Hvis jeg får vite at jeg skal dø av noe annet, blir kanskje flyskrekken borte?

DNA

DNA er arvestoffer. DNA er forkortelse for DeoxyribNucleic Acid.

DNA kan sammenliknes med en perlekjede, hvor selve tråden i kjeden består av sukker - og fosfat, men perlene utgjøres av såkaldte baser, som forkortes A,C, T og G. Dette er bokstavene i DNA-alfabetet, og rekkefølgen og sammensetningen av disse basene bestemmer hvordan genet er.

Genet gir en oppskrift for hvordan man skal sette sammen proteiner slik at cellene i kroppen skal fungere. Er det feil i denne "oppskriften" kan det gå ut over funksjonene i cellen.

Som i språk kan bokstavfeil medføre at meningen blir annerledes eller gal. Slike feil kan være enten små trykkfeil eller større feil som medfører at ord faller ut eller setningen blir avbrudt og mister sin mening. Mindre feil behøver ikke å ha så stor betydning og kan kalles normalvarianter. En sammenligning til språk kan være at de er dialekter som betyr det samme.

Decodeme er ett av flere firmaer som tilbyr privatpersoner å ta gentester. Man sender inn en DNA-prøve selv, og får prøveresultatene på en side på internett. Testen koster litt over 5000 norske kroner.

Sykepleiervenninnene mine har rådet meg fra det med himlende øyne og fortvilet gestikulering.

Jeg har lest side opp og side ned om alle de skumle sykdommene jeg kan få diagnose på.

Foreldrene mine har skrapt sammen informasjon om alle uhumskheter vi har arvelig anlegg for å få fra besteforeldre, tanter, onkler og oldeforeldre.

Allikevel tar nysgjerrigheten overhånd, og jeg melder meg som frivillig prøvekanin for gentesting via internett.

Ikke nok med at jeg selv skal få dødsdommen, jammen meg skal hele Norge kunne lese hva jeg kommer til å dø av. Man må vel være blond for å ta denne beslutningen, tenker jeg og skraper innsiden av munnen med utstyret fra Decodeme som er sendt fra Reykjavik.

Blir flyskrekken borte?

Nå ligger spyttet i posten, og genanalytikere på Island skal godte seg mens de studerer genene mine med lupe, eller hva de nå gjør, mens de slår seg på låret over alle de rare sykdommene jeg kan få. I tillegg har de fått flere tusenlapper for jobben. Snakk om business.

En ting ser jeg som positivt. Jeg elsker å reise, men hver gang jeg setter meg i et fly, tror jeg at jeg skal dø. Men hvis jeg får vite at jeg skal dø av noe annet, blir kanskje flyskrekken borte?

Jeg noterer meg hva jeg er aller reddest for: Hjerneblødning og øyesykdommer som kan gjøre meg blind. Jeg kjenner pulsen øke.

Galskap

Alle synes jeg er gal. På jobben også. Jeg får panikk når en smart og oppegående dame på kontoret (ikke blond) OG en nobelprisvinner uttaler at de ikke vil vite om de har stor risiko for Alzheimer. For det er det faktisk INGEN kur mot.

Abort mission, tenker jeg, og skriver mail til Decodeme.

Jeg ber tynt om at de ikke må avsløre resultatet på akkurat det. Til tross for at ingen i min slekt har hatt Alzheimers.

Det går ikke, er den harde og brutale tilbakemeldingen. Jeg kan overse og ikke klikke på linken, men verken genene eller Decodeme kan ta bort Alzheimers for meg.

Så tikker det inn, på slutten av en skikkelig blåmandag der jeg allerede har hjertet i halsen etter for mye alkohol og for lite søvn i helgen. Det er dommen som kommer på skjermbrev:

Dear nina,

We are pleased to announce that the results of your Genetic Scan are ready.

Jeg er ikke "pleased".

GODE GENER?: Å ta DNA-prøven var ingen heksekunst. Å takle svarene kan bli noe helt annet. © FOTO: Knut Bjørheim

Astma har jeg 45 prosent større risiko enn gjennomsnittet for å få. Jeg kjenner etter om pusten går som normalt.

Disse stammer fra samme mitokondriegruppe som meg

Alle medlemmer av mitokondriegruppe H kan spore sitt DNA tilbake til en kvinne som skal ha levd for 30.000 år siden.

Hun tilhørte en gruppe jegere og samlere som koloniserte Europa tusener av år før jordbruksrevolusjonen for rundt 10.000 år siden.

For rundt 20.000 år siden tvang istiden europeere til varmere klima i Spania, Italia og på Balkan. For 15.000 år siden, da istiden gikk mot slutten, flyttet etterkommerne til denne gruppen nordover igjen.

Her er flere enn meg, som også stammer fra mitokondriegruppe H.

1. Marie Antoinette (1755 - 1793)

2. Alexandra av Hessen-Darmstadt (1872-1918)

3. Philip, hergtug av Edinburgh (1921-)

4. Susan Sarandon (1946-)

5. Svein Estridsson (1019-1076)

6. Evangelisten Lukas (66 e.kr)

Kan jeg bli skallet?

Jeg kjenner pulsen stige uforholdsmessig høyt. Jeg tenker at jeg ikke skal sjekke det før jeg har kommet hjem, sovet en time og drukket to liter vann, men igjen tar nysgjerrigheten overhånd. Til tross for frykten for å bryte sammen i gråtekramper foran kollegene mine klikker jeg meg inn.

Jeg varmer opp med hvor forfedrene mine kommer fra, og med tåkeblikk får jeg med meg at Susan Sarandon og jeg stammer fra det samme folket. Med flakkende blikk får jeg vite mer, men jeg husker ikke noe av det, og flakker videre til neste post.

Jeg blir ikke rød i ansiktet av å drikke alkohol, og jeg har ikke stor risiko for å bli nikotinavhengig. Men jeg har høy risiko for å bli skallet.

Hm, dette høres ikke spesielt sjarmerende ut, tenker jeg og stryker meg over håret som for å forsikre meg om at forfallet ikke allerede er i gang.

Etter at jeg har fått ned pulsen litt og tåkesynet klarner, ser jeg at dette gjelder bare for menn. Men jeg kan overføre genet til min fremtidige sønn.

Poster mot graven

Så kommer det skumle. 25 sykdommer listet opp som poster mot graven. Jeg begynner med lett oppvarming. Ting jeg tror jeg ikke jeg har arvelig anlegg for. Tempoet øker, jeg klikker vilt mellom gener, grafer, definisjoner og prosenttall som viser meg hvor utsatt jeg er for å få akkurat denne grusomme sykdommen.

Så MÅ jeg bare se. Jeg vet jo at mange i slekta har lidd av hjerte- og karsykdommer. Det har vært hjerneblødning og brystkreft.

Jeg er forberedt på det verste, og har egentlig vært forberedt på dette i mange år.

Resultatene overrasker meg. Jeg har bare litt høyere risiko enn gjennomsnittet for å få brystkreft, ellers ser jeg ingen utslag på sykdommer som har med hjerte og kar å gjøre. Tror jeg.

Så klikker jeg meg inn på sykdommer jeg ikke helt forstår hva er. Øyesykdommer, der går jeg fri. Så kommer jeg til et engelsk ord jeg ikke har hørt før. Men det er en sykdom, skjønner jeg, og det dreier seg om tette blodårer ...

I den svært billedlige forklaringen river det koagulerte blodet seg løs og sprenger lungene mine i fillebiter. Dette kan da umulig stemme. Når skal dette skje? Rekker jeg å dra på ferie først?

Jeg trenger en ekspert

Prosenttallene er også høye for cøliaki og crohns. Men dette har jeg da aldri hørt om hos slektningene mine.

Astma har jeg 45 prosent større risiko enn gjennomsnittet for å få. Jeg kjenner etter om pusten går som normalt. Ingen pipelyder eller følelsen av å puste gjennom et sugerør. Kanskje jeg bare har flaks.

Pulsen er nesten normal igjen. Men egentlig har jeg ikke skjønt så mye. Hva betyr alle disse prosentene? Er 45 prosent større risiko enn gjennomsnittet mye eller lite i denne sammenhengen? Kan jeg virkelig få astma?

Her trengs det ekspertise, tenker jeg og ringer Lars Retterstøl på Ullevål universitetssykehus. Han er ekspert på dette med gener og DNA.

Bli med meg til eksperten på mandag. Følg med på www.klikk.no/helse

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!