To nye, danske studier viser at nordisk hverdagsmat, bestående av bær, grove kornprodukter og nordiske grønnsaker, har positiv effekt både på kolesterol og blodtrykk.

Til tross for at forsøkspersonene ikke slanket seg, førte maten de spiste under studien til at både blodtrykk og det usunne kolesterolet sank.

Velg lokale råvarer

Dette er ikke nytt for ernæringsfysiolog hos Grete Roede, Kari Bugge.

- Flere studier har vært inne på at det ikke bare er middelhavskosten som er sunn. Også det tradisjonelle, nordiske kostholdet inneholder mye mat som er bra for helsen, sier Bugge.

Her i nord kan du meske deg med friske rotgrønnsaker, fullkornsprodukter og mange steder også fisk rett fra havet.

- I tillegg har vi muligheten til å plukke bær i skogen om sommeren, og har også god tilgang på næringsrike, sunne grønnsaker som kål og løk, sier hun.

Tilpasser kurs etter sesong

- Jeg mener det er positivt at vi kan spise så mye kortreist mat. Det å nyttegjøre seg av det som dyrkes her er både etisk riktig og bra for miljøet, sier Bugge.

Dette er nordisk hverdagsmat

  • Grovt brød
  • Grove fullkornprodukter
  • Nordiske grønnsaker som rotgrønnsaker, forskjellig løk og ulike former for kål
  • Rapsolje
  • Bær
  • Fisk
  • Nøtter
  • Magre meieriprodukter

Du kan ha fordel av nordisk kosthold hvis du

  • Har høyt kolesterol
  • Har høyt blodtrykk
  • Er i risikogruppen for hjerte- og karsykdommer
  • Er i risikogruppen for type 2 diabetes

Når norsk frukt og norske grønnsaker skal høstes, er ofte de lokale, næringsrike matvarene langt bedre valg enn mat som reiser jorden rundt før de havner i din nærbutikk.

Eksperter strides og forskningen er uklar på om økologisk mat er sunnere for helsen enn vanlig, industriell mat.

For dårlig matundervisning

- Likevel er jeg ikke overrasket om få velger norsk. Mye av matvarekunnskapen er gått tapt, og vi har lite forhold til dette med sesong og hva som dyrkes i Norge og utlandet. I de store kjedene må man gjerne spørre etter norske epler midt i sesongen, og produsentene strever med å synliggjøre norske råvarer, sier Bugge.

Hun gir også skolen noe av skylden.

- Denne tapte kunnskapen skyldes nok i stor grad nedprioriteringen av mat- og helsefag i skolen. Heldigvis har det den siste tiden vært økt fokus på lokale råvarer fra kokker og andre som jobber med mat, og forhåpentlig vil dette gi positive ringvirkninger, sier hun.

"Urmat" er alltid sunn

Ernæringsfysiolog Therese Mathisen er heller ikke overrasket over helsefordelene ved å spise norsk.

- Et "urkosthold", slik det var for landets tradisjonelle urbefolkning, er alltid sunt. Det gjelder enten det dreier seg om det kostholdet som ble spist i Norden, middelhavslandene eller på en bortgjemt stillehavsøy, sier hun.

Renere mat

Årsaken til dette er ifølge Mathisen at kosten uansett baserer seg på mye hjemmelaget mat med rene, friske råvarer og ikke de raffinerte produktene med intens smak som vi spiser i mye av i dag.

Disse produktene er gjerne fulle av salt, sukker, fett og har i tillegg lang holdbarhet.

- Man kan på den ene siden si at produsentene lurer oss og gjør oss syke med maten de lager, men på den annen side prøver de også å tilfredsstille et behov, sier hun.

Bearbeidet mat kan aldri måle seg med rene råvarer. Bearbeidet kjøtt, som kjøttdeig, pølser og bacon, inneholder salt, konserveringsmidler samt tilsetningsstoffer som påvirker smak, holdbarhet og utseende.

Du tilfører derfor kroppen en rekke unyttige byggeklosser, på bekostning av viktige næringsstoffer kroppen din trenger.

Ikke så sunt med kjøttkaker

For etterspørselen etter mat som er raskt ferdig er stor.

Vi jobber ikke lenger hjemme på egen gård, men har travle dager der vi kommer hastende sultne hjem.

Dette er et behov industrien forsøker å dekke.

- Det moderne kostholdet har i de fleste befolkningsgrupper dessverre medbrakt en stor del helseutfordringer og også vektutfordringer. Et kosthold med bær, rapsolje, grovt brød og nordiske grønnsaker, slik som er beskrevet i den omtalte studien, er derfor absolutt helsefremmende, sier hun.

Fisk til middag

Spis derfor slik våre forfedre spiste.

- Bær, frukt og grønnsaker er rike på vitaminer og mineraler. De inneholder også biologiske, aktive plantestoffer som fytokjemikalier og antioksidanter generelt. Disse stoffene kan være med på å styrke immunforsvaret og helse, sier Mathisen.

Velg dessuten grove kornprodukter, og spis helst fisk til middag.

Legg også med god samvittighet poteter på tallerkenen, selv om lavkarbotilhengerne mener du bør droppe den.

Mindre karbohydrat

Det nordiske, tradisjonelle kostholdet har gjennom alle år dannet grunnlaget for Grete Roede-kosten.

Den siste tiden har de imidlertid også kunnet tilby et karbohydratredusert kosthold til kursdeltagere som ønsker dette.

Er de dermed i ferd med å bevege seg bort fra den nordiske mattradisjonen?

- Nei, vi har alltid anbefalt et kosthold med mindre karbohydrater i form av mindre porsjoner av for eksempel brød og pasta. Vi har også alltid anbefalt grove kornprodukter. Vi vet imidlertid at det er viktig å finne et kosthold man trives med og tilrettelegger enda færre karbohydrater for dem som ønsker det, sier Bugge.

SPIS RØTTER: Rotgrønnsaker er bra for kolesterol og blodtrykk.=

SPIS RØTTER: Rotgrønnsaker er bra for kolesterol og blodtrykk. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Utgått på dato?

Så hvorfor vil vi da så gjerne prøve et utall kompliserte dietter, når løsningen på helseproblemene er så nær?

- Mange tror nok at det gamle, tradisjonelle budskapet er utgått på dato. Vi har hørt det for ofte, det er for kjedelig og det er for lite nyskapende og oppdatert, tror Mathisen.

Hun tror også mange mener at den utviklingen man har hatt innen helse og vekt de siste årene, skyldes at man har fulgt norsk kost.

- Så glemmer folk å se på forskjellen mellom hva de spiser i sitt moderniserte kosthold og den maten som var en del av det tradisjonelle kostholdet - samt hva de faktisk anbefales å spise, legger hun til.

Ønsker drastiske endringer

- Jeg tror også at mange som skal ned i vekt ønsker å gjøre noe dramatisk for å markere starten på noe nytt. De gjør da merkbare endringer, og for noen fungerer dette bra, sier hun.

Hun trekker frem 5:2 dietten som et eksempel.

- For noen vil det være vel drastisk å faste to dager i uken, men for andre er dette greit, sier Bugge.

Hun tror likevel mange vil ha problemer med å holde på slike endringer over tid.

- For oss er matglede et stikkord. Det å kunne kose seg med maten og også kunne spise i sosiale sammenhenger er viktig. Dietten skal ikke være noe regime og ingenting bør være forbudt, sier hun.

Les også:

Derfor går du ikke ned i vekt

Ti tegn på at du må til legen

Alle over 20 bør kjenne sitt kolesterolnivå

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!