Fakta om 12-trinnsmodellen

Beskrives som et åndelig program som gir en grunnleggende endring av avhengighetspersonligheten. Disse stammer fra Anonyme  Alkoholikere. Her er prinsippene i de 12 tradisjonene for Anonyme Overspisere (OA):

  1. Enhet
  2. Tillit
  3. Identitet
  4. Autonomi (selvbestemmelse)
  5. Målbevissthet
  6. Solidaritet
  7. Ansvar
  8. Fellesskap
  9. Struktur 
  10. Nøytralitet
  11. Anonymitet
  12. Åndelighet

Kilde: www.anonymeoverspisere.no

Noen matvarer påvirker velværefølelsen vår mer enn andre og fører til at vi putter i oss mer og mer. Dette er ofte maten vi ikke bør ha altfor mye av, for helsens skyld. Er du en overspiser, er det heldigvis behandling å få.

Artikkelen er tidligere publisert i  Norsk Ukeblad.

Selv om matavhengighet ennå ikke er etablert som medisinsk diagnose, har det i flere år vært forsket mye på hva ulike typer matvarer gjør med kroppen – og ikke minst hjernen.

Mens vi kan spise store mengder agurk eller cottage cheese uten å få trang til overspising, kan sjokolade, iskrem og pizza hos noen etterlate seg et konstant sug etter mer.

Matavhengighet

- Matvarer som kan føre til avhengighet, inneholder fett, sukker og andre typer raske karbohydrater, forklarer helsepedagog og PhD Hege Gade ved Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold.

- Dette er mat som stimulerer belønningssenteret i hjernen. Den midlertidige tilfredsstillelsen kan føre til at noen mennesker blir hektet og stadig må ha større mengder av denne typen mat, forteller hun.

Født med appetitt

I sin forskning frem mot doktorgraden, har Gade arbeidet mye med negative spisemønstre og årsaken til at noen mennesker utvikler ekstrem overvekt. Dette har i de fleste tilfeller lite med viljestyrke å gjøre, men handler mest om en genetisk og kulturell arv.

Hun forklarer at menneskekroppen er skapt for å holde seg i balanse, såkalt homøostase.

- Den er også konstruert til å ta imot den næringen den trenger. Når sulten kommer, og vi spiser, responderer den med å sende ut metthetshormoner. Selv om statistikken viser et økende antall overvektige, er det fortsatt slik at de fleste mennesker holder vekten stabil over tid.

10 matvarer som ikke hekter deg

Pizza troner øverst på listen over 10 matvarer som for mange kan virke avhengighetsdannende. Dette ifølge en fersk studie som ble publisert i det amerikanske vitenskapstidsskriftet PLOS ONE. På andreplass følger sjokolade, deretter potetgull, søte kjeks, iskrem, pommes frites, osteburger, brus, kaker og ost.   

Lurer du på hva du bør spise for ikke å bli sugen på mer, er dette listen over de MINST  avhengighetsdannende matvarene:

1. Laks

2. Banan

3. Bønner (uten saus)

4. Epler

5. Fullkornsris  (uten saus)

6. Brokkoli

7. Gulrøtter

8. Agurk

9. Mais (uten smør og salt)

10. Jordbær

Apetittvekker

- Forskjellen er at noen mennesker er født med bedre appetitt enn andre, og noen tåler bedre å gå sulten fordi andre ting er viktigere enn mat, konstaterer Gade.

- Forholdet til mat gir seg utslag allerede i barndommen. Noen er konstant sultne, mens andre gjerne hopper over et måltid for å kunne fortsette med fotballen.

«Sensitivitet i belønningssystemet» er Gades forklaring på hvorfor noen mennesker blir hektet på enkelte matvarer, og gradvis må ha større doser for å kjenne seg tilfredsstilt.

- Noen mennesker er konstruert slik at de er mer avhengige av utskillelse av dopamin for å kjenne seg i balanse, sier hun.

Hypotesen er at de blir gradvis resistente, og må opp i stadig større mengder for å oppnå den samme effekten.

- Dette kan beskrives som en form for avhengighet, men det er, etter min mening, farlig å trekke parallellen så nært opp til rusavhengighet som noen gjør. Det er en annen form for avhengighet vi snakker om. Å være hektet på gifter som alkohol, narkotika og nikotin er en langt mer komplisert mekanisme, sier Gade.

Et stadig sug

Siri Christensen, daglig leder ved KLIMA (Kurs i livsstilsendring for matavhengige), ser derimot liten forskjell mellom matavhengighet og annen form for avhengighet. Høsten 2014 startet hun et pionerprosjekt for matavhengige i Brumunddal, basert på egen erfaring som sykepleier og avhengighetsterapeut.

Yrkeserfaring fra rusfeltet har lært henne at den såkalte 12-trinns modellen er lett å overføre til annen tvangsmessig og avhengighetspreget adferd, enten man er hektet på sex, shopping, trening – eller mat, mener Christensen.

Avhengighetsadferden er den samme, men symptomene ulike.

- Avhengighet dreier seg i stor grad om en forstyrret biokjemi i hjernen. At for eksempel hormonet dopamin «må ha det» og serotonin «har fått det» er i ubalanse, bidrar til det stadige «suget» som gjør at du ikke klarer å stoppe, sier Christensen.

Hun mener at myndighetenes råd om «mindre mat og mer trening» derfor kan oppleves som en hån mot alle dem som har utviklet et tvangsmessig forhold til mat.

Dette er KLIMA

KLIMA er et kursopplegg tilrettelagt for personer med avhengighetsrelatert overvektsproblematikk som benytter 12-trinnsmodellen som metode.

  • Opplegget tilbyr undervisning om avhengighet, individuelt arbeid med 12-trinnsmodellen, arbeid med endringsprosesser og bruk av endringsverktøy gjennom motiverende samtaler og psykoterapi.
  • Deltagelse i selvhjelpsgrupper (Anonyme Overspisere) er en del av  opplegget.
  • KLIMAs kursopplegg består av tre faser: Den første inneholder undervisning to dager i uken over 16 uker, inkludert trening med personlig trener. Også fase 2 strekker seg over 16 uker – med undervisning én kveld i uken og fortsatt felles trening. De neste 46 ukene vil hver deltager få mulighet for regelmessig oppfølging, veiledning og tilbud om seminardager. I denne fasen vil deltagerne måtte mestre å stå på egne ben, benytte seg av selvhjelpsgruppen og ta ansvar for egen tilfriskning.

Viktig med ærlighet

- Folk trenger hjelp til å kartlegge hva som trigger en avhengighetsadferd. Utfordringen er å utvikle andre gode og konstruktive løsninger. For å bli med i testgruppen har deltagerne vært gjennom grundige intervjuer. Hensikten er både å kartlegge hvordan matavhengigheten arter seg, og forsikre seg om at motivasjon og vilje til endring er til stede, forteller Christensen, og forklarer videre:

- Et kjennetegn ved avhengighet er en tvangsmessig og sykelig matadferd. Denne bunner i en følelse av ikke å mestre livet og få viktige behov tilfredsstilt. Hun, eller han, spiser for å døyve eller nære følelser. I gruppen snakker vi mye om hvor viktig det er å være ærlig mot seg selv, og gjennom selverkjennelse komme seg ut av skammen.

Det gjelder å finne frem til den friske delen av seg selv, og separere den fra den destruktive avhengighetspersonligheten. I en slik sammenheng blir de ekstra kiloene underordnet, mener hun.

Belønning – og kontroll

Hjernens belønningssystem spiller en stor rolle for utvikling av et negativt spisemønster og påfølgende overvekt. Bare lukten og synet av for eksempel sjokolade kan få hjernen til å sende ut store mengder av nytelseshormonet dopamin. 

- Men hjernen har også et kontrollsenter, påpeker Hege Gade. 

- Som oppdragende foreldre, lærer vi barna til å vente med å få tilfredsstilt sine behov. En moden personlighet har en viss toleranse for behovstilfredsstillelse. Et dårlig regulert kontrollsenter vil også påvirke belønningssystemet. Det er dette vi ser hos mange som overspiser, sier hun.

Sjekk deg selv - er du hektet på mat?

Matavhengighet er ingen medisinsk diagnose. Dette er noen symptomer som kan tyde på at maten har tatt for stor plass i livet:

1.  Du får stadig sug etter spesielle matvarer selv om du egentlig er mett og nylig har inntatt et næringsrikt måltid.

2.  Når du gir etter for suget, opplever du ofte at du spiser langt mer enn du hadde tenkt deg. Ofte helt til du kjenner deg «overmett».

3.  Du føler ofte skyld etter å ha spist  enkelte matvarer, men spiser dem  likevel når det er gått en stund.

4.  Du lager unnskyldninger i ditt eget hode om hvorfor du bør spise det du kjenner suget etter.

5.  Du skjuler ofte ditt inntak av usunn mat overfor andre.

6.  Du opplever at du ikke er i stand til å kontrollere inntaket av usunn mat, til tross for at du vet at det ikke er bra for hverken helse eller vekt. 

Kilde: treningsforum.no

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!