UNDERSØKELSE: En kreftkul må vanligvis bli ti millimeter i tverrmål før den kan kjennes med fingrene.

UNDERSØKELSE: En kreftkul må vanligvis bli ti millimeter i tverrmål før den kan kjennes med fingrene. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Trener du regelmessig, vil du redusere risikoen for å få brystkreft.

Fire timer trening i uken betyr 40 prosent redusert risiko for å få brystkreft. Dette gjelder uansett kroppsvekt.

En forskningsrapport fra 2008, lagt frem av amerikanske forskere, viser at eldre kvinner som trener en time om dagen, eller sju timer i uken, reduserer risikoen for å utvikle sykdommen med 16 prosent.

I enkelte studier har det vist seg at fire timer ukentlig trening kan gi hele 70 prosent mindre fare for å få kreft i brystene. Det viser en gjennomgang av forskning frem til 2000, publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Det er ikke bare kvinner som kan få brystkreft. Rune Martinsen var bare 47 år gammel da han fikk brystkreft.

Høy intensitet

Risikoen reduseres gradvis med økende intensitet i treningen og hvor mye man trener, ifølge en gjennomgang av relevante studier gjort av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Høy intensitet ser ut til å gi best effekt, det vil si trening hvor man får høy puls og blir svett.

American Cancer Society anbefaler at man er fysisk aktiv 45-60 minutter fem ganger per uke.

Det beste er å være fysisk aktiv hele livet. Med tanke på brystkreft er det særlig viktig å være aktiv i puberteten når brystene utvikles, og etter overgangsalderen når faren for brystkreft er størst.

Derfor gir trening effekt

Trening vil føre til at muskelmassen øker i forhold til fettmassen. Fettvevet i kroppen produserer fritt østrogen, noe som kan øke faren for kreft i bryst og livmor. Mindre fettvev vil føre til mindre fritt østrogen i blodet, ifølge Kreftforeningen.

AKTIVITET: Det beste er å være fysisk aktiv hele livet, spesielt i puberteten og overgangsalderen.

AKTIVITET: Det beste er å være fysisk aktiv hele livet, spesielt i puberteten og overgangsalderen. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Nivået av kjønnshormoner i blodet vil også synke som følge av selve treningen. Under fysisk aktivitet øker nivåene av såkalte SHBG (sex hormone binding globulin), stoffer som binder kjønnshormoner.

Trening beskytter også ved at overvekt kan reduseres. Overvektige har nemlig økte mengder insulin og insulinbindende vekstfaktor-1 (IGF-1). Både insulin og IGF-1 har vekststimulerende virkning på celler. IGF-1 har dessuten den effekten at det hindrer kreftceller i å dø en naturlig død.

Flere overlever

For de som får brystkreft, er det stadig bedre prognoser. Nesten 9 av 10 personer lever etter 5 år, noe som er en klar forbedring i løpet av de siste 20 årene. Til sammenligning var overlevelsesprosenten i perioden 1969-1973 på 65,2 prosent og 73,7 prosent i perioden 1984-1988.

Sjekk kreftstatistikken her

- Mammografiscreeningen i den aldersgruppen der brystkreft forekommer oftest, fra 50 til 69 år, er viktig. I tillegg har opprettelsen av brystdiagnostiske sentra der flere spesialister arbeider tverrfaglig og sammen, vært viktig for å bedre resultatene, sier avdelingsleder ved Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus, Ellen Schlichting.

Sjekk brystene

For yngre kvinner er det å kontrollere brystene jevnlig en enkel forsikring mot at denne kreftformen får utvikle seg.

- Det er ikke vitenskapelig bevist at selvundersøkelse bedrer overlevelsesprosenten ved kreft, men det er også vanskelig å gjøre en studie på dette. Det betyr altså ikke at det ikke har noen effekt, for veldig mange går til legen fordi de har oppdaget noe rart selv, sier avdelingsleder i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei.

RØNTGEN: Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Brystet blir presset mellom to plater, og bildet vil vise om det er tegn til kreft.

RØNTGEN: Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Brystet blir presset mellom to plater, og bildet vil vise om det er tegn til kreft. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Snill eller slem kul

Men hva skal man lete etter?

Har man aldri kjent en kreftsvulst før, vet man jo ikke riktig hvilke klumper som er normale og hvilke som er farlige ?

- Det er på langt nær alle klumper som er svulster. Ofte er det snakk om fettklumper, men det er nettopp derfor man skal undersøke seg selv jevnlig. Det handler om å kjenne sin egen kropp, slik at man lettere kan oppdage det dersom noe forandrer seg, sier Opdalshei.

Forandringer

Schlichting forteller at man også bør være på vakt dersom det oppstår hudforandringer som sårhet, rødhet, appelsinhud og inndragninger.

- Du bør også kontrolleres av en lege dersom størrelsen eller konturen på et bryst endres eller du får inndratt brystvorte, sier Schlichting.

Oftere til legen

- Mitt inntrykk er at folk er flinkere til å gå til legen i dag enn for noen år siden. Det at det er større åpenhet rundt brystkreft, gjør også at det er lettere å kontakte helsepersonell, mener Opdalshei.

Han tror også denne bevisstheten rundt egen helse har vært med på å øke overlevelsesprosenten blant brystkreftrammede her i landet. Ofte er svulsten svært liten når pasienten oppdager den, og da kan behandlingen starte tidligere enn dersom den hadde fått vokse seg større.

TRENING: Risikoen for bystkreft reduseres gradvis med hyppigere trening og økende intensitet i treningen.

TRENING: Risikoen for bystkreft reduseres gradvis med hyppigere trening og økende intensitet i treningen. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Forebygging

Når det gjelder forebygging av brystkreft er det flere tiltak som har vist seg å ha effekt. Fysisk aktivitet, sunt kosthold og måtehold med alkohol er med på å minske risikoen for å få brystkreft.

- Annen viktig forebygging er å unngå bruk av østrogen i overgangsalderen og å unngå overvekt, sier Schlichting.

- Hvis alle kvinner fikk sitt første barn som tenåring, fikk mange barn og ammet alle i tillegg til dette, ville svært mange brystkrefttilfeller vært unngått. Men i dagens samfunn er selvfølgelig ikke dette realistisk, sier hun.

Arvelig gen

Også arv har en viss betydning, og hvis det er to eller flere kvinner som har fått brystkreft eller eggstokkreft før 50-årsalderen i familien, bør man testes for om man er bærer av et arvelig kreftgen. Dersom så er tilfellet, vil vedkommende få anbefaling om et spesielt kontrollopplegg og eventuelt fjerning av bryst eller eggstokker.

- Dersom arvelig brystkreft-gen ikke påvises, men det er høy familiær risiko for brystkreft, kan det være aktuelt å anbefale årlig mammografi fra omtrent 40 års alder, sier Schlichting.

Les også:

7 grunner til å elske dine små pupper

8 tegn på at du har et helseproblem

Slik sjekker du puppene selv

Avslør eggstokkreft i en tidlig fase

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!