Spørsmål om abort
Nei, du må ikke fortelle det til barnefaren
18 vanlige spørsmål og svar om abort.
Fakta om abort:
Abort er selvbestemt innen 12. svangerskapsuke. Ønsker man å få utført abort senere i svangerskapet, må man søke om det, og en nemnd avgjør.
Abort utføres som regel medikamentelt. Kvinnen får piller som heter Mifegyn på sykehus. Etter 42-48 timer tar hun stikkpillen Cytotec. Denne kan tas hjemme eller på sykehus. I noen tilfeller blir abort utført som et kirurgisk inngrep. Da får kvinnen enten narkose eller lokalbedøvelse, og aborten blir utført ved et vakuumsug.
Les mer på Helseleksikonet.no
I Norge har vi kvinner rett til å selv bestemme om vi vil avbryte et påbegynt svangerskap, så lenge aborten kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke.
Ifølge Folkehelseinstituttet ble det utført 14061 aborter i Norge i 2014, og over 95 prosent av abortene er selvbestemte.
Dersom du er usikker på om du vil ta abort eller ikke, kan du for eksempel kontakte Amathea, som er en landsdekkende helsetjeneste som arbeider i henhold til lov om svangerskapsavbrudd.
De kan blant annet tilby en valgsamtale, dersom du er usikker på hvorvidt du vil fortsette svangerskapet eller ikke.
- Hvordan en slik valgsamtale forløper, avhenger hvor i prosessen kvinnen er, sier veileder og psykiatrisk sykepleier Kristin Koldsland i stiftelsen Amathea.
- Om du er mest på at du ønsker abort, så starter vi ofte med å ha fokuset der, og om du er mest på at du vil fortsette svangerskapet, så starter vi samtalen der. Vi forsøker å hjelpe til med å reflektere rundt hvordan livet blir om du fortsetter svangerskapet, og hvordan det blir om du tar abort.
Dette kaller de å åpne refleksjonsrommet, og handler om at du skal se for deg en hypotetisk fremtid avhengig av hva du velger.
Uavhengig av om du fortsatt er usikker på hvilken avgjørelse du skal ta, eller du har bestemt deg for abort, har du kanskje en rekke spørsmål knyttet til provosert abort.
Her har vi, ved hjelp av flere eksperter, forsøkt å svare på de fleste av dem!
Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få de beste sakene våre på mail hver mandag.
Følg gjerne Klikk Helse på Facebook.
Før aborten
Sju spørsmål om tida før aborten
1. Hvis jeg lurer på om jeg vil ta abort eller ikke, hvem kan jeg snakke med?
- Du kan kontakte oss i Amathea for å snakke om valget ditt. Hvis det er en helsestasjon for ungdom der du bor, så kan du snakke med helsesøster der. Du kan også snakke med fastlegen din, men de har ofte ikke så mye tid. Min erfaring er at det er fint å ha litt tid til disse valgsamtalene, vi setter gjerne av en time, og oppfordrer kvinnen til å komme tilbake for samtale to-tre ganger til. Det er det ikke sikkert at fastlegen har mulighet til, sier veileder og psykiatrisk sykepleier Kristin Koldsland i stiftelsen Amathea.
2. Når må jeg bestemme meg for om jeg vil ta abort?
I Norge går grensen for selvbestemt abort ved utgangen av uke 12.
- De fleste som blir uplanlagt gravide finner det ut når de er sånn 5-6 uker på vei. De fleste har dermed litt tid å tenke seg om på, sier Koldsland.
3. Jeg har bestemt meg for at jeg vil ta abort. Hvor henvender jeg meg?
- Du kan ringe direkte til gynekologisk poliklinikk på nærmeste sykehus og bestille time til forundersøkelse for abort. Vi har jo fritt sykehusvalg i Norge så man kan godt kontakte et annet sykehus enn det man bor nærmest for å få utført en abort. Om du synes det er vanskelig å ringe selv kan vi i Amathea hjelpe deg. Helsesøster kan også ringe, eller fastlegen din.
- Men du kan ringe selv, du må ikke til lege først, sier Koldsland.
4. Hva skal til for at man får abort etter 12. uke?
- Fosterets rettighet til å leve blir større og større etter 12 uker. Etter 18 uker er det veldig strengt hvem som får innvilget abort, og etter 21 uker er det helt forbudt, forklarer assisterende klinikkoverlege Heidi Thornhill ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.
- Dersom du ønsker abort etter uke 12 må du søke i en nemd ved sykehuset ditt. Det er mulig å få innvilget abort på såkalt sosial indikasjon, som for eksempel veldig dårlig økonomi eller at du er alene om omsorgen, sier hun.
Din, altså mors helse, kan være en årsak til at man får innvilget abort, eller fosterets helse, dersom det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.
- Om det oppdages misdannelser eller skader på fosteret i uke 18 ved rutinemessig ultralyd vil kvinnen kunne søke om abort. I denne situasjonen har kvinnen lite tid, og det kan være en strevsom prosess, sier Thornhill.
5. Jeg er under 18 år, må foreldrene mine få vite at jeg tar abort?
- Nei, du må ikke det. Vi anbefaler at du snakker med de hjemme, men vi har ikke lov til å ringe foreldrene dine, sier Koldsland.
6. Må jeg fortelle til barnefaren at jeg kommer til å ta abort?
- Nei, du må ikke det ifølge loven. Det er en individuell vurdering kvinnene gjør. Er man i et forhold er det som regel naturlig å si noe til partneren, men hvis man er blitt gravid med en du har møtt en gang, så er det kanskje ikke så naturlig, sier Koldsland.
7. Koster det penger å få utført abort?
- Det er gratis å ta abort i Norge dersom du er norsk statsborger eller har et id-nummer som gjør at du kan jobbe i Norge, sier Koldsland.
Selve aborten
Fem spørsmål om selve aborten - gjør det vondt?
1. Hvis jeg har bestemt meg for å ta abort, hvor lenge kan jeg angre meg?
- Om du er usikker så kan du møte opp, få tablettene, og likevel si "nei, dette vil jeg ikke". Selv om du har tatt den første pillen er det mulig å reverse. Men det er ingen garanti for at det ikke har skjedd noe med fosteret, sier veileder og psykiatrisk sykepleier Kristin Koldsland i stiftelsen Amathea.
Ved kirurgisk abort, som kan være aktuell mellom uke 8 og uke 11, kan du trekke deg hele veien til inngrepet.
- Min erfaring er at dersom personalet på sykehuset opplever at kvinnen er veldig usikker, så anbefaler de at hun tenker seg om litt. Kanskje kan hun få en samtale til, dersom hun er usikker og har tid nok, sier hun.
2. Hvordan foregår medisinsk abort?
- Medikamentell abort er i dag den vanligste metoden for svangerskapsavbrudd, sier professor emerita, dr.med. Mette Moen. Mette Moen svarer også på spørsmål om gynekologi og graviditet i forumet på Doktor Online.
Ifølge Helseleksikonet.no gis det ved avbrudd før uke ni først tabletter (mifepristone, som stanser den videre utviklingen av svangerskapet) på sykehuset. 42-48 timer senere gis stikkpiller (misoprostol som setter i gang sammentrekninger av livmoren) som etter få timer fører til abort. Det kan skje på sykehus eller hjemme etter kvinnens ønske.
- Ved avbrudd mellom 9. og 12. uke foregår det på samme måte, men kvinnen legges inn på sykehus fordi det kan være aktuelt med flere doser med misoprostol før abort inntrer, sier Moen.
Du får kvalmestillende og smertestillende medisin etter behov.
- Fordeler ved medisinsk abort er at det er trygt, effektivt, du slipper narkose og operasjon, du kan være hjemme, og den kan utføres tidligere enn kirurgisk abort, sier Moen.
Ulemper er, ifølge Moen, at medisinsk abort tar lengre tid enn en kirurgisk abort, det er vanlig å blø i inntil tre uker, det kan være smertefullt, og det hender en sjelden gang at abortpillen ikke har ønsket effekt.
Kvinner med alvorlig astma, binyrebarkvsvikt eller som er ute av stand til å forstå behandlingen, bør ikke gjennomgå medikamentell abort.
3. Hvordan foregår kirurgisk abort?
- En kirurgisk abort foregår på en operasjonsstue, og vanligvis er pasienten i full narkose, sier assisterende klinikkoverlege Heidi Thornhill ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.
- Livmorhalsen blokkes opp litt for å få plass, deretter tømmes livmorhulen for alt som er der inne ved et vakumsug, sier hun.
4. Kan jeg velge selv om jeg vil ta kirurgisk eller medisinsk abort?
- Det kunne du i en overgangsperiode, men det kan du ikke lenger. Tidligere ble alle aborter utført kirurgisk, men nå bruker vi medisiner som gjør at livmoren tømmes uten kirurgisk inngrep, sier Thornhill.
- Det er unødvendig å gjøre en operasjon på noe som kan behandles med medisiner, det gjelder alle sykdommer. Vi prøver den metoden som er minst farlig først, sier hun.
- Det kan være grunner til at kirurgisk abort anbefales. For noen kan en medikamentell abort bli veldig nært. Det er en vurdering som blir gjort sammen med de på sykehuset, sier Koldsland i Amathea.
5. Gjør det vondt å ta abort?
- Det vil vanligvis alltid gjøre litt vondt. Krampelignende menstruasjonssmerter som er forbigående etter noen timer er det vanlige. Vi gir kvalmestillende og smertestillende medisin etter behov, sier Thornhill.
- Folk reagerer ulikt. De som opplever aborten som vanskelig psykologisk kan oppleve at den fysiske smerten er vondere, legger hun til.
Etter aborten
Seks spørsmål om tida etter aborten
1. Hvor mye er det vanlig å blø etterpå?
- Det kan blø som en kraftig menstruasjon i noen timer. Noen kan se selve aborten som en liten klump. Du kan i en periode blø som en litt avtagende mens, i en uke eller to, men det varierer, sier assisterende klinikkoverlege Heidi Thornhill ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.
2. Når kan jeg ha samleie igjen?
- Vi pleier å si at man bør vente 1-2 uker, og at det skal ha sluttet å blø, sier Thornhill.
3. Hva er mulige komplikasjoner etter en abort?
- Ved en infeksjon vil du oppleve magesmerter, feber og blødning som kanskje lukter vondt. Da skal du kontakte lege, eller det sykehuset du har vært på, sier Thornhill.
- Det kan skje en sjelden gang at livmoren ikke har tømt seg ordentlig. Ved medisinsk abort kan man også oppleve at man ikke har abortert selv om man tror det, men det er veldig sjelden. Etter en måned skal man ta en graviditetstest, og om den er positiv så har vi prosedyrer for hva vi gjør da, sier Thornhill.
- Det er ikke noe poeng å ta en graviditetstest med en gang etter aborten, for den vil mest sannsynlig slå positivt ut fordi gravidhormonene henger igjen i kroppen, sier hun.
4. Hvis jeg tar abort, blir det vanskeligere for meg å bli gravid senere da?
- En ukomplisert abort skal ikke påvirke muligheten til å bli gravid senere, sier professor emerita, dr.med. Mette Moen.
5. Hvordan vet jeg at aborten ikke har gått som den skal?
- Mistanke om at aborten ikke er fullført kan komme ved at man fortsatt føler seg gravid, kjenner smerter i brystene - og noen kan blø rikelig. Da er det viktig å få fullført aborten, siden medisinene kan ha skadet fosteret. Av og til kan det være noen rester igjen i livmoren som produserer litt graviditetshormoner og gir blødning. Da kan det hende vi må gjøre en kirurgisk utskrapning, sier hun.
Thornhill understreker at komplikasjoner er sjeldne.
6. Hva kan man forvente av psykiske reaksjoner etterpå? Er det feil å ikke få reaksjoner etterpå?
- Vi pleier å si at det er helt naturlig å få en reaksjon, men det betyr ikke at du har valgt feil. Det er også viktig å huske på at hormonene skal ut, og de kan tulle det til med tårer og følelser. 97 prosent lever veldig fint med det etterpå, mange kan også føle seg lettet, sier veileder og psykiatrisk sykepleier Kristin Koldsland i stiftelsen Amathea.
- Noen opplever en forlenget sorgprosess, det er gjerne jenter som har en historie med depresjon eller angst. Vi oppfordrer disse jentene til å ta kontakt med sin psykolog eller fastlege for å sikre seg i etterkant, sier hun.
- De som tenker godt gjennom valget sitt, og som eier valget selv, uten å la seg presse av noen, (som foreldre eller en kjæreste), lever ofte godt med valget sitt i ettertid, sier Koldsland.
Denne saken ble første gang publisert 29/10 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.