Visste du...

...at over 70.000 personer har diagnosen demens i Norge? Hvert år får rundt 10.000 nye personer diagnosen her i landet.

(Kilde: Professor Knut Engedal)

Demens er vondt, både for den som selv rammes og for pårørende som opplever at deres kjære forandrer seg.

Sakte, men sikkert vil hjernecellene ødelegges, personligheten endres og den syke kommer til å miste hukommelse og tilsynelatende også evnen til å forholde seg til andre mennesker.

- Per i dag finnes det ingen kur mot demens, sier professor i alderspsykiatri, Knut Engedal til Norsk Ukeblad. Men det er mye du kan gjøre for å utsette sykdommen.

10 tidlige tegn på demens

Det er svært uvanlig, men demenssykdom kan oppstå allerede i 30-årene. Av de 70.000 som i dag har diagnosen, er mellom 1200 og 1400 som er under 65 år.

Demenssykdom kan utvikle seg raskt eller over tid. Tidsforløpet kan være fra noen få år opp til 20. Det kan også ta mange år fra de første tegnene viser seg, og til man utvikler demens.

I løpet av disse årene skjer det en gradvis nedbryting av nervecellene og ulike deler av hjernen.

Her er typiske tegn på demens, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen:

1. Hukommelsestap som påvirker arbeidsevnen. Hyppig glemsomhet eller forvirring.

2. Problemer med å utføre vanlige oppgaver, for eksempel glemme å servere maten man har laget, eller til og med glemme at man har laget maten.

3. Språkproblemer. De rammede kan glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen.

4. Desorientering når det gjelder tid og sted; man går seg bort i sitt eget nabolag uten å vite hvordan man kom seg dit, eller hvordan man skal finne veien hjem.

5. Svekket dømmekraft. De rammede kan gå i butikken i morgenkåpe eller ut i snøen med tøfler på.

6. Problemer med å tenke abstrakt, for eksempel å forstå tall og foreta enkle regnestykker.

7. Feilplassering av gjenstander. De rammede kan legge gjenstander på fullstendig feil sted, som strykejern i kjøleskapet og armbåndsur i sukkerkoppen.

8. Humørforandringer. Tendens til raskere humørsvingninger, uten åpenbar årsak.

9. Adferdsendringer, enten plutselig eller over lengre tid. En som tidligere var ubekymret og sorgløs, kan bli sint, mistenksom eller engstelig.

10. Tap av initiativ og engasjement, både for aktiviteter og mennesker. De rammede forblir uinteresserte og uengasjerte i mange eller alle sine tidligere aktiviteter.

Normalt med hukommelsestap

Lett redusert hukommelse med økende alder er helt normalt, ifølge Hjemmets lege Christian Anker.

En hukommelsestest viser om du husker normalt i forhold til din aldersgruppe.

- Det er for eksempel vanlig ikke å huske hvor man har lagt ting, glemme å ta med seg det man trenger, å miste tråden når man snakker eller å glemme noe som ble sagt til en for noen dager siden. Det er ikke normalt å gå seg vill eller ta feil vei i kjente omgivelser, å glemme viktige detaljer om hva man gjorde eller hva som skjedde i går eller ikke å huske viktige fakta om seg selv, opplyser Anker til Hjemmet.

- Mild kognitiv svikt er en mellomting. Da er hukommelsen og evnen til problemløsning tilstrekkelig redusert til at det er merkbart for andre, men ikke alvorlig nok til å forstyrre dagliglivet i vesentlig grad.

Medisiner kan bedre mentale ferdigheter hos personer med demens.

- Nylig ble det gjort en grundig gjennomgang av utført forskning for å finne ut om disse medisinene kan være til hjelp for mennesker med mild kognitiv svikt. Dessverre viste det seg at de ikke har nytte av slik behandling, sier Anker.

Kosthold og demens

Engedal forteller at dagens medisiner mot demens kun virker i en svært begrenset periode, og at vi derfor bør ha et tydelig fokus på å forebygge demens i tiden fremover.

Det er nemlig mulig å utsette sykdommen.

- Det er lite vi vet sikkert at hjelper når det gjelder disse hjernesykdommene, men det er en del faktorer vi tror kan være med på å utsette demens. Man mener for eksempel at det å forebygge hjerte- og karsykdommer, høyt kolesterol og høyt blodtrykk og diabetes, kan virke forebyggende også på demens, og det kan eventuelt utsette starten hos en person som har en arvelig legning for å få demens, sier han.

Det betyr at et sunt kosthold bestående av mer fisk enn kjøtt, mye grønt, frukt og bær trolig vil være gunstig også i denne sammenhengen.

Høypulstrening

- I tillegg er fysisk trening positivt både fordi det gir en bedre alderdom og fordi det forebygger demens, sier han.

Tid for hjelp?

På et eller annet tidspunkt blir det nødvendig med hjelp, og pårørende må ikke være redde for å be om dette.

- Omtrent halvparten av landets kommuner har demensteam. Dette er et lavterskeltilbud der man får oversikt over hvilken hjelp man kan få, sier professor Knut Engedal. Ønsker du mer informasjon om demens, rettigheter og tilbud, eller trenger du bare noen å snakke med, kan du også ringe Demenslinjen til Nasjonalforeningen for folkehelse på 815 33 032.

Professor Engedal understreker at det da er snakk om skikkelig trening som får pulsen opp.

Det å slentre en tur i marka har ingen stor effekt, men løper du en tur, eller går du så fort at du svetter to til tre ganger i uken, gjør du ditt for å sikre din egen alderdom.

- I tillegg til at denne treningen kan være med på utsette utbruddet av demens, vil en person som er i god fysisk form, også ha mindre behov for hjelp når den tid kommer. Det positive her er at det aldri er for sent å starte, bare man trener regelmessig når man først begynner. Varier gjerne mellom for eksempel løping, svømming og styrketrening, sier Engedal.

Redusert hukommelse

Noe redusert hukommelse er en vanlig følge av normal aldring.

- Hjernens responstid blir også påvirket ved psykisk stress, depresjon, mangel på vitamin B12, for lavt stoffskifte, bivirkninger av medisiner eller en akutt sykdom, for eksempel en infeksjon. Hodeskader og hjernesykdommer, deriblant for høyt væsketrykk i hjernen eller en hjernesvulst samt demenslidelser, for eksempel Alzheimers sykdom, kan også være forklaringen, sier doktor Christian Anker til Hjemmet.

- Ved normal aldring har man ofte kun problemer med å huske faktaopplysninger. Dette er informasjon av sorten «hva» (heter han), «hvor» (har jeg lagt brillene) og «når» (skal jeg treffe henne). Som regel kan man gjengi eksempler på dette fra ens eget liv. Et menneske som lider av demens, husker vanligvis ikke slike episoder, men en samtale med pårørende til en person som er dement, gir ofte nyttig informasjon, opplyser Anker.

Hverdagslige oppgaver

- I tillegg til å ha redusert hukommelse, kan den som lider av demens streve på flere områder. Orientering for tid (ukedag, årstid) og sted vil etter hvert avta. Det samme vil evnen til å utføre hverdagslige oppgaver. Vedkommende kan for eksempel få problemer med å finne veien hjem fra kjente steder, betale regninger, bruke alminnelige husholdningsapparater, kle på seg og ivareta personlig hygiene, ifølge Anker.

Dette forebygger

  • Fysisk aktivitet
  • Mental aktivitet
  • Sunt kosthold
  • Røykfritt liv
  • Normal vekt
  • Lavt kolesterol

- Evnen til å lære seg nye ting, resonnere fornuftig og fatte avgjørelser, blir svekket. Det samme kan dømmekraften, slik at vedkommende etter hvert fungerer dårligere sosialt, sier han.

- Mange som lider av demens blir ofte gradvis mer passive og tar mindre initiativ. Demens fører altså til svikt på langt flere områder enn ved den normale og ufarlige, lette glemsomheten som de fleste opplever fra 40-5 0-årsalderen, spesielt hvis man i en periode er stresset eller nedfor, eller man av andre grunner har mye å tenke på, opplyser legen.

Tren hjernen også!

Engedal legger til at det ikke bare er kroppen som trenger trening. Mye tyder også på at det å bruke hjernen aktivt kan virke forebyggende på demens.

Undersøkelser antyder at personer med høy utdannelse har noe lavere risiko for å utvikle demens enn andre.

- Dette har trolig også en sammenheng med at personer med høy utdannelse har en tendens til å leve sunnere enn dem med lavere utdannelse. Ofte vil en person med høyere utdannelse ha relativt god økonomi. Han eller hun har derfor råd til å følge kostholdsrådene og kjøpe det som er best for kroppen, og får dermed sunnere livsvaner enn dem med dårligere økonomi, sier han.

Vanskelig å gjenkjenne

Fortsatt er mye uklart når det gjelder demens, og det finnes ingen enkel forklaring på hva dette er.

Det finnes heller ingen fasit på hvordan pasienten reagerer, for demens kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter.

Faktorer som øker risikoen for demens

  • Alder - over 97 prosent av alle med demens er over 65 år
  • Åreforkalkning i hjernens blodårer
  • Hjernesykdom som Parkinsons sykdom og Huntingtons sykdom
  • Alkoholmisbruk
  • Vitaminmangel
  • Hjerneinfeksjoner tidligere i livet

Det er for eksempel ikke nødvendigvis hukommelsestap som er første signal på at noe er feil, selv om det er dette problemet de fleste av oss forbinder med demens.

- Demens er et samlebegrep for flere ulike hjernesykdommer. Alzheimer er den vanligste av disse, og her er tap av hukommelse et vanlig symptom. Andre typer demens kan derimot være vanskeligere å gjenkjenne, sier Engedal.

Ved enkelte former for demens er forandringer i personligheten et av de første symptomene, for eksempel ved pannelappsdemens.

Mange av dem som rammes av denne typen, vil derfor være innom psykiatrien før man finner frem til rett diagnose.

Det finnes også varianter som i stor grad går ut over pasientens motoriske evner, slik som såkalt Lewy-legeme-demens.

- Symptomene kan da minne mye om Parkinsons sykdom, sier han.

Vær aktiv

Fordi den aller viktigste risikofaktoren for å utvikle demens er alder, vil altså antallet personer som får en av disse sykdommene, øke de kommende årene. Det er rett og slett en naturlig følge av at vi lever stadig lenger.

- For dem som får demens, og de pårørende, er det viktig å forsøke å leve så normalt som mulig så lenge som mulig. Fortell familie og venner om sykdommen, og fortell at dere vil leve som før, men at den som er syk, kanskje kan falle ut i situasjoner og må gjøre ting enklere enn før, sier han.

Oppretthold det sosiale livet

Det å invitere 16 personer til middag vil kanskje være vanskelig.

Ulike typer demens

Alzheimers sykdom: Dette er den vanligste demenssykdommen. Omtrent 60 prosent av dem som lider av demens, har Alzheimer. De første symptomene er gjerne hukommelsessvikt og problemer med å finne ord.

Vaskulær demens: Omtrent 15-20 prosent av dem som rammes av demens, har vaskulær demens. Denne sykdommen kan for eksempel skyldes hjerneslag, hjerneblødning eller drypp. Tilstanden kan starte plutselig, og den kan brått forverres. Mange mister evnen til å ta initiativ og kan virke passive og trege.

Demens med Lewy-legeme: Denne formen for demens skyldes såkalte Lewy-legemer i hjernen. Typiske symptomer er stivhet i armer og ben, treghet i bevegelser, periodevise synshallusinasjoner, vrangforestillinger og hukommelsessvikt. Symptomene kan ligne dem man får ved Alzheimer og Parkinsons sykdom, og varierer ofte fra dag til dag. 10-15 prosent av dem som har demens, har denne typen.

Frontotemporal demens: Denne typen demens er mer sjelden. Sykdommen fører til skader i pannelappen i hjernen og rammer som oftest personer mellom 50 og 70 år. Symptomer vil være en følelsesmessig avflatning med sløvhet og manglende evne til innlevelse i andres situasjoner og følelser. Pasienten vil derfor ofte oppføre seg egosentrisk og hensynsløst. Andre symptomer er tilbaketrekning, passivitet, likegyldighet med egen hygiene og problemer med talen.

(Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelse)

For en demenspasient vil det da ofte være en bedre og koseligere løsning å invitere fire gjester, slik at det er lettere å følge samtalen.

Be gjerne gjestene om å snakke langsomt og enkelt.

- Oppretthold det sosiale livet frem til det blir nødvendig å be om hjelp. Ikke slutt å være aktiv selv om ektefellen har fått demens. Han eller hun har fortsatt glede av de samme tingene som før, enten det dreide seg om å gå tur eller gå på konserter. Opplevelsen er viktig, selv om den glemmes nesten med én gang, sier Engedal.

Lever du sunt, motvirkes demens

- Det er tre hovedfaktorer som utløser demens: Aldring, genetikk og hvordan du har levd livet ditt, sier Knut Engedal,som er professor i alderspsykiatri og forskningssjef på Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

- Store befolkningsstudier viser at det er mindre demens blant dem som lever sunt.

Generelt sier man at det som er bra for hjertet, er bra for hjernen, ifølge Engedal.

- For eksempel vil du ha økt risiko for demens hvis du har diabetes eller høyt blodtrykk som ikke er bra behandlet. Fysisk trening kan redusere risikoen ved å bedre blodtilførselen til hjernen og kanskje også ha andre effekter, forklarer han.

Ulike årsaker

- Hva med slag mot hodet, for eksempel i forbindelse med en bilulykke?

- Det finnes nok en sammenheng i en del tilfeller. En av mine pasienter falt på arbeidsplassen sin og utviklet Alzheimer ganske raskt etter dette. Hun hadde genetisk risiko for sykdommen fra både mor og far, og hadde høyst sannsynlig fått den selv også, men neppe i en alder av bare 56 år.

Engedal forteller at det er varierende symptomer som kan røpe en begynnende demens, alt ettersom hva slags type demens det er snakk om.

- Én type som kalles Lewy-legemedemens starter med stivhet i kroppen og hallusinasjoner. En annen type, pannelappdemens, starter med adferdsendringer; pasienten mister blant annet sin sosiale dømmekraft. Noen kan utvikle en type demens etter hjerneslag. De får symptomer som ligner på Alzheimer, som gjerne starter med at personen får problemer med å lære nye ting, mens det hun derimot har holdt på med i et langt yrkesliv, har hun ingen problemer med å huske i starten av demenstilstanden.

Fikk demens som 33-åring

- Hva er den yngste pasienten du kjenner til?

- 33 år. Han hadde pannelappdemens, og denne typen rammer ofte i yngre år enn andre. Men det finnes de som får Alzheimer før de fyller 50.

- Er det flere som får demens nå enn før?

- Ja og nei. Ja, det blir flere fordi langt flere blir gamle, men nei dersom man ser hvor mange i hver aldersgruppe som får demens. Det siste har antagelig noe med at de eldre i dag har levd sunnere liv enn forrige generasjon, sier Engedal.

Les også:

Ti tegn på at du må til legen

Alle over 20 bør kjenne sitt kolesterolnivå

Hjerteinfarkt kan likne på influensa

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!