Når du fryser
Slik unngår du frostskader
Kulda fører med seg utfordringer i form av risiko for forfrysninger og generell nedkjøling. Her får du tips om hvordan du kan unngå forfrysninger og frostskader.
Å fryse er en naturlig del av turlivet, men noen er mer vant til å fryse enn andre, som Rune Gjeldnes, for eksempel: Han er én av to personer i verden som har krysset Polhavet fra Sibir til Canada – uten å motta etterforsyninger. Han har også krysset Antarktis langs en 4800 kilometer lang rute, i tillegg til mange flere andre ekspedisjoner og en årrekke som marinejeger i forsvaret. Men selv om han er vant til å fryse, betyr det ikke at han liker det:
– Ingen liker å fryse, sier han bestemt før han korrigerer seg selv. – Jo, forresten. Engelske polfarere ser ut til å elske det. Det virker i alle fall sånn.
Les også: (+) Funnet med knuste kropper i ødemarken: Hva som skjedde med de ni unge turgåerne er fortsatt en gåte
Vinterlig svømmetur
Rune vil altså helst unngå å bli kald, men noen ganger er det ingen vei utenom, for eksempel da han og Ronny Bratli fulgte i fotsporene til krigshelten Jan Baalsrud. De startet flukten med å svømme 100 meter inn til land i vadmelsuniform. Kalenderen viste mars måned, og sjøtemperaturen i Troms var bare noen få grader. Så gikk de et par timer i våte klær over ei øy, før en ny svømmetur på 200 meter ventet. Det trodde Rune rett og slett at ikke skulle gå bra.
– Vi hadde med følgebåt, så det var aldri farlig. Men lårene stivnet helt på vei over, så vi måtte ta oss til land på bare armene.
Svømmeturen tok 12 minutter. Dykkerlegen som overvåket det hele, mente de ville vært bevisstløse etter et kvarter. Vel oppe på land var det bare å sette seg i bevegelse for å få tilbake varmen, men da de kom seg inn i en hytte og fyrte opp i ovnen, ble de sittende i flere timer før varmen var tilbake i kroppen.
– Det er artig å prøve ting man ikke tror vil gå, kommenterer hardhausen Rune.
Rune Gjeldnes' beste tips
- Hold deg i bevegelse når du blir kald. Det gjelder også tær og fingre. Beveg dem og jobb med dem i tide.
- Bekledning er selvsagt også viktig. En god vindbekledning med skikkelig ullundertøy under er min favoritt.
- Skoene kan godt være ett til to nummer for store, slik at du får plass til ekstra sokker, samtidig som du fortsatt kan vifte med tærne.
- Endelig er det viktig å slå leir i tide når noen begynner å bli kalde. Venter du for lenge, kan det bli vanskelig. Få opp teltet, og fyr opp primusen mens du fortsatt kan!
- Det viktigste er kanskje å ta skikkelig vare på hverandre. Stell godt med turkompisen på vintertur og vær oppmerksom på endringer i humør og atferd!
Foto: Seal Adventure/Scanpix
Bruk magefølelsen!
Når kroppen taper mer varme til omgivelsene enn den selv produserer, synker kroppstemperaturen. Dersom kroppstemperaturen faller til under 35 grader , kalles tilstanden hypotermi.
Faller man i kaldt vann eller begraves i snø, kan hypotermi inntreffe fort, slik Rune og Ronny opplevde. Dette kalles akutt hypotermi. Man kan også kjøles ned langsomt – gjerne over flere dager. Langsom nedkjøling er ofte et resultat av manglende erfaring, planlegging og utrustning – kombinert med vanskelige forhold. Nullføre, vind og nedbør kan være like utfordrende som sprengkulde ettersom fuktighet og vind gir stor økning i varmetapet.
På turer alene har Rune Gjeldnes aldri opplevd nedkjøling han selv vil karakterisere som farlig.
– Jeg kjenner etter hvert kroppen min veldig godt, og vet når jeg må stoppe og sette opp leiren, forteller han.
Det er derimot vanskelig for Rune å formidle hvilke signaler han da reagerer på. Det handler mer om en magefølelse om at nå er det nok. I streng kulde handler det også om at man aldri stopper opp, men holder seg i bevegelse hele tiden.
Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter
Juster bekledningen
Kontinuerlig justering av bekledning, og å være på forskudd med justeringene, vil dessuten redusere svette og konservere varme. Juster bekledningen slik at du svetter minst mulig. Bruk lufteglidelåser under ermene på jakka, eller dra jakka opp så håndleddene eksponeres om du er for varm, men pass også på å kle på deg mer før du blir virkelig kald. Stopp et lunt sted før du kommer helt opp på snaufjellet og ta på mer klær om du ser at forholdene er mer ruskete der. Benytt samtidig muligheten for å få i deg mat og drikke.
Mild nedkjøling
Ned til 35 grader snakker vi om mild nedkjøling. Personen vil være ved bevissthet og vil normalt skjelve og hakke tenner. Motoriske evner vil ofte være redusert. Personen kan snuble og gå ustødig. Mildt nedkjølte personer har ofte problemer med finmotoriske oppgaver, som å lukke glidelåser eller klips på ryggsekken, og framstår ofte som irritable og irrasjonelle.
Har du mistanke om at noen i ditt turfølge er nedkjølte, bør du snarest få dem i ly. Slå leir om du er på telttur, eller søk ly i fjellduk eller snøhule. Er veien kort ned i terreng med roligere vær, bør du søke dit.
Det beste er å få av våte klær, men har dere ikke funnet ly, kan klesskiftet medføre ytterligere fall i kroppstemperaturen. En annen mulighet er å ta på seg et helt vanntett lag, for eksempel en fjellduk, regndress eller søppelsekk. Da vil lufta å
Del sovepose
Kryp gjerne i soveposen. Det er ekstra effektivt om to personer ligger i samme pose og varmer hverandre. En flaske varmt vann i posen, eller under klærne, er også effektivt. Pass på å pakke flaska inn i et lag klær, slik at forbrenning unngås.
Gi den nedkjølte personen varm drikke og energirik mat. Når skjelvingen opphører, går det eventuelt an å fortsette marsjen, dersom det er nødvendig. Kroppen bruker mye ekstra energi når man er kald, og utmattelse vil over tid være en ekstra risikofaktor for hypotermi. Det er derfor viktig å spise og drikke jevnt.
Moderat og alvorlig nedkjøling
Når kroppens kjernetemperatur faller under 35 grader, blir situasjonen fort mer alvorlig. Atferden til nedkjølte personer endrer seg. De kan bli apatiske, irritable eller virke beruset. Faller kroppstemperaturen under 34 grader, slutter skjelvingen. Kroppen kjennes kald når man tar på den, og musklene er stive.
Les også: (+) Flere polfarere har kjempet seg over isen mot Nord- og Sydpolen. Men er de bare bleke kopier av heltene?
Rune Gjeldnes opplevde at to klienter på en guidet tur i Antarktis ble sterkt nedkjølte på en dag med både kulde og sterk vind.
Ikke frys på fingrene!
En følge av å fryse på fingrene er at de motoriske evnene svekkes. Forskning har vist at grepsstyrken i hendene reduseres kraftig når overflatetemperaturen på fingrene synker. Samtidig tar enkle oppgaver, som å flytte en mutter fra en skrue til en annen, mye lengre tid. Dette skjer svært fort og kan potensielt gi store problemer, om du ikke lenger klarer å utføre enkle operasjoner som å åpne sekken eller få på deg mer klær.
– Begge personene ble stadig mer fjerne, selv om de sa de hadde det bra. Det kom sigende sakte og forsiktig, og var utrolig vanskelig å oppdage. Vi slo leir før vi hadde tenkt den dagen og fikk de inn i teltet. Det tok flere timer før de var seg selv igjen, sier Rune som beskriver det hele som en ganske skremmende opplevelse.
Om kroppstemperaturen faller ytterligere fra 34 grader vil pasienten miste bevisstheten. Faller kroppstemperaturen under 30 grader, vil pasienten virke livløs, og pulsen kan være uregelmessig og svært vanskelig å kjenne.
Kraftig nedkjølte personer må behandles svært forsiktig. Blodet i armer, ben og ved hudoverflaten er kaldere enn blodet rundt de indre organene. Om en kraftig nedkjølt person tas inn i et varmt rom, settes foran et bål eller behandles røft, kan det kalde blodet strømme til hjertet og i verste fall forårsake hjertestans. Kontakt legehjelp om du har dekning på mobil, eller send bud etter hjelp om dere er flere i følget og ikke har mobildekning.
Mens dere venter på hjelp, må pasienten i ly og legges i stabilt sideleie. Skift til tørre klær om det er mulig, men altså uten å løfte hender og føtter mer enn høyst nødvendig. Sørg for god isolasjon mot bakken, og blokker for fordamping.
Alvorlig nedkjølte personer må varmes sakte opp. En økning i kjernetemperatur på 0,5 til 1 grad i timen anbefales, men en utfordring her er at få medisinske termometre går så langt ned som til 30 grader. Oppvarming kan gjøres kropp mot kropp, ved å varme opp teltet forsiktig med primus eller med en varmeflaske på magen eller i lysken. Om pasienten ikke puster selv, skal du gi munn til munn, men nedkjølte personer skal ikke gis hjertekompresjoner. Skal alvorlig nedkjølte personer flyttes, må det gjøres svært forsiktig – slik at kaldt blod ikke strømmer til hjertet.
Behandling av frostskader
Pass på at pasienten ikke blir ytterligere nedkjølt, og unngå i størst mulig grad støt og trykk mot det frosne området. Er det eneste mulighet, kan pasienten gå på sine egne, frosne føtter for å komme til hjelp. Det er også en grunn til ikke å tine skaden i felt: Man kan gå på en frossen fot, men ikke på en opptint. Dersom opptint vev fryser på nytt, kan det gi svært store skader. Behandling av dype frostskader i felt vil derfor hovedsakelig være aktuelt for ekspedisjoner i svært øde områder. Planlegger du slike turer, må du skaffe deg spesialkunnskap. Uansett hva du gjør, skal du aldri tine frostskader med en kraftig varmekilde som ovn eller primus. Du skal heller ikke gni det frosne vevet eller legge på snø.
Frostskader
Frostskader oppstår når deler av vevet i kroppen fryser og det dannes iskrystaller. Dette skjer ved ca. to kuldegrader. Hender og føtter er spesielt utsatt, sammen med ansikt, nese og ører.
Rune Gjeldnes har selvsagt opplevd overflatiske frostskader i ansiktet, på nesa og øreflippene. Det er vanskelig å unngå etter så mange år i til dels svært sterk kulde. Han har derimot stort sett styrt unna større forfrysninger av fingre og tær. Det krever årvåkenhet og kontinuerlig jobbing.
– Jeg har observert at det blir vanskeligere å holde temperaturen i hender og tær etter et par uker på ekspedisjon i kulda. Enkelte dager får man knapt brukt skistavene. Man går bare og beveger fingrene i vottene for å holde blodomløpet i gang, forklarer Gjeldnes.
Også tærne må det jobbes med i kulda, men på den 4800 kilometer lange kryssingen av Antarktis gikk det galt én gang.
– Det var tidlig på turen, og jeg hadde perfekt seilvind. Derfor ønsket jeg å få så mange kilometer som mulig. Selv om jeg kjente at tærne ble stadig kaldere, mente jeg at jeg hadde kontroll. Men det gikk utrolig fort fra jeg følte jeg hadde full kontroll til jeg innså at jeg var altfor kald, forteller Rune.
Resultatet ble forfrysninger på tærne. Han har også opplevd at medsoldater har forfrosset tærne under en øvelse i sprengkulde i Stabbursdalen. Da kom de rett fra kysten og var våte på føttene. Det er alltid en skummel kombinasjon.
Les også: (+) Hva var det som plaget polarhelten så inderlig?
Forebygging av frostskader
Forebygging av frostskader krever flere tiltak. Du bør unngå ansiktsvask og barbering samme dag som du skal ut i kulda. Vannholdige ansiktskremer øker også risikoen for forfrysning. Bruk heller en kuldekrem uten vann. Risikoen for forfrysninger øker også om du er dehydrert, utslitt og ikke har fått i deg tilstrekkelig med mat. Røyking og alkohol øker også sjansen for forfrysninger.
Gode klær er også viktig. Lua må dekke de utsatte øreflippene godt. Nesa beskyttes best med en ansiktsmaske i neopren. Selv med gode klær og sko må du i skikkelig kalde forhold være forberedt på å jobbe hele dagen med å holde varmen i fingre, tær og ansikt. Vift med tærne i skoene, eller tripp på tærne på ski.
Fingrene kan du slå mot låret eller vifte på. Putt tommelen inn med resten av fingrene en stund om den blir kald. En annen variant er å svinge hele armen rundt for å få blod ut i fingerspissene, men pass på at du ikke strekker kalde muskler og sener i skuldra. I ansiktet kan du øke blodgjennomstrømningen ved å gjøre grimaser.
Begynnende forfrysninger vises som hvite flekker på huden, men dette er svært vanskelig å oppdage i ditt eget ansikt. Den beste metoden er å bruke speilkompasset. Er dere flere, må dere sjekke ansiktet på hverandre med jevne mellomrom. Slike flekker forsvinner om du varmer dem opp med hånda. Dekk til området bedre med hette, hals eller ansiktsmaske før du fortsetter marsjen, eller sett opp leiren og kryp i teltet.
Overflatiske frostskader
Når kun huden er rammet, kalles en frostskade overflatisk. Huden er hvit eller blålig, men kan beveges mot vevet under. I forkant har du har kanskje kjent en stadig sterkere smerte, som så har blitt borte. Om føttene kjennes som stylter eller du har mistet følelsen i tærne, er det fare på ferde. Det er viktig at du stopper, søker ly og får varmet opp den aktuelle kroppsdelen før skaden forverrer seg.
Ansiktet kan tines med håndspålegging mens en forfrosset fot kan tines i makkerens armhuler. Når huden tines opp, kjenner du en bankende smerte, samtidig som huden blir rød. Samtidig som du tiner den forfrosne kroppsdelen, er det viktig å holde kroppstemperaturen oppe. Søk derfor ly, og slå gjerne leir om du har mulighet til det.
Denne saken ble første gang publisert 27/02 2019, og sist oppdatert 11/01 2021.
