JAPANSK SJØPUNG

Denne ekle arten sprer seg i Norge

I 2020 dukket havnespy opp for første gang i norske havner. En koloni kan ellevedoble seg på to uker og hindrer andre arter å vokse under vann.

HAVNESPY:: Japansk sjøpung, også kjent som havnespy, har på tre år blitt en fiende i norske havner, der de ødelegger for økosystemet under vann.
HAVNESPY:: Japansk sjøpung, også kjent som havnespy, har på tre år blitt en fiende i norske havner, der de ødelegger for økosystemet under vann. Foto: Åge Wee/NTB
Publisert

I 2020 dukket sjøpung-arten havnespy opp Engøysundet i Stavanger. Siden har den spredt seg over store deler av vestlandskysten, og i dag dekker havnespyet rundt halvparten av havbunnen i Engøysundet der den først ble oppdaget.

Havnespyet, også kalt japansk sjøpung, har sannsynligvis kommet til Norge med internasjonal skipstrafikk. Naturlig hører arten til i Japan.

Dekker havbunnen

Nå frykter forskerne at arten vil spre seg mer og påvirke økosystemet i norske havner. Når den legger seg som et teppe over alle faste overflater, vil havnespyet fortrenge både planter og andre organismer som den legger seg over.

– Havnespy er som en tjukk silikonpannekake som ikke går i oppløsning. Den er ikke farlig for mennesker, og heller ikke direkte farlig for fisk, men den kan være farlig for økosystemet i havet.

Det sier forsker Vivian Husa ved Havforskningsinstituttet.

Hvorfor har ikke arten dukket opp i Norge før i 2020, selv om det har kommet skipstrafikk fra hele verden i «alle» år?

– Før gikk skipene saktere, som gjorde at det ble for varmt for arter som ikke tåler varme når skipene bevegde seg gjennom tropiske farvann. Dessuten er havnespy en art som ikke har dukket opp flere steder i verden før 2000-tallet, så det kan også være tilfeldig at det ikke har kommet til Norge før nå.

Les også: Giftig manet sprer seg – ber folk melde fra

Ny metode kan ta livet av arten

Forskeren forklarer at havnespy har en negativ effekt på alt som vokser i sjøen, og at den hindrer fotosyntesen under vann.

– Vi ser at den sprer seg, og den gjør det raskt. Den kan legge seg over alle overflater under havet, og har stor effekt på alt som sitter fast. Derfor ønsker vi å finne ut av hvordan vi kan hindre spredning og få fjernet arten, sier Husa.

Nylig har forskerne begynt å teste å bruke brent kalk som skal etse vekk havnespyet. I laberatoriet har kalken tatt livet av 98 prosent av havnespyet det er testet på. Nå gjenstår det å se om det er like effektivt i sjøen.

– Før vi kan si at dette er en løsning, må vi finne ut hvilken effekt dette har på andre arter, og hvor lang tid det vil ta før arten eventuelt dukker opp igjen, sier forskeren.

Kan spre seg til Oslofjorden

Enn så lenge finnes havnespyet bare i Rogaland og Vestland. Det har også blitt observert havnespy på Kosterøyene i Sverige, som ligger like ved utløpet til Oslofjorden. Derfor er det grunn til å tro at det er muligheter for at arten vil dukke opp i Oslofjorden etter hvert.

Arten kan leve i temperaturer ned til to minusgrader, men for å formere seg naturlig trenger de mellom 11 og 14 grader. Det er derfor ikke sannsynlig at den vil spre seg i like stor grad i Nord-Norge. Selv om den vil ha problemer med å spre seg naturlig her, kan den likevel spre seg med skipstrafikken.

Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet ønsker at man rapporterer inn til Artsdatabanken om man tror man har observert havnespy i Norge.

Denne saken ble første gang publisert 24/11 2023.

Les også