Uføretrygd

Er du utslitt fysisk eller psykisk, har du krav på uføretrygd slik at du kan slutte å jobbe.

Før du kommer så langt bør du sjekke om du er i faresonen. Ikke jobb til du stuper.

– Det finnes ikke noe fasitsvar på hvilke sykdommer som hindrer deg fra å være yrkesaktiv, sier seniorrådgiver i Navs avdeling for arbeid og aktivitet, Bjørn Gustum.

Uføretrygd hvis inntektsevnen er halvert

Det er Nav som bestemmer hvem som har krav på uføretrygd, og alle som søker skal vurderes individuelt. Hovedregelen er at dersom inntektsevnen din er mer enn halvert på grunn av sykdom, skade eller lyte, har du krav på uføretrygd.

Inntektsevne henger sammen med uføregrad, men er ikke det samme som invaliditetsgrad. Blir du delvis invalidisert etter en arbeidsulykke eller som følge av arbeidsmiljøet ditt, har du krav på yrkesskadeerstatning.

Se også:

Ta testen og sjekk om du er deppa

Sykdom er ikke det samme som uførhet

Det er Nav som vurderer hvor sterkt redusert inntektsevnen din er. En sykdomsdiagnose i seg selv er ikke avgjørende for trygdespørsmålet. Det er konsekvensene som er avgjørende.

– Man kan ha arbeidsevne selv om man er syk, og det er arbeidsevnen Nav ser på. Hver søknad behandles individuelt og ut fra den enkeltes forutsetninger. Blant annet legges dokumentasjon fra legen til grunn, sier Gustum.

Depresjon og smerter

Det har vært forsket lite på hva som faktisk gir uføretrygd i Norge, men blant unge uføre er det mange menn med lite utdannelse og sosiale vansker. Blant de eldre aldersgruppene er det mange som melder at de har smerter i rygg og ledd.

Arnstein Mykletun har fremhevet at angst og depresjon er undervurdert som årsak til uføretrygd.

– Nesten en av tre innvilges uføretrygd med mentale lidelser som hoveddiagnose, skriver Mykletun.

Se også:

Så invalid er du

Spørsmål om tillit

Robin Holtedahl er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og gir råd til Nav i tilfeller hvor personer søker uføretrygd. Han har i en undersøkelse tatt for seg 200 personer som søkte om uføretrygd i løpet av 2004.

– Jeg gjør en funksjonsundersøkelse av de som blir henvist hit, og samsvaret mellom denne og den enkeltes subjektive plager er viktig å få belyst. Det blir ofte et spørsmål om tillit, sier Holtedahl.

Arbeidsevne sentralt

– Hvis man har en skade som gjør at man kan jobbe fire dager i uka, er arbeidsevnen redusert med 20 prosent. Det er ikke tilstrekkelig for å innvilge uførepensjon. Sykdommen eller skaden må altså medføre redusert arbeidsevne tilsvarende 50 prosent, sier Gustum.

Dette gjelder så vel for fysiske skader som psykiske lidelser. Det finnes ingen liste over diagnoser som gir uføretrygd, men er du arbeidsufør har du krav på trygd, uansett hva som er årsak til uførheten og hva uførheten består i.

Se også:

Ti tegn på at du må til legen

Urolige ungdommer

I Folketrygdloven heter det at «når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.»

Forfatter Karin Sveen har trukket frem uro som årsak til at mange unge er trygdet.

«Ti tusen unge under 30 år er nå uføretrygdet. Bare tre av fire fullfører videregående skole. Halvparten går ut i arbeidsløshet, resten på stønad og trygd. Uførhet får dermed nye kriterier: ungdom, sviktende tekstforståelse og kjønn. Flertallet av de uføre er gutter», skriver Sveen i et innlegg til Tidsskrift for Den Norske Legeforening.

ADHD og traumer

Sveen nevner at mobbing, traumatisk familieliv, uro og ADHD-diagnose er sett på som årsaker til uførhet.

Se også:

Sjekk om du har for høy hvilepuls

«Å erklære unge som uføre vitner om et kulturelt uføre. Når så mange ikke mestrer livet, bør vi spørre hva samfunnet vårt ikke mestrer», skriver Sveen.

Depresjon er mye vanligere enn du tror. Sjekk de typiske symptomene her .

Vanskelig for Nav

– Noen avgjørelser kan være krevende eller vanskelige, og det kan gi seg uttrykk i uenighet mellom Nav, brukeren og/eller legen. Da må vi komme til enighet og finne en løsning, sier Bjørn Gustum, og legger til:

– Vi skal hjelpe brukeren, men også forvalte fellesskapets penger.

Andre kriterier Nav stiller til den som kan motta uføretrygd er:

Dårlig fysisk form

I en artikkel i Tidsskrift for Den Norske Legeforening skriver professor Dag Bruusgaard at «trygd og trygdeytelser er kompliserte anliggender der samfunnsforhold betyr like mye som sykdom og individuell funksjonssvikt».

Se også:

Helseplagene du neppe kommer unna

Og videre; at leger har bidratt til å redusere interessen for sykdom som forklaring på trygdebehov. Tidligere studier har vist at fysisk form var viktig for behovet for trygdeytelser, at sosial klasse spiller inn og at arbeidsmarkedsforhold betyr mye.

Arbeidsløshet og slitenhet

Cand.med. Hans Magnus Solli har i sin doktoravhandling sannsynliggjort at en rekke ikke-medisinske samfunnsforhold påvirker tildelingene av trygd. Han sannsynliggjorde sammenhenger med blant annet svingninger i arbeidsløshet.

Smerter og slitenhet var de dominerende årsakene til uførhet blant de 200 i Robin Holtedahls undersøkelse, mens relevante objektive funn forekom relativt sjelden.

– Vi vet at et flertall lever og er yrkesaktive med ryggplager, men så er det et mindretall som opplever at slike plager er til hinder for yrkesdeltagelsen, sier Robin Holtedahl.

Her er andre funn i Holtedahls undersøkelse:

Se også:

Dette må du vite om reseptfrie medisiner

Skremt av smerter

Holger Ursin er professor emeritus i fysiologisk psykologi ved Universitetet i Bergen og prosjektkoordinator for forskningsenheten i Nasjonalt ryggnettverk.

Han mener at uspesifikke smerter i muskler og ledd må vurderes som den overlegent viktigste årsak til fravær og uførhet.

– Pasientene har vondt, og det er lett å bli skremt av både smertene og de mulige konsekvensene smerten eller «skaden» i ryggen kan ha. Dette kan raskt føre til inaktivitet og frykt for å skade ryggen ytterligere. Passivitet kan lede til en tiltakende svekkelse av ryggen, mer smerte, mer inaktivitet og lavt oksygenopptak, skriver Ursin i en artikkel i Tidsskrift for Den Norske legeforening.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Test deg selv: Har du et alkoholproblem

Test deg selv: Er du avhengig av internett og facebook?

Test deg selv: Hvor effektiv er du på jobben?

Test deg selv: Er du typisk norsk?