. Om jeg absolutt ikke klarer det, tar jeg de 2400 trappetrinnene i Høyanger. Det er den beste smertestillende for meg.
Malin liker å utfordre smertene. Det går ikke mange minutter med smerter før hun, hardt og brutalt, trener dem vekk.
– Noen mener at jeg liker smerte. Det gjør jeg ikke, men jeg utnytter meg av det, og det kan godt hende at smerten driver meg framover. De dagene jeg har smerter, er de dagene jeg trener absolutt best.
Les også: (+) «Mamma, du trenger ikke å ringe meg hver dag», sa min datter, men jeg klarte ikke å la være
Smerteavdelingen på UNN Tromsø
Anders Pedersen Årnes jobber som doktorgradsstipendiat ved smerteavdelingen på UNN Tromsø.
– Det Malin sier stemmer godt med hva forskningen har avdekket om slike kroniske, eller langvarige, smerter.
– Det finnes ikke gode medikamentelle alternativer for å behandle slike smerter, og sterkere medisiner som brukes i dag er ofte forbundet med negative bivirkninger, sier Årnes.
Fysisk aktivitet er en form for ikke-medikamentelt tiltak som har vist seg å være en trygg og effektiv måte å håndtere slike langvarige smerter.
– Forskere tror at aktivitet utløser stoffer som benytter seg av samme mekanismer i nervesystemet som både opioider og cannabinoider for å hemme smertesignaler.
– Den store forskjellen er at man unngår de skadelige bivirkningene og avhengighetsproblematikken som sterke medikamenter medfører, forklarer han.
Beskytter mot kroniske smerter
I doktorgraden har han, sammen med forskere fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, Folkehelseinstituttet og UiT Norges arktiske universitet, sett på hvordan fysisk aktivitet henger sammen med måten nervesystemet bearbeider smerte, og hvordan dette kan beskytte oss mot kroniske smerter.
– I Tromsøundersøkelsen har vi målt over 25.000 tromsøværingers smertefølsomhet, blant annet ved å se på hvor lenge de klarer å ha hånden i tre grader kaldt vann. Dette er et svært smertefullt stimulus som det kan være overraskende store forskjeller på hvor lenge man utholder.
Deltagerne oppgir også hvor mye de er plaget av smerter i livene sine og hvor aktive de er. Noen fikk også aktivitetsnivået sitt målt.
– Da kan vi dele opp deltagerne etter hvor aktive de er, og sammenligne disse gruppene med tanke på deres smertefølsomhet og hvor mye langvarige smerter de plages av i hverdagen sin.
Forskerne finner tydelige mønstre som viser at høyere aktivitetsnivå, især på fritiden, henger sammen med høyere smertetoleranse og lavere forekomst av kroniske smerter.
– Når man er konsistent aktiv over tid, er dette forbundet med betraktelig bedre smertetoleranse enn hos de som lever inaktive liv. Det er interessant å se at en liten økning i aktivitet medfører en tilsvarende økning i smertetoleranse, og også en tilsvarende lavere risiko for forekomst av kroniske smerter.
Forskningen antyder at en positiv økning i aktivitetsnivået kan medføre økt smertetoleranse, noe man tror er en beskyttende faktor mot kroniske smerter.
Kan alle bli smertefrie?
– Det hadde vært fint å kunne gi den garantien, men langvarige smerter er altfor mangfoldige og kompliserte til å komme med en «one size fits all-løsning», sier Årnes.
Forskeren tror de fleste vil kunne få friskere, sunnere liv og vil kunne bedre håndtere sine smerter dersom riktig type og mengde fysisk aktivitet er en fast del av livet.
– Og jeg føler meg helt sikker i min sak når jeg sier at inaktivitet ikke hjelper på noen ting, og er regelrett helseskadelig for oss alle.
Denne saken ble første gang publisert 19/10 2023, og sist oppdatert 19/10 2023.
