Antibiotika

Når trenger du antibiotika?

Mange sykdommer kan behandles med antibiotika, men hvis pasientene er i god form og ikke har høy feber, kan de fint klare seg uten.

ANTIBIOTIKA: Antibiotika er et meget effektivt kjemisk middel som dreper bakterier eller hemmer bakterievekst. Men når trenger du det? Foto: Getty Images

ANTIBIOTIKA: Antibiotika er et meget effektivt kjemisk middel som dreper bakterier eller hemmer bakterievekst. Men når trenger du det? Foto: Getty Images

Publisert

- Antibiotika er, enkelt forklart, kjemiske midler som dreper bakterier eller hemmer bakterievekst, forklarer professor i allmennmedisin og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin, Morten Lindbæk.

Han mener antibiotika kan være det viktigste tiltaket for folkehelsen de siste 100 årene. Før antibiotika var det vanlig at folk døde av bakterielle infeksjoner som lungebetennelse. Derfor er det en viktig ressurs for folkehelsen.

- Det var oppdagelsen av penicillin som reddet soldater som fikk skuddsår i krigen fra farlige infeksjoner, supplerer fagdirektør for smittevern i Folkehelseinstituttet, Frode Forland.

Nå advarer leger verden over mot økende antibiotikaresistens. Hva er egentlig antibiotika og når burde vi bruke det?

Ulike typer antibiotika

Penicillin
Den mest brukte antibiotikaen, men bare en av flere grupper. I Norge brukes mest ved luftveisinfeksjoner.
Smalspektret antibiotika
Virker målrettet på enkelte bakterier. I utgangspunktet skal legen alltid velge dette.
Bredspektret antibiotika
Virker på mange ulike bakterier. Bør bare brukes når det er nødvendig, da den også påvirker bakterier vi har naturlig i kroppen. Kan gi mageproblemer, soppinfeksjoner o.l. Gir også større sjanse for antibiotikaresistens,

Kilde: Helsedirektoratet

Når trenger du antibiotika?

- Det er ikke så lett å svare på det spørsmålet. Det vi ser er at hvis pasientene er i god form og ikke har høy feber, gjerne ved luftveisinfeksjoner, så kan de ofte klare seg uten antibiotika, sier Lindbæk.

Immunsystemet klarer ofte å ordne opp selv, men om du har nedsatt allmenntilstand, kan det være nyttig å ta antibiotika.

- En bør heller ta en ekstra dag i sengen enn en ekstra kur med antibiotika, mener Forland.

For Folkehelseinstituttet er spørsmålet om når en skal bruke antibiotika sentralt, nettopp på grunn av utviklingen av resistens mot antibiotika.

For mange kan ordet allmenntilstand være diffust og vanskelig å bedømme ut ifra.

- Dersom du har høy feber, sykdomsfølelse og ikke klarer daglige gjøremål, har du nedsatt allmenntilstand. Du har ikke god allmenntilstand på toppen av en influensasykdom, for eksempel, forklarer Forland.

Hvis du småhoster litt og ikke har så mye feber, kan du derfor helt fint klare deg uten antibiotika.

Kan gi plagsomme bivirkninger

Selv om folk har blitt mer bevisste på å senke bruken av antibiotika er det fortsatt mange som går til legen for å få en kur for sikkerhetsskyld når de føler seg dårlig eller for å korte ned på sykdomsperioden.

Om det viser seg at du da har en virusinfeksjon i stedet, fungerer ikke kuren og en risikerer å ende opp med bivirkningene av antibiotika i tillegg til virusinfeksjonen.

- Bivirkningene kan være plagsomme og kommer spesielt i form av mageplager, fordi antibiotikakuren forstyrrer bakteriefloraen i mage- og tarmsystemet, forklarer Forland.

Såkalte ”snille bakterier” finnes i kilovis i kroppen vår og hjelper med å holde sykdomsfremkallende bakterier ute.

- Det er ikke uvanlig at det er infeksjoner som blusser opp etter en antibiotikakur også, sier Forland.

Les også: Du kan merke forskjellen på virus og bakterieinfeksjon

Ulike typer til ulik behandling

Det finnes flere varianter av antibiotika. Av de viktigste gruppene inndeles det mellom de som kurerer luftveisinfeksjoner og de som kurerer urinveisinfeksjoner.

- I tillegg skiller en mellom bredspektret antibiotika, som dreper mange typer bakterier samtidig, og smalspektret som dreper få, forklarer Lindbæk.

Penicillin er en smalspektret antibiotika og var den første som ble oppdaget. Det er den mest brukte formen for antibiotika i Norge.

- I Norge er det såpass lite resistens, at vi kan bruke penicillin for de vanligste luftveisinfeksjonene med god sjanse for at pasienten blir frisk, sier professoren.

Andre steder i Europa må de i større grad bruke andre former for antibiotika, på grunn av flere tilfeller av antibiotikaresistens. For Norge er det en økende ulempe at andre land ikke tar resistens på alvor.

- Det går utover leveransen av penicillin. Det er ikke så mange fabrikker som leverer medisinen lenger siden markedet som har blitt så lite. Kina og India, som produserer mye av antibiotikaen i verden, kan i liten grad bruke penicillin og prioriterer derfor ikke produksjon av denne varianten lenger, sier Forland.

Les også: Forkjølelse, bronkitt eller lungebetennelse?

Hvordan vet en hvilken type antibiotika som er riktig å behandle med?

- Det vet vi ikke alltid. På sykehus kan en ta bakterieprøver og få svar relativt raskt, mens allmennlegen ikke får svar før etter 2 til 3 dager, sier Lindbæk.

Ofte må en starte behandlingen med én gang og allmennlegen må derfor bero på klinisk erfaring i større grad for å vite hvilken antibiotikakur pasienten skal få.

- Vi oppfordrer til å ikke gi ut mer bredspektret antibiotika enn nødvendig. Den vanlige guiden i Norge er å gi ut penicillin (smalspektret) ved luftveisinfeksjoner. Deretter kan en vurdere å bytte etter 4 til 5 dager om den ikke fungerer, forteller professoren.

Det tar alltid 2 til 3 dager før en merker effekt av kuren. Hvis du ikke gjør det, eller kanskje føler deg verre, oppfordrer Lindbæk til å ta kontakt med legen igjen for å justere behandlingen.

- Som oftest, kanskje i 80% av tilfellene, basert på egen erfaring, fungerer den første kuren. Noen ganger kan det og hende at bakteriene har en liten grad av resistens, og pasienten trenger kun en økning i dosen, sier Forland.

Fagdirektøren i FHI legger til at doseringen også varierer med hvor infeksjonen sitter i kroppen. En bihulebetennelse er vanskeligere å komme til og krever høyere dose enn en halsbetennelse.

En bredspektret antibiotikakur brukes gjerne når det er snakk om bakterier som ikke er så vanlige, men som kommer av og til. For eksempel, de som gir en spesiell type lungebetennelse og kommer i epidemier.

- Under utbrudd av Mycoplasma lungebetennelse for seks år siden måtte vi ta i bruk en mer bredspektret antibiotikakur, forklarer Lindbæk.

Flere typer urinveisinfeksjoner skyldes bakterier som kan være resistente og ikke tas av de vanligste kurene.

- Ved urinveisinfeksjon tar vi veldig ofte bakteriedyrking, og kan se hvilken som fungerer, sier professoren.

Behandlingen starter og med én gang, men de kan eventuelt bytte til en annen kur når legen får svar på prøven etter et par dager.

En trussel mot folkehelsen

- Det er viktig for oss i Folkehelseinstituttet å adressere antibiotikaresistens som et samfunnsproblem, sier Forland.

Han forklarer at det ikke har vært en drive i industrien for å utvikle nye typer antibiotika på 20 år.

- Vi står i mye internasjonalt samarbeid og ønsker å utvikle ny antibiotika som vi i utgangspunktet ikke ønsker å bruke, men som vi kun skal ha i beredskap. Det er ikke spesielt lønnsomt for industrien og er derfor utfordrende å få til, forklarer fagdirektøren for smittevern.

Grunnen til at leger oppfordres til å ikke gi ut mer bredspektret antibiotika enn nødvendig, er nettopp for å motarbeide antibiotikaresistens. Resistens mot antibiotika beskrives, blant andre, av kreftforeningen som en av de største truslene mot kreftbehandlingen i fremtiden.

- Når du tar en antibiotikakur, blir den tatt opp i tarmen og påvirker tarmbakteriene dine. Vi er helt avhengige av å ha en normal tarmflora for å holde seg frisk. Den bredspektrede antibiotikakuren vil i større grad drepe tarmbakteriene også, som fører til at resistente bakterier får større muligheter for å formere seg i tarmen, forklarer Lindbæk.

Dermed, blir det også et problem for miljøet rundt når de resistente bakteriene følger avføringen ned i kloakken og sprer seg. Lindbæk snakker derfor om den ”post-antibiotiske æraen”.

- Den går ut på at vi er redde for at vi er på vei inn i en tid hvor vi mister antibiotika som det fantastiske middelet det er i dag. Det kan gjøre at i seg selv ikke så farlige infeksjoner kan bli dødelige, sier professoren.

Lindbæk vil likevel ikke komme med noen dommedagsprofetier. Antibiotikasenteret anslår at det i dag 700.000 dør årlig på grunn av antibiotikaresistens.

- Om 30 år er det beregnet at 10,5 millioner vil dø årlig som følge av antibiotikaresistens. Det vil da være en dødsårsak med hyppighet på lik linje med kreft. Men det er et scenario med mange usikkerheter, sier Lindbæk.

Samspill mellom lege og pasient

- Pasientene vet at det kan være vanskelig å vurdere om det er bakterie eller virus. Noen tenker da at de vil ha antibiotika uansett. Det er ikke så lurt, forklarer Lindbæk.

De siste årene har bevisstheten rundt antibiotikaresistens økt betraktelig. Det har gjort det lettere for legene å behandle riktig.

- Det er mye lettere å diskutere dette nå enn for 20 år siden, sier Lindbæk.

Noen leger har begynt å foreslå en ”vent og se”-resept. Pasienten bli da bedt om å se an om vedkommende blir bedre noen dager før de henter ut resepten.

- Et poeng er å ikke alltid være på den sikre siden. Dette har utviklet seg positivt, mener professoren.

Lindbæk praktiserer selv som allmennlege og forklarer at han i flere tilfeller har måtte overtale pasienten til å bruke antibiotika.

- Det er flere som spør om jeg er sikker på at de trenger antibiotika, sier legen.

Men det er ikke bare måtehold med antibiotika som hjelper mot resistens.

- Mange av antibiotikakurene kommer i forbindelse med influensasesongen fordi folk blir syke med en bakterieinfeksjon som komplikasjon til influensaen, forklarer Forland.

Derfor er god vaksinasjonsdekning, infeksjonsforebygging og smittevern også viktige tiltak for å hindre antibiotikaresistens.

Veileder for antibiotika

Lindbæk er ansvarlig for utgivelsen av veilederen for bruk av antibiotika, som ble utgitt for første gang i 2008.

- Mottoet vårt er å kun bruke antibiotika når det er nødvendig, sier Lindbæk.

Veilederen ble revidert i 2013 og videreutvikles nå kontinuerlig. Den er i utgangspunktet myntet på helsepersonell, men tilgjengelig for folk flest på nettet og som applikasjon i App Store.

Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning