Er du hypokonder?

- En hypokonders prosjekt vil være å unngå å dø unødvendig tidlig

Test deg selv: Er du hypokonder?

REDD FOR DET MESTE: I stedet for å bruke livet til å ikke dø, kan vi bruke det til å leve. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
REDD FOR DET MESTE: I stedet for å bruke livet til å ikke dø, kan vi bruke det til å leve. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Sist oppdatert

- Alle kan utvikle hypokondri hvis man har en viss grad av fantasi og kreativitet, og døden rygger opp på agendaen.

Det forteller professor emeritus Ingvard Wilhelmsen ved Norges eneste hypokonderklinikk.

Overdreven helseangst

Til tross for flere fordommer rettet mot hypokondere, er dette en reell diagnose.

- Det er en offisiell diagnose i det diagnosesystemet som brukes i Norge: F45.2 Hypokondrisk lidelse, sier Wilhelmsen.

Å være hypokonder betyr å ha overdreven helseangst.

Som oftest vil en hypokonders prosjekt være å unngå å dø unødvendig tidlig, og at man dermed forsøker å kontrollere døden.

I noen tilfeller kan det dreie seg mer om å få en alvorlig funksjonsnedsettende lidelse, som MS eller ALS.

- Normale, kroppslige fornemmelser, som for eksempel hjertebank, kan oppleves som veldig ubehagelig og tolkes som et tegn på sykdom. Selv om man blir undersøkt og får forsikringer om at man er frisk, så hjelper ikke dette og man er fortsatt overbevist om at man kan være syk, sier psykolog Nina Isaksen ved Oslo Psykologklinikk.

Er du hypokonder?

Stemmer noen av punktene nedenfor for deg? Da kan sjansen være tilstede for at du lider av hypokondri.

  • Du følger nøye med på hva som skjer i kroppen, og har en tendens til å mistolke symptomene i verst mulig retning.
  • Du «googler» et symptom for å bli beroliget, men du ender som regel opp med å bli mer redd enn du var i utgangspunktet.
  • Du går hyppig til lege.
  • Eller; du kombinerer hypokondri og legeskrekk fordi du frykter dødsdommen.

Whiteley Index er den mest brukte testen for å diagnostisere hypokondri.

- De fleste normale nordmenn skårer under 30 poeng, de aller fleste hypokondere skårer over 40. Pasienter med langvarige smerter og allerede diagnostisert alvorlig sykdom kan også skåre relativt høyt, så den kan kun brukes til å avdekke hvor mye helseangst man har, forklarer Wilhlemsen.

Test deg selv:

Nedenfor er en liste over spørsmål om helsen din, dette er Whiteley Index - den mest brukte testen for å diagnostisere hypokondri. For hvert av spørsmålene, sett et kryss under tallet som best beskriver hvordan du har det.

1) Bekymrer du deg mye over helsen din? 1 2 3 4 5
2) Tror du at det er noe alvorlig galt med kroppen din?          
3) Er det vanskelig å glemme deg selv eller tenke på andre ting?          
4) Hvis du føler deg syk, og noen forteller deg at du ser bedre ut, blir du da irritert?          
5) Blir du ofte oppmerksom på forskjellige ting som skjer i kroppen din?          
6) Er du plaget med mye verk og smerte?          
7) Er du redd for sykdom?          
8) Bekymrer du deg mer over din helse enn folk flest?          
9) Får du følelsen av at folk ikke tar sykdommene dine alvorlig nok?          
10) Er det vanskelig for deg å tro på legen din når han eller hun forteller deg at der er ingenting å bekymre seg over?          
11) Bekymrer du deg ofte over muligheten for at du har en alvorlig sykdom?          
12) Hvis du blir oppmerksom på en sykdom (via TV, radio, aviser eller noen du kjenner), blir du da redd for at du selv kan få den?          
13) Syns du at du er plaget med mange forskjellige symptomer?          
14) Har du ofte symptomer på en svært alvorlig sykdom?          

Det er hjelp å få

De fleste har på et eller annet tidspunkt bekymret seg for å ha en eller flere sykdommer, uten at man nødvendigvis er hypokonder av den grunn.

- Det du kan tenke på er hvor stor plass helsebekymringene får i dagliglivet. Er det slik at det etter lang tid er forstyrrende for det sosiale livet, du har vanskelig for å konsentrere deg på jobben eller det du gjør på hjemmebane fungerer dårlig, kan man begynne å snakke om hypokondri. Da er det lurt å få hjelp, sier Isaksen.

Du kan velge å kontakte fastlegen din for videre henvisninger, eller du kan kontakte en psykolog direkte.

Det finnes også selvhjelpsalternativer som for eksempel Angstringen, hvor du kan treffe andre med lignende utfordringer.

- Kognitiv atferdsterapi eller metakognitiv terapi har vist seg å være effektiv behandling av hypokondri, forteller Isaksen.

Gode prognoser

Hypokondri behandles som regel med samtaleterapi, opplyser Wilhelmsen.

- Man må finne sitt prosjekt og innse at forsøket på for eksempel å kontrollere døden er dømt til å mislykkes. Ingen vet hva de skal dø av, så man vet ikke helt hvordan man skal sette inn støtet eller fokus. Løsningen er å innse at det meste her i livet får vi ikke kontroll over, hverken fremtid eller død, forteller Wilhelmsen.

Wilhelmsen påpeker at det eneste man kan kontrollere her i livet, er våre egne holdninger og handlinger.

- I stedet for å bruke livet til å ikke dø, kan vi bruke det til å leve. De fleste blir helt friske når de får endret sine holdninger og sin adferd, sier han.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken ble første gang publisert 21/04 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også