Kjæresten min nekter å omgås min narsissistiske mor
Min kjæreste blir provosert av moren min og nekter å omgås henne, hva gjør jeg? Se hva samlivsekspert Vibeke Dorph svarer.
Spørsmål:
Jeg er en 40 år gammel mann, som har vokst opp som enebarn med en enslig mor, som nå er 75 år gammel.
Jeg er selv skilt og far til en liten jente, men har i dag en vidunderlig kjæreste.
Problemet er forholdet mellom henne og moren min. De to har møtt hverandre tre ganger, inkludert på min 40-årsdag, hvor jeg inviterte kjæresten min, moren min og datteren min ut for å spise.
På restauranten ble kjæresten min provosert av moren min sin oppførsel, spesielt hennes høylytte misnøye med bordet og maten. Det plager henne at moren min kun snakker om seg selv og ikke viser interesse for å bli kjent med henne.
Det plager henne også å se på hvordan moren min behandler meg, og hvordan jeg bare finner meg i det. Det får henne til å miste respekten for meg og lysten til å omgås moren min - dette gjelder også hvis og når vi en dag starter en familie og får et barn sammen.
Jeg forstår godt kjæresten min, for moren min er selvopptatt og grenseoverskridende, og jeg har i perioder brutt kontakten med henne. Samtidig vet jeg at hun også er dypt traumatisert av barndommen sin.
Hun er krigsbarn og opplevde store svik og savn, noe som har skadet henne. Jeg ville ikke nøle med å si at hun er narsissistisk og har en psykisk skjevhet.
Hun har imidlertid gjort sitt beste for meg, og hun er moren min, så jeg nekter å vende ryggen til henne, selv om hun aldri kommer til å endre seg.
Kjæresten min kommer selv fra en harmonisk familie, hvor alle liker hverandre. Hun nøler aldri med å si sin mening, noe jeg beundrer henne for, men jeg frykter også sammenstøtene som vil trolig oppstå mellom moren min og henne.
Er det noe jeg kan gjøre eller si for å forhindre det, og hvordan håndterer jeg best konfrontasjonen når den kommer?
Svar:
Egentlig er jeg lei meg for at det er deg og ikke kjæresten din som skriver til meg. I mitt syn er det henne som har et problem og dermed også løsningen på det.
Kjæresten din er heldig for at hun har vokst opp i en harmonisk kjernefamilie befolket av bare sunne og vennlige mennesker, men de færreste av oss er så heldige.
De fleste av oss må - som deg - streve med enkelte mishandlede eksistenser, som det krever mer enn vanlig folkeskikk og diplomati å omgås.
Kjenner vi ikke denne type mennesker fra våre egne familier, så vil vi helt sikkert senere støte på dem via kollegaer med dårlig temperament, kriserammede venner og naboer, som heller ikke er mentalt skarpe.
Din mor har dessuten på grunn av sin vanskelige barndom merker på sjelen som hun ikke kan gjøre noe med. Å løse denne utfordringen ved å klandre henne eller unngå å møte henne, mener jeg er både barnslig og kynisk, for din mor er som hun er, og hun kan ikke noe for det.
I stedet for å sette deg i klemma mellom moren din og kjæresten din, burde kjæresten din trå inn i litt større sko og støtte deg. Vi blir noen ganger i livet tvunget til å tolerere noen på grunn av noen andre vi er glad i, og gjelder ikke det her?
Selvfølgelig skal dere ta vare på dere selv og hverandre, men å sette deg på pinebenken i forhold til moren din, er ikke rettferdig.
Moren din er litt rar, ja, men hun har gjort ting så godt hun kunne, og du virker da i det minste å være et både sunt og harmonisk menneske, så hun har da gjort noe godt. Gjør derfor kjæresten din klar over at det ikke er alle kamper her i livet man skal ta, for noen kan og skal rett og slett ikke vinnes.
Kjæresten din bør i stedet bruke energien sin på å unngå og la seg provosere, og i stedet merke seg at bak moren din sin eksentriske oppførsel, skjuler det seg et sårbart menneske som ikke kan gjøre det med for hvordan hun er.
Hilsen samlivsekspert Vibeke Dorph
Denne saken ble hentet fra alt.dk, men gjengitt med tillatelse.
