Positiv erfaring

Ifølge en undersøkelse Bufetat (Barne-, ungdom- og familieetaten) har gjennomført, er det aller beste ved å være fosterforeldre å se store, positive endringer hos fosterbarnet.

Men å være fosterforeldre byr også på mange utfordringer.

De fleste sier det kan være tøft, men at det er verdt det.

Tre av fire fosterforeldre anbefaler andre å bli det.

Fostersønnen Truls introduserte metal rock og taco i hjemmet. Han fikk kjærlighet og tillit tilbake.

- Vær så god, det er servert!

Middagsretten taco var ukjent for kunstnerparet Dorthe Herup (59) og Morten Juvet (59) for fire år siden. Men etter at de fikk fostersønnen Truls i huset, er det en rett de er blitt begeistret for. Og det er fortsatt Truls som både lager og serverer tacoen.

- Mmm, deilig, som alltid, sier Dorthe.

Ektemannen Morten nikker enig. Og Truls smiler fornøyd.

Turbulent oppvekst

Truls Krogh Warhuus var 16 år da han i 2008 ble fostersønn hos Dorthe og Morten.

Han hadde nettopp kommet hjem til Norge etter syv år i utlandet.

Han hadde hatt en turbulent og svært lite strukturert oppvekst, og tok selv kontakt med barnevernet da han ankom gamlelandet.

Truls hadde lært seg flere språk i utlandet, men hadde få allmennkunnskaper og ingen holdepunkter til Norge.

- Jeg husker vi leide noen Olsenbanden-filmer den første tiden. Det er jo filmer som «alle» i Norge har et forhold til. Men for Truls var dette en ukjent verden, forteller Morten.

- Ordet museum hadde heller ingen positiv klang i Truls' ører, fortsetter Dorthe.

- Da vi fortalte at vi skulle besøke Kon Tiki-museet, viste han liten interesse. Han hadde aldri hørt om hverken flåten Kon-Tiki eller eventyreren Thor Heyerdahl. Han ble ytterst motvillig med, men var i fyr og flamme etter besøket. Han ble lidenskapelig opptatt av Heyerdahl.

Lette å snakke med

Truls fikk et eget rom i annen etasje i kunstnerparets hus utenfor Holmestrand sentrum.

Den første tiden var ikke enkel.

- Det var tøft å forholde seg til en helt ny familiesituasjon, og jeg var veldig usikker i begynnelsen. Det var rart med nye regler og rutiner, men jeg trivdes godt fra første stund.

Hvordan gikk du overens med Dorthe og Morten?

- Jeg skjønte tidlig at jeg hadde vært heldig med fosterforeldre. Dorthe og Morten ga meg trygghet, tillit og regler. Og det var godt å få oppleve. I tillegg er de åpne og trivelige mennesker, som det er lett å prate med. Jeg kunne kjenne på meg at de ville meg vel, sier Truls.

Forenes i Black Sabbath

Morten svarer at de også var heldige som fosterforeldre.

- Vi hadde god kjemi. I utgangspunktet skulle vi ikke tro at vi skulle gå så godt sammen som vi gjorde. Dorthe og jeg er kunstnere med liten interesse for teknikk og mekking. Truls er ikke spesielt opptatt av det vi driver med, men er praktisk anlagt. Vi gikk godt overens likevel, sier han.

- Men musikk har vi jo til felles, korrigerer Truls.

- Ja, noe musikk, presiserer Morten.

- De fleste hardmetallbandene du liker, er ikke min greie, men enkelte ting er faktisk ikke så ille ... Og så forenes vi i gamle Black Sabbath. Det er hyggelig at Truls liker heltene fra min ungdomstid, sier Morten.

Ellers hører det med til historien at begge to er ihuga vinylfans.

Det fikk Truls erfare da han dro til den lokale platebutikken for å kjøpe en LP av en afrikansk artist.

Dessverre hadde butikken ingen eksemplarer igjen av akkurat den platen.

Det siste eksemplaret var blitt solgt dagen før. Kjøperen var Morten ...

Stort behov

Totalt bor over 9200 barn og unge i fosterhjem i Norge i dag.

Siden 1990 har antall barn og ungdom som bor i fosterhjem, økt med over 50 prosent, og behovet for nye fosterhjem er stort over hele landet.

Grensesetting

- Truls sier det var tøft i startfasen.

Hvordan var det for dere?

- Vi måtte jenke oss alle sammen, og det var både en krevende og positiv tid. Det var viktig med grensesetting, men også med oppmuntring, sier Morten.

Mange uenigheter?

- Vi var vel ikke spesielt begeistret for at han ønsket å tatovere seg så voldsomt, men det er jo hans valg.

Truls smiler tilbake.

- Det er det. Og jeg har ennå ikke gitt opp troen på at Morten skal få seg en flott tatovering på ryggen, sier han og ler.

I drøye tre år var Truls fostersønn hjemme hos Dorthe og Morten.

I fjor flyttet han ut - men ikke langt av gårde. Han leier nå en liten leilighet ti minutters kjøretur unna, og han er innom flere ganger i uken. Truls utdanner seg innen rørleggerfaget.

Vil du bli fosterforelder?

  • Ta kontakt med den lokale barneverntjenesten.
  • Dere må fylle ut et skjema hvor dere presenterer dere selv. Deretter må dere snakke med en rådgiver.
  • Barnevernstjenesten kommer også hjem til deg for å se at hjemmet ditt tilfredsstiller alminnelige krav til renslighet, orden og plass.
  • Kurs og opplæring følger, blant annet et såkalt PRIDE-kurs som gir en grunnopplæring i det å være fosterforeldre.
  • En formell godkjenning som fosterforelder blir vanligvis gitt av barneverntjenesten i kommunen.
  • Alle fosterhjem mottar økonomisk godtgjøring når det bor fosterbarn hjemme.

Kilde: www.fosterhjem.no

Han er lærling i et lokalt firma i dag, og regner med å ta svennebrevet i januar neste år. Drømmen er å starte eget firma om noen år.

- Vi er veldig stolte av ham og synes det er hyggelig at det har lyktes så bra for ham, sier Dorthe.

- Ja, han har imponert oss. Han har jobbet hardt. På 18-årsdagen kunne han kjøpe sin egen bil. Det var blant annet for penger han hadde spart på lærlinglønnen sin, tilføyer Morten.

Noe av æren for at det er gått så bra skal vel dere ha?

- Tjaa... Dette var jo et fellesprosjekt, og alt var ikke rosenrødt hele tiden, svarer de.

Gjøre en innsats

Morten forteller at de valgte å bli fosterforeldre fordi de synes det er spennende med utfordringer, og fordi de liker å hjelpe andre.

- Ingen av oss kan redde en hel verden, men man kan gjøre en liten innsats på lokalplan, noe som kan føre noe fint med seg, supplerer Dorthe.

- Dessuten er det trivelig med ungdom i huset. Våre to egne barn er godt over 30 og har flyttet ut for lenge siden. Så det var godt å få litt liv og røre i huset igjen. Begge fyller snart 60 år, så en ny runde med fosterbarn blir det nok ikke, ifølge dem selv.

- Men det er en erfaring vi ikke ville vært foruten.

Det har vært både moro og krevende, men dette er en jobb som krever en innsats, og som man får betalt for.

Kunne dere velge om dere ville ha en gutt eller jente som fosterbarn?

- Vi kunne komme med et ønske. Og vi sa klart fra at vi ønsket oss en gutt, fordi gutter er enklere å forholde seg til. Jeg taler av erfaring. Jeg vokste opp med tre søstre, sier Morten og rister smilende på hodet.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!