Feber
Febris
Feber er betegnelsen på forhøyet kroppstemperatur. Normal kroppstemperatur varierer fra person til person, men som regel definerer vi en temperatur på over 38 grader som feber.
Definisjon
Feber defineres som en kroppstemperatur over 38 grader. Feber er en reaksjon på at kroppens immunforsvar aktiveres, som oftest på grunn av en infeksjon eller stor vevsskade. Når man har feber føler man seg slapp og medtatt. Dette bidrar til at man holder seg i ro, noe som er gunstig når man har en infeksjon i kroppen. Man bør ikke trene eller utføre tungt kroppslig arbeid når man har febersykdom. Dette er blant annet fordi feberen kan være uttrykk for en infeksjonstilstand som også kan påvirke hjertet, og trening kan da utløse farlige hjerterytmeforstyrrelser.
De vanligste infeksjonstilstandene gir som regel feber på mellom 38 og 40 grader. En kroppstemperatur på over 42 grader er livstruende og krever umiddelbar behandling. Barn får oftere og høyere feber enn voksne og eldre fordi de har et mer aktivt immunforsvar. De blir ofte også mindre påvirket av høy feber. Eldre mennesker får relativt sjelden feber.
Feberen gjenspeiler ikke nødvendigvis sykdommens alvorlighetsgrad. Allmenntilstanden er også av stor betydning for når man bør søke lege.
Når kroppen utsettes for visse typer skadelige påvirkninger utenfra, for eksempel i form av virus- eller bakterieangrep, starter en prosess som fører til en frisetting av såkalte pyrogener fra de hvite blodcellene i kroppens immunforsvar. Pyrogenene gjør at det dannes prostaglandiner, som i sin tur påvirker kroppens "termostat" i hypothalamus i hjernen.
Vanligvis reguleres kroppens temperatur ved at varme avgis gjennom huden i form av svetting og ved at blodårene nær huden utvides hvis kroppen er for varm, og gjennom økt muskelaktivering slik at at man begynner å skjelve hvis den er for kald. Ved feber er termostaten skrudd opp, grensen for hva kroppen oppfatter som normalt ligger høyere enn vanlig. Derfor får man følelsen av å fryse når feberen stiger. Huden blir kald og tørr slik at varmetapet reduseres, og man kan få skjelvinger slik at varmeproduksjonen økes. Når termostaten skrus ned, enten fordi man tar febernedsettende medikamenter eller fordi man blir frisk, økes varmetapet gjennom huden igjen, den blir varm og svett.
Eksprimentelle data tyder på at feber er gunstig ved infeksjoner fordi den synes å hemme formeringen av mikroorganismer og lette immunforsvarets arbeid. Fordi man ikke har tilsvarende gode data fra mennesker frarådes imidlertid ikke bruk av febernedsettende medikamenter hvis man har plagsomme symptomer som følge av feberen.
Vurdering
Kroppstemperaturen hos mennesker varierer noe gjennom døgnet. Den ligger lavest om morgenen (rundt 36,8 til 37 grader) og litt høyere om kvelden (37,5- 37,8 grader). Temperaturen varierer også individuelt, noen mennesker har naturlig en litt lavere eller litt høyere kroppstemperatur. Det er vanlig å definere en kroppstemperatur på over 38 grader som feber.
Temperaturmåling i endetarmen, rektalt, regnes som det mest pålitelige, og er det som bør benyttes hvis man har mulighet for det. På legekontoret anvendes ofte øretermometer. Dette gir også et riktig bilde av kroppstemperaturen, men det betinger at målingen er korrekt utført. Det er viktig at øret trekkes litt bakover under målingen, slik at øregangen rettes ut og proben fra termometeret treffer trommehinnen.
Temperaturen kan også måles i munnen (oralt) eller i armhulen (axillært), men dette gir et mindre nøyaktig resultat og anbefales derfor ikke. Ved oral måling bør man legge til 0,5 grader og ved temperatur målt axillært 0,6 grader sammenliknet med måling i endetarmen.
Ved febersykdom bør man ta det med ro og avstå fra kroppslig anstrengende aktiviteter, sørge for å drikke rikelig og ha sval temperatur i rommet. Hvis man har stort kroppslig ubehag av feberen, kan man benytte febernedsettende medikamenter som paracetamol, alternativt ibuprofen eller liknende. Til barn foretrekkes paracetamol. Når det gjelder barn bør man eventuelt rådføre seg med lege.
Ved høy feber eller vedvarende feber i mer enn tre dager bør lege kontaktes. Likeledes hvis feberen ledsages av nakkestivhet, utslett i huden som ikke lar seg avbleke eller nedsatt bevissthetstilstand. Hos barn under ett år bør man ha lav terskel for å kontakte lege ved feber.
Forekomst
Feber er et vanlig symptom ved en lang rekke sykdommer forårsaket av mikroorganismer som virus og bakterier, ved betennelsetilstander og ved større vevsskader, for eksempel forbrenninger og store blødninger. Felles for disse tilstandene er at de fører til at det frigjøres ulike typer signalstoffer fra de hvite blodcellene i kroppen, såkalte endogene pyrogener, som for eksempel interleukiner, tumornekrosefaktor og interferoner. Disse påvirker temperaturreguleringen i hypothalamus. Feber kan også forkomme ved kreft og autoimmune sykdommer, sansynligvis på grunn av aktivering av kroppens immunforsvar.