Fakta ASQ :

  • ASQ består av 19 ulike spørreskjemaer som fylles ut av foreldre eller andre med daglig ansvar/tilsyn for barnet.
  • Det finnes spørreskjemaer for aldrene 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16, 18, 20, 22, 24, 27, 30, 33, 36, 42, 48, 54 og 60 måneder.
  • Hvert spørreskjema består av 30 spørsmål om barnets utvikling.
  • Spørsmålene er skrevet i et enkelt og direkte språk, og skal kunne forstås med leseferdigheter tilsvarende 8.klasse i ungdomsskolen.

Hva kan barnet ditt?

Foreldrene i fire utvalgte barnehager i Kongsvingerregionen får nå mulighet til å kartlegge utviklingen til sine egne barn.

De har nemlig blitt utstyrt med skjemaet «Ages and Stages Questionnaire» (ASQ).

Les mer pm ASQ på RBUP Øst og Sør sine sider

Ved hjelp av denne metoden skal foreldrene svare på en rekke spørsmål om hva barnet kan eller ikke kan akkurat nå. (Få smakebiter på spørsmål og oppgaver til hvert alderstrinn ved å klikke på artiklene til høyre).

Tanken er at man ved hjelp av oppgavene og spørsmålene i skjemaet skal kartlegge hvordan barnets utvikling er i forhold til ulike alderstrinn.

Skjemaet inneholder også praktiske oppgaver som barnet skal utføre mens foreldrene observerer. Man starter allerede på småbarnsavdelingen.

Les også: Se hva som er typisk for ulike aldre

Kartlegger barnas utvikling

- ASQ er et forskningsbasert verktøy som er utarbeidet for bruk i helsetjenesten. Der har det blitt brukt i mange år, med gode resultater, men det er første gang det blir brukt helt systematisk for å kartlegge alle barn i en barnehage, sier opplæringsleder og helsesøster i Nasjonalt kompetansenettverk, Hanne Holme til klikk.no.

Prosjektet er i regi av Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse (Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Helseregion Øst og Sør), og er en del av et større interkommunalt tiltak i Hedmark.

Les også: Hvordan takle rasende barn

Fornøyde foreldre og barn

I de fire barnehagene skal foreldrene fylle ASQ-skjemaet i forkant av foreldresamtalen i barnehagen. Der går foreldre og ansatte så gjennom skjemaet i fellesskap, forklarer Holme.

Til sammen skal dette gi et helhetsbilde av hvordan barna utvikler seg på områder som kommunikasjon, grov- og finmotorikk, problemløsning, personlige og sosiale evner.

Det er ikke slik at foreldrene skal stille «diagnoser» på sine egne barn. Det handler om å avdekke områder som det kan være lurt å følge opp litt ekstra, så tidlig som mulig.

Les også: Derfor får du sutrete unger

- Vi har fått tilbakemelding på at både foreldre og barn synes det er gøy å svare på oppgavene. ASQ-skjemaet gir dessuten foreldrene mulighet til å komme forberedt til foreldresamtalen, og de føler de har mer å bidra med, sier opplæringslederen til klikk.no.

Stimulere og oppmuntre

Tiltakene behøver slett ikke involvere spesialpedagoger og støttettimer.

Kanskje kan det være noe så enkelt som å lese flere bøker sammen med barnet for å stimulere begrepsforståelse og ordforråd. Eller kanskje bør et barn som sliter med grovmotorikken oppmuntres til å hoppe mer tau eller klatre.

Les også:

Slik får du englebarn

Ikke smak på babyens tåteflaske

Dersom foreldrenes kartlegging avdekker bekymringer, skal både barnehagen og et nettverk av fagmiljøer stå klare til å trå til.

- I de fire barnehagene er PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) og helsestasjonene nært involvert i prosjektet, barnehagene er ikke alene om dette, forsikrer Hanne Holme.

- Det handler også om å frem barnas særegenheter og sterke sider, og bidrar derfor ikke til et negativt fokus på barna

Lia barnehage på Kongsvinger er en av de fire barnehagene som deltar i prosjektet. De ansatte i barnehagen har fått grundig opplæring i ASQ-metoden.

- Fordelen med å jobbe systematisk med kartlegging allerede på småbarnsavdelingen, er at vi er tidlig ute, før et problem rekker å utvikle seg, sier daglig leder i Lia barnehage, til Foreldre & Barn.

Prøv testene:

Kan 1-åringen din dette?

Kan 2-åringen din dette?

Kan 3-åringen din dette?

Kan 4-åringen din dette?

Kan 5-åringen din dette?

Les mer på Klikk Foreldre

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!