- Er man ingen voldelig mann, så slår man jo ikke. Så fort hun skjønte det, det var da det startet, med alle slags varianter, sier «Even» (41), og refererer til en ekskjæreste som kunne låse han ute om han kom fem minutter for sent hjem, oppfordre han til å fikse på utseendet og få han til å gjøre ting for seg, for å holde han i sving.

- Da jeg kom hjem i tide var hun ikke der, og da jeg ringte henne sa hun at hun hadde ombestemt seg. I bakgrunnen hørte jeg venninnene le, sier han.

Latterliggjøring av voldsutsatte menn

Evens historie gir journalisten assosiasjoner til tv-serien Karl & co, til Ulf og Magda. Magda er en rollefigur vi kun blir kjent med gjennom mannen Ulfs beskrivelser av hvordan hun herser med han, mens «latterboksen» går.

For hvilken mann er det som lar kona herse med seg?

- Det er et veldig bra eksempel. Hadde man ledd av at en mann banket kona, liksom?, sier mannsforsker Jørgen Lorentzen ved Senter for kjønnsforskning, Universitetet i Oslo (UiO)

Myter om partnervold

Ifølge seniorrådgiver Bjørn Løvland ved Reform ressurssenter for menn, har vi å gjøre med en rekke myter.

- Alle myter som innebærer en bagatellisering, at menn ikke utsettes for vold, at dersom en mann sier han utsettes for vold så lyver han sikkert og så videre, er til hinder for menn å oppsøke hjelpetilbud og fører til volden eskalerer og at menn isolerer seg, sier han.

Og den kanskje største myten er at det fysiske styrkeforholdet skal beskytte menn mot partnervold.

Vold mot menn

I Norge og mange andre land har vi hatt tradisjon for først og fremst å se kvinner som utsettes for vold. Fra syttitallet og opp til i dag har synliggjøring og kamp mot vold mot kvinner vært en av de viktigste oppgavene for kvinnebevegelsen. Etableringen av krisesentrene samt gjennomslaget for en tydelig og ekspansiv offentlig politikk når det gjelder å bekjempe vold i nære relasjoner, er noen av bevegelsens viktigste seire. I dagens situasjon der man langt på vei har lykkes i å etablere holdninger som ikke tolererer vold i nære relasjoner, er det viktig å utvide perspektivet. Å bekjempe vold bør ikke lenger være forbeholdt de som utkjemper kjønnskamp. I stedet er det nødvendig å se at vold i nære relasjoner går begge veier og rammer begge kjønn.

Kilde: Norsk Krisesenterforbund, pressemelding januar 2013

En mann slår ikke

- Men i dag er det ikke akseptert å slå en kvinne. Det oppfattes som like galt som å slå et barn og er ikke et alternativ egentlig. Denne utviklingen gir et annet syn på maskulinitet enn bare å koble det opp mot vold, sier professor og kulturviter Tove Ingebjørg Fjell, som holder på med et forskningsprosjekt om voldsutsatte menn, som planlegges ferdigstilt til våren.

- Noen menn har rett og slett ikke mye de skulle sagt i en slik situasjon der kvinnen utøver vold, sier hun.

- Menn gir litt ulike forklaringer på hvorfor de ikke tar igjen fysisk, men en forklaring som ofte gis er at dersom de tar igjen, så er det de som vil bli syndebukken og få skylden for voldsbruk. En annen forklaring som også gis, er at han har bestemt seg: han vil ikke slå en kvinne uansett hvor mye han føler seg herset med, sier Løvland.

Maskulin identitet

Lorentzen forklarer at mytene bunner i en kulturell nedarvet forståelse av hva mannlighet og maskulinitet er. Denne blir lagt allerede i barndommen med kommentarer av typen: Så stor og sterk og tøff du er.

- Det er en maskulin identitet knyttet til det store og sterke. En mann som ikke kan forsvare seg blir en femi, en pyse. Dette bildet av mannen er også grunnen til at menn blir latterliggjort, føler seg mindre verdt når de opplever partnervold og så videre.

Fordi det strider så i mot deres idé om mannlighet og den rollen de spiller eller tror de spiller i forholdet, kan det gå lang tid før de forstår at de egentlig har det «jævlig dårlig», ifølge mannsforskeren.

TABUBELAGT: Fordi det strider mot mannsidealet å bli utsatt for partnervold, kvier menn seg for å avsløre volden. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Lite synlig partnervold

Utfordringene som beskrevet, gjør seg også gjeldende i måten menn prater om voldsepisoder på.

- Jeg vil kalle det en underkommunisering. Menn betegner ofte ikke de konkrete episodene som vold, men som «ting som har skjedd». De er også opptatte av å forklare hva som har ført til at det skjedde, som at partner har hatt en vond oppvekst eller har en vanskelig jobb, sier Fjell.

Fjell etterlyser, i likhet med flere andre fagpersoner, en synlighetsdiskusjon om vold mot menn.

Det er per i dag for lite tilgjengelig kunnskap for disse mennene, ifølge Fjell - og lite språk som fanger opp det de opplever.

- Menn bidrar også til å holde disse historiene hemmelige ved ikke å snakke om dem, og det samme gjør hjelpeapparatet ved ikke å anerkjenne menn som voldsutsatte, sier hun.

Noen råd til voldsutsatte/pårørende:

Voldsutsatte:

Dersom du er usikker på om du blir utsatt for vold, eller har behov for noen å snakke med: kontakt ditt nærmeste krisesenter, Reform eller andre organisasjoner og fagpersoner som arbeider med vold. Snakk med en privatperson eller familiemedlem som du stoler på. Ikke slit med dine opplevelser alene.

Pårørende:

Ta kontakt med den som du mistenker blir utsatt for vold når vedkommendes partner ikke er tilstede. Spør hvordan vedkommende har det. Spør om du kan hjelpe til med noe. Fortell hva du har lagt merke til. Om den du mistenker er utsatt for vold ikke bekrefter noe der og da, si at han/henne kan kontakte deg senere dersom han/hun vil.

Er du usikker på hvordan gå fram, kontakt fagpersoner eller organisasjoner: krisesentre, barnevernet, politiet, Reform eller andre for å få råd.

Kilde: Seniorrådgiver Bjørn Løvland i Reform ressurssenter for menn, spesielt utviklet for Klikk Helse

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!