Ungdommer er vandrende hormonvulkaner som kan boble over når du minst venter det. Dersom utbruddene kommer oftere enn før eller ikke går over, må du som forelder tørre å nærme deg: Barnet ditt kan lide av en depresjon.

Depresjon kan ramme alle

- Depresjon er en psykisk lidelse som kan ramme mennesker i alle aldre. Alle kan ha tunge dager, men depresjon er mer enn dette. Det er mer som en forstyrrelse i hjernen, som er med på å farge hvordan vi opplever og tolker verden rundt oss på en måte som ikke sammenfaller med hvordan hjernen tolker opplevelser når man ikke er deprimert, sier psykolog ved barn og unges psykiske helsevern (BUP) ved poliklinikken på Nedre Romerike, Christin Weiss.

Weiss mener vi oftere snakker om depresjon i den voksne delen av befolkningen enn i den unge.

- Grunnen til det er nok at barn og unge har mer glidende overganger i følelseslivet sitt. De er mer fleksible og går lettere inn og ut av følelser, også de vanskelige. Det kan gjøre det vanskelig for foreldre å skille på om barnet er deprimert eller om de er i en fase som er vanskelig, sier hun.

Denne testen kan vise deg om du kan ha en depresjon.

Hyppigere svingninger blant ungdomsskolebarn

- Dersom en ungdom lider av depresjon kan man se dette ved å observere endring i atferd. Det er vanlig at de isolerer seg fra sosiale situasjoner, sover dårlig, klager over smerter i hode og mage og har dårlig appetitt. Mollstemt sinnsstemning over en lengre periode der ingen ting ser ut til å få humøret opp kan også være et faretegn på at barnet lider av depresjon, sier helsesøster på Frydenberg ungdomsskole og Helsestasjonen for ungdom på Grünerløkka, Brit Skillebekk.

Skillebekk forteller videre at dersom man skalerer grad av depresjon fra 1 til 10 ser hun en del tilfeller under fem på skalaen blant unge.

- Det er vanlig at humør og sinnsstemning varierer mellom å være litt deppa og å være glad. Blant ungdomsskoleelever er svingningene hyppigere enn blant videregåendeelever. Depresjon hos de eldre ungdommene har som oftest utviklet seg over lengre tid, og da kan den fort bikke midtpunktet på skalaen, sier hun.

Viktig å oppsøke hjelp

- Det er ingen fast regel for hvordan en depresjon begynner hos barn og unge. En depresjon kan uttrykke seg på svært mange ulike måter, for eksempel manglende vektoppgang hos mindre barn eller skolevegring, sier leder i Allmennlegeforeningen, Kari Sollien.

Psykologen forteller at dersom varigheten av symptomene på blant annet tristhet, nedstemthet og sosial tilbaketrekning er på mer enn to uker, kan det være at man er deprimert.

Da er det viktig å oppsøke hjelp, enten det er å snakke med mamma og pappa som et første skritt, eller helsesøster.

Forsøk å lytte

- Som forelder kan det være mye hjelp i å anerkjenne at depresjonen er et faktum, og ikke minst høre hva barnet tenker om situasjonen. Hvis foreldre ser at de ikke når inn til barnet og ikke selv får hjulpet det ut at den vanskelige sinnsstemningen, er den viktigste hjelpen de kan bidra med nettopp å søke profesjonell hjelp, sier Skillebekk.

Weiss understreker hvor viktig det er å snakke sammen.

- Barn og unge kan streve med å sette ord på og vise følelsene sine. Om du merker at barnet ditt er annerledes, så forsøk først og fremst å komme i dialog med barnet ditt. La barnet få vite at du er der og at du har forstått at noe er galt. Gi tydelig signal om at du er innstilt på å lytte, og forsøk å lytt til barnet uten å komme med masse råd. Trøst er ok, men det siste de trenger å høre er «det er bare å tenke positivt» eller «ikke tenk på det, så går det over», sier Weiss.

"Ikke tenk på en rosa elefant"

- Mange foreldre synes det er vondt å høre at barnet har det leit, og får behov til å «få det bort» slik av følelsen (i dem selv) går bort. Det er forståelig, men lite hjelpsomt for barnet, sier Weiss. 

- Som mor og far kan du jo selv skulle prøve og ikke tenke på noe. For eksperimentets skyld så kan du prøve deg på denne her: «Ikke tenk på en rosa elefant», og forsøk så hardt du klarer og ikke tenke på elefanten i ti sekunder. Ta gjerne tiden. Men utfallet gir seg selv. Slike kommentarer, selv om de er i beste mening, kan bidra til å øke vanskene. Sørg heller for at barnet ditt forstår at det finnes hjelp å få, og at man ikke må bære det tunge og vanskelige alene, sier hun.

Synes du det er vanskelig å snakke med barnet ditt om psykiske problemer skal du ikke fortvile. Det er helt vanlig.

Skillebekk forteller at ungdom og unge voksne kan slite med å åpne seg om psykiske problemer til de menneskene som står dem nærest.

Men ikke gi opp.

Legg til rette for god søvn, mosjon og bra kosthold

Det kan være lurt å ta kontakt med skolen og høre om lærere har observert at barnet har forandret seg. Har de det er det viktig å undersøke om det er på skolen problemet ligger, eller om det er hjemme.

Det er som regel ikke noe galt med tenåringen selv om han er sliten, trøtt, sur og sliten.

- Forsøk å ramme inn barnet ved å legge til rette for god søvn, mosjon og et bra kosthold. Flytt heller på egne ting i livet som forelder for å få til dette, hvis det er mulig. Unge har bare en ungdomstid, mens voksne har hele livet foran seg, råder Weiss.

- Som psykolog er det viktig hvordan jeg reagerer på det barn og unge deler. Om jeg skulle bli redd for et barns vanskelige tanker, som selvmordstanker eller lignende, da sender jeg ut et signal om at dette tåler jeg ikke - og indirekte - DEG tåler jeg ikke. Det er det siste jeg ønsker, og det samme gjelder foreldrene, sier hun. 

Samtidig er det viktig å ha to tanker i hodet.

- Virker situasjonen svært alvorlig og mor og far føler at de kommer til kort, så er det lurt å oppsøke hjelp. Det er det ingen skam å innrømme, og det er noe annet enn å formidle frykt eller hjelpeløshet. Det formidler tvert imot handlekraft, sier hun.

Psykisk immunforsvar

- Det er sammensatte årsaker til depresjon, og det er mye vi ikke vet, sier Sollien.

Weiss er enig med Sollien i at årsaken til depresjon er kompleks.

- Når det er sagt, så vet vi noe om årsakssammenhenger som kan virke inn når barn og unge blir deprimerte. Bestemte hendelser kan virke inn, som det at noen som står en nær dør, kronisk sykdom, omsorgssvikt i hjemmet, å bli utsatt for psykisk eller fysisk vold, eller at en er i konflikt med venner. En annen faktor som kan virke inn er den genetiske sårbarheten dersom andre familiemedlemmer har hatt en depresjon, forteller Weiss.

- Det er mange faktorer som kan virke inn på barnet, som resulterer i at det ikke får det psykiske immunforsvaret det trenger for å ruste seg mot psykiske lidelser som depresjon, sier Skillebekk.

Det er hjelp å få

- Barn og unge har ved moderate til alvorlige depresjoner rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Det betyr ikke at man ikke kan få hjelp om man er lett deprimert, sier Weiss.

Førstelinjetjenesten er skolehelsetjenesten ved helsesøster, helsestasjon for ungdom, familievernkontor, fastlege eller lignende. Andrelinjetjenesten er spesialisthelsetjenesten som psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og polikliniske tjenester for voksne ved landets forskjellige distriktspolikliniske sentre (DPS). Tredjelinjetjenesten er høyspesialisert på sjeldne tilstander og tilbyr hjelp via kompetansesentre på nasjonalt nivå.

- Det er dessverre slik at det ofte er ventetid i spesialhelsetjenesten, noe kommunehelsetjenesten sjelden har. Derfor oppfordres de fleste til å forsøke om hjelpen på kommunalt nivå kan være tilstrekkelig før de henvises videre.

Dersom barnet er under 18 år er det lurt å ta kontakt med helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom.

De fleste helsestasjonene har et gratis tilbud til ungdom mellom 13 og 23 år. Ikke glem at fastlegen også kan være til god hjelp ved psykiske problemer.

Skulle det vise seg at barnet trenger mer intensiv og langvarig hjelp, kan man få henvisning til spesialisthelsetjenesten hos førstelinjetjenesten.

Er ungdommen under 18 år blir det henvist til BUP, og er barnet over 18 år henvises det til DPS.

Depresjon er vanligere enn du tror

Dette er en av de vanligste psykiske lidelsene vi har. Kun angstlidelser er vanligere enn depresjon i barne- og ungdomsalderen. Opptil fem prosent får en alvorlig depressiv lidelse i løpet av ungdomstiden, mens femten til tjue prosent får betydelige symptomer på depresjon før de fyller 18 år, ifølge Folkehelseinstituttet.

- Depresjon kan opptre i sammenheng med andre lidelser, som angst, bipolar lidelse og psykose. Det kan også komme som en konsekvens av andre lidelser, som misbruk av narkotika og rusmidler, forteller Weiss.

Be om hjelp

Halvparten av de som lider av depresjon får alvorlige følger av at de ikke oppsøker eller får riktig hjelp.

- Mistenker du at barnet ditt strever med en depresjon, så bestill time hos fastlegen eller oppsøk helsesøster, sier Sollien.

- Når en depresjon er av lett til moderat grad, behandles den best med samtaleterapi. Hvis depresjonen er av moderat til alvorlig karakter, kan det i enkelte tilfeller være nødvendig med medisinering som en tilleggsbehandling til samtaleterapi. I Norge er man ofte restriktive med å medisinere i behandling av depresjon hos barn og unge. Mosjon kan påvirke depressive symptomer positivt, mens misbruk av rusmidler og alkohol kan forverre depresjonssymptomene, sier Weiss.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!