Problemet er at vi er under femti genetikere i Norge. Hvis etterspørselen etter konsultasjon øker, vil vi ikke kunne fylle informasjonsbehovet

NØDHJELP: Genetiker Lars Retterstøl hjelper klikk.nos reporter å tolke svaret på DNA-testen hennes. © FOTO: KNUT BJØRHEIM

DNA

DNA er arvestoffer. DNA er forkortelse for DeoxyribNucleic Acid.

DNA kan sammenliknes med en perlekjede, hvor selve tråden i kjeden består av sukker - og fosfat, men perlene utgjøres av såkaldte baser, som forkortes A,C, T og G. Dette er bokstavene i DNA-alfabetet, og rekkefølgen og sammensetningen av disse basene bestemmer hvordan genet er.

Genet gir en oppskrift for hvordan man skal sette sammen proteiner slik at cellene i kroppen skal fungere. Er det feil i denne "oppskriften" kan det gå ut over funksjonene i cellen.

Som i språk kan bokstavfeil medføre at meningen blir annerledes eller gal. Slike feil kan være enten små trykkfeil eller større feil som medfører at ord faller ut eller setningen blir avbrudt og mister sin mening. Mindre feil behøver ikke å ha så stor betydning og kan kalles normalvarianter. En sammenligning til språk kan være at de er dialekter som betyr det samme.

Decodeme er ett av flere firmaer som tilbyr privatpersoner å ta gentester. Man sender inn en DNA-prøve selv, og får prøveresultatene på en side på internett. Testen koster litt over 5000 norske kroner.

Genetikeren tror ikke at norske myndigheter klarer å bremse utviklingen med gentester via internett. Han tror at flere og flere kommer til å DNA-teste seg via selskaper i utlandet.

For få eksperter

- Problemet er at vi er under femti genetikere i Norge. Hvis etterspørselen etter konsultasjon øker, vil vi ikke kunne fylle informasjonsbehovet, sier avdelingsoverlege og genetiker Lars Retterstøl ved Ullevål universitetssykehus.

Han er redd for at helsemyndighetene tenker nytt først når det er for sent.

- Hvem skal ta alle disse samtalene med mennesker som har testet genene sine? Kompetansen må heves, og vi må få flere spesialister på dette i Norge slik at genene kan fortolkes og settes inn i en sammenheng. Å utdanne spesialister tar tid, så på kort sikt kommer dette til å gi et informasjonsgap.

Strenge regler

Ved å genteste seg hos utenlandske firmaer på internett, omgår nordmenn det strenge norske regelverket. Her i landet er det bare offentlig godkjente institusjoner som kan utføre genetiske tester.

Loven setter også krav til friske mennesker som skal gentestes, og kravene er lovfestet i bioteknologilovens paragraf fem.

De som blir testet på sykehusene i Norge, har ofte en sykdom som går igjen i slekta og fører til at personen har økt risiko i forhold til normalbefolkningen. Legene anbefaler vanligvis ikke at noen skal genteste seg, men legger frem fakta for pasienten som selv må ta stilling til om han eller hun skal teste seg.

Ubesvarte spørsmål

Som journalist tenkte jeg at gentesting via internett måtte prøves. Etter å ha DNA-testet meg via internett, satt jeg igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. Men ingen i firmaet Decodeme var tilgjengelige for å gi meg en konsultasjon verken før eller etter at jeg fikk prøveresultatene.

I min desperasjon etter å finne ut om eventuelle dødelige sykdommer, oppsøkte jeg Ullevål universitetssykehus.

Må forberedes på det verste

- Dette er ikke så ille som jeg hadde fryktet, sier genetiker og avdelingsoverlege Lars Retterstøl når han klikker seg mellom genene og de dødelige sykdommene på resultatskjemaene mine.

- Ikke det, sier jeg håpefullt, før jeg skjønner at det er selve konseptet han sikter til.

Han er overrasket over hvor mye informasjon det er på sidene, og hvor ryddig det er fremstilt. Allikevel tror han slik testing på nett kan være svært skremmende for mange.

- Det er ikke alle som tåler å få slike prøveresultater. De fleste bør snakke med en lege før de tester seg slik at de blir forberedt på at det kan komme dramatiske beskjeder. Det er store muligheter for misforståelser her, advarer Retterstøl.

Billigere og bedre

Han kaller den rivende utviklingen innen genvitenskapen for en stille revolusjon i helsevesenet.

- Dette vil forskyve maktforhold, sier genetikeren.

- Etter hvert kan man tenke seg at økt kunnskap om gener og sykdomsmekanismer betyr at vi kan skreddersy behandlinger for den enkelte.

Mer kunnskap om DNA og fremtidens sikrere tester vil bety at man kan forebygge eller bremse sykdommer med medisiner og livsstilsendringer.

- I fremtiden blir det både billigere og bedre kvalitet på slike tester. Vi kan testes for flere sykdommer, og vi vil kunne teste pasienter for flere gener.

Dagens tester for tilfeldige

Nobelprisvinneren James Watson, en av oppdagerne av DNA-molekylets struktur, har fått gjennomført en såkalt fullgenomsekvensering. Genene hans fylte to cd-plater og kostet ham én million dollar - vel fem millioner kroner.

- Men jeg tror ikke det er mange år til en slik sekvensering kan bli veldig mye billigere. Og da kan man virkelig bruke gentesten til noe. Slik det er i dag, blir det litt tilfeldig, sier Lars Retterstøl.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Blodpropp, astma og brystkreft

Overlevde gentesten

En genetiker måtte til for å tolke gentesten. Den tyder på at vår reporter får leve lenge.