- Det er veldig viktig å få ned forbruket av antibiotika. Overforbruk av antibiotika fører til resistens, og da blir ikke medisinene lenger like effektive når vi får sykdommer som krever antibiotikabehandling, sier Petter Brelin.

Han er fastlege i Halden og leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Tidligere i år lanserte helseminister Bent Høie nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens.

Målet er å bekjempe antibiotikaresistens gjennom redusert bruk av antibiotika, og målsetningen er å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020.

Virker ikke lenger

Ifølge Brelin er det av stor betydning at vi tar dette på alvor.

I verste fall blir følgene av overforbruket at vi dør av sykdommer det egentlig har vært enkelt å behandle.

Viktige tiltak i regjeringens handlingsplan

  • Fastleger og legevaktsleger skal få tilbud om å delta i grupper med kollegabasert gjennomgang av egen forskrivningspraksis av antibiotika
  • Fastleger, legevaktsleger og leger på sykehjem skal få tilbud om individuelle veiledningsbesøk om riktig antibiotikabruk
  • Fastlegens elektroniske pasientjournal skal utformes slik at legene får hjelp til å ta riktige beslutninger om antibiotika. Journalene skal i 2017 kobles mot faglige retningslinjer for antibiotika
  • Helsedirektoratet skal i løpet av 2016 vurdere informasjonskampanjer mot befolkingen om antibiotikabruk og antibiotikaresistens
  • Gyldighetstiden for resept på antibiotika skal reduseres
  • De regionale helseforetakene vil i 2016 få i oppdrag å starte innføringen av antibioikastyringsprogrammer i sykehus som skal redusere bruken av bredspektret antibiotika
  • Tannlegeforeningen vil opprette en fagkomité som skal føre til at faglige retningslinjer for antibiotikabruk blir bedre kjent og implementert i tannhelsetjenesten

Kilde: Regjeringen.no

Brelin mener de fleste norske leger er gode til å holde igjen når det gjelder bruk av antibiotika.

Mange andre steder i verden, som for eksempel i middelhavslandene, er det langt større forbruk av disse medisinene.

- Likevel kan også vi bli bedre. De mest vanlige sykdommene det skrives ut unødvendig antibiotika mot, er luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjon. Mange av disse infeksjonene skyldes ikke bakterier, og medisinene har derfor ingen effekt, sier han.

En realitet

- Da det for noen år siden ble ropt varsko om at enkelte bakterielle infeksjoner ikke kunne behandles på grunn av antibiotikaresistens, var både leger og pasienter sikre på at den farmasøytiske verden snart ville finne en ny kombinasjon og løsning, sier lege Kjell Vaage.

Etter mange år som allmennlege i Bergen, har han arbeidet som lege på Gran Canaria siden 2006, og han er svært opprørt over overforbruket i området.

Løsningen Vaage nevner har imidlertid ingen funnet, og bakteriene blir ifølge legen på kort tid resistente for de nye medikamentene.

- Resultatet er en alvorlig global krise der en rekke farlige bakterier ikke lar seg stoppe. Dette er ikke lenger noe framtidsmareritt, for allerede nå kan lek i hagen med skrubbsår på kneet føre til en alvorlig infeksjon med døden til følge, sier han.

Sjelden behov

Det er derfor ikke uten grunn at helsemyndighetene i Norge har slått alarm og startet en intensiv omskolering for leger.

- Antibiotikaresistens har oppstått på grunn av feilbruk og overforbruk, og i dag er situasjonen kommet så langt at vi snart kun kan bruke antibiotika ved infeksjoner som er truende for liv og helse. For normalt friske mennesker er det nesten ikke tilfelle, og det er derfor svært sjelden behov for antibiotikabehandling, sier han.

Oppfølging av lege

Vaage forteller at antibiotika i utgangspunktet skal brukes til pasienter som har redusert allmenntilstand og immunforsvar.

- Men snart kan antibiotika kun bli benyttet til de personene som er under alvorlig kreftbehandling eller er alvorlig hjerte- eller lungesyke. Altså der slik behandling er livreddende, sier han.

Mennesker med normal motstandskraft klarer nemlig å bekjempe de fleste infeksjoner uten medikamentell hjelp.

- For at dette skal fungere trygt, må de imidlertid ha nær oppfølging av sin lege ved infeksjoner for å få rett behandling, sier han.

Moderne blodprøver

Mens leger i Norge altså allerede er ganske forsiktige med å dele ut antibiotikakurer, er det ifølge Vaage annerledes på Gran Canaria.

- Her kan det virke som om tiden har stått stille når det gjelder dette. Her behandles fremdeles mange med feber og hoste med antibiotika og gjerne i sprøyteform med daglige oppmøter på legekontoret, sier han.

De fleste infeksjoner skyldes imidlertid virus, og da virker ikke antibiotika.

- Ved enkle rutiner og blodprøver kan vi med stor grad av sikkerhet avgjøre årsaken til infeksjonen.

Vaages oppfatning er at blodprøver er mangelvare ved mange legekontorer der han holder til. 

Mange dør

Vaage mener det er viktig å få med flere grupper i kampen mot antibiotikaresistens, som for eksempel turistene som besøker blant annet Gran Canaria.

Vaage mener de som arbeider med turistnæringen bør prioritere god informasjon.

- Hvert år dør allerede mer enn 25.000 mennesker helt unødvendig på grunn av antibiotikaresistens i Europa, og situasjonen forverres fra måned til måned. Dessverre er det en rekke land som fremdeles har en ukritisk holdning til denne globale krisen, så vi får håpe at endringen kommer raskt og at vi alle kan gjøre vårt for å bedre situasjonen, sier han.

Ikke så lett

Brelin understreker at det likevel ikke er så enkelt som det kanskje høres ut å redusere forbruket.

- Det høres sikkert lett ut, for legene kan vel bare slutte å skrive ut resepter. Så enkelt er det dog ikke. Hvis vi lar være å skrive ut resept på antibiotika til pasienter som virkelig trenger det, kan jo det være katastrofalt. Det er i blant vanskelig å skille mellom en bakterie- og virusinfeksjon, og det er vanskelig vite hvem som er så alvorlig syke at de trenger medisiner og hvem som klarer seg greit uten, sier han.

Som regel vil imidlertid altså en blodprøve avgjøre om det er snakk om bakterie- eller virusinfeksjon.

God hygiene

Og selv om vi her i Norge i mindre grad overbehandles med antibiotika, er det ikke uten betydning at det skjer andre steder i verden, som for eksempel rundt Middelhavet.

- Vi nordmenn er glade i å reise. Blir du syk i utlandet og drar med det resistente bakterier hjem, hjelper det jo lite at du har brukt lite antibiotika tidligere i livet. Det er også uten betydning om du ble smittet av bakteriene hjemme eller i utlandet, sier Brelin som oppfordrer alle til god hygiene når de er ute og reiser.

 

Les mer om antibiotika og sykdommer som kan kreve antibiotika.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!