Når gullungen slår seg vrang, trenger vi strategier for å takle trass.

- Når du som forelder gjør eller tillater ting som du egentlig synes er dumt, bør du stoppe opp og tenke deg om, mener Elisabeth Gerhardsen.

Da har barnet en styring som det ikke skal ha. Du kan selv teste hvor streng du er her.

Gerhardsen er barnepsykolog og forfatter av flere bøker innen barneoppdragelse, og forteller til Foreldre.no at selv om det er lett å havne der hvor barna styrer deg og dine avgjørelser, er det ikke meningen at du alltid skal gjøre barna fornøyde.

- Tenk på deg selv som en leder. Du må som forelder tørre å ta upopulære avgjørelser. Du skal si nei når du mener nei, ikke gi etter fordi barnet sutrer eller skriker, påpeker hun.

- Barnet vet at det lønner seg å skrike

- Barn som sjefer mye, har ofte opplevd at det lønner seg å stå på sitt. Han vet at han «vinner» til slutt hvis han bare fortsetter, og dette gjelder både mindre og større barn. Vi vet jo alle hvor mye trassalderen kan utfordre oss som foreldre.

Barnepsykologen fastslår at barn skal få lov til å være med å bestemme, og at det kan gjerne styre når voksne og barn leker samme.

Men avgjørelser om hvor tykk jakke barnet skal ha på, om han skal ha hjelmen på når han sykler, eller når han skal gå for å rekke skolen, er gode eksempler på hva som er foreldres ansvar.

Barna er "sjefen" når:

1. Han bestemmer når han vil bli med hjem fra barnehagen/ SFO

2. Bestemmer at familien skal ha pannekaker til middag når familien egentlig hadde planlagt fisk.

3. Når han/ hun skal legge seg

4. Når barnet bestemmer hvor foreldrene skal sitte rundt middagsbordet

5. Du lar barnet få mer is eller godteri selv om du synes at det ikke bør få mer.

6. Du endrer avgjørelsen du først har tatt på grunn av barnets sutring/ skriking.

Kilde: Kjersti Hildonen og Elisabeth Gerhardsen

Unngår å sette grenser

- Fokuset på barnas behov og hvordan du skal fylle disse, kan bli sett på som en motsetning av å sette grenser, mener psykolog Kjersti Hildonen til Foreldre.no.

Det er lett for at barnet kan få et for stort ansvar og for mange valgmuligheter.

- En årsak til dette er at foreldre tror barna kan og vet bedre enn de kanskje gjør. Foreldre ønsker å la barnet bestemme fordi de vil unngå konflikter eller ikke ønsker å være like streng som sine egne foreldre, sier psykologen.

- Ikke gi barn foreldreansvaret

- Barn kan få for mye ansvar, der de må klare seg selv og passe på hverdagslige ting som egentlig er foreldrenes oppgaver, bekrefter barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Dette kan sees spesielt hos familier hvor forelderen er totalt altoppslukende av jobben sin, eller hvor det dreier seg om psykiske belastninger hvor forelderen er så nedsunket i sine egne tanker at han eller hun ikke er tilstede i hverdagen, sier hun videre.

- For å kompensere for uroen av og ikke vite hvor grensene går, tar mange barn saken i egne hender og prøver å ta kommandoen selv. Noen barn gjør dette fordi det oppleves som tryggere og mer forutsigbart å ha kommandoen selv, enn at "ingen" har det, understreker Kjersti Hildonen.

«Jeg bestemmer» funker ikke

- Prøv å være tydelig og varm samtidig, en såkalt autoritativ forelder. Poenget er ikke at barnet skal høre på deg fordi han eller hun er for redd til å gjøre noe annet, forklarer Kjersti Hildonen.

Hun mener at det typiske er at en autoritær foreldrestil fungerer godt der og da - ved at barnet hører på deg - men det skaper gjerne en relasjon hvor barnet slutter å søke forelderen for trygghet fordi forelderen kan oppleves som skremmende. Dette kan føre til en avstand i relasjonen på sikt.

Her er barnepsykologen enig.

- Å være autoritativ betyr at du viser forståelse selv om du sier nei. Barnet ser at du tenker over barnets følelser og at du tar en avgjørelse som er begrunnet,. Du ser barnet og hva hun ønsker seg viser at du velger det du selv mener er klokt fordi du har bedre oversikt og forståelse, sier Gerhardsen.

Angry child=

OPPTATTE FORELDRE: - Dersom foreldre aldri er tilstede, kan barnet lære seg å begynne med sutring og grining istedetfor å spørre pent, for å få din oppmerksomhet, sier Elisabeth Gerhardsen. © FOTO: Thinkstockphoto

De ulike foreldrestilene:

Autoritær foreldrestil:

- Sier alltid nei med en gang barnet spør om noe forelderen tenker er uaktuelt.

- Avbryter raskt det barnet holder på med, enten det er om barnet skal hjem fra barnehagen eller legge seg.

«Snill» foreldrestil:

- Er svært ettergivende og «snill», på en slik måte at barnet opplever forelderen som «svak».

Autoritativ foreldrestil:

- Balanserer tydelighet, varme og klokskap på samme tid.

- Forteller hva som skal skje (forutsigbar)

- Forstår og anerkjenner barnets tanker og behov

- Setter tydelige grenser for når barnets behov kan bli møtt og ikke

Svar barnet før skrikingen starter

Hun påpeker samtidig viktigheten av å generelt være tilstede i hverdagen, hvor du ser og hører barnet.

- Det jeg ofte ser med foreldre som prøver å mulittaske, ved at de har barnet rundt seg samtidig som de har fokus på mobilen, ipaden, eller egne bekymringer er at barna lærer seg til å bråke for å få respons. Barnet prøver kanskje å få kontakt på en ok måte, for eksempel ved å spørre med normalt stemmeleie, men foreldren er for opptatt med andre ting til å få det med seg og svare. Etter et par forsøk skrur barnet opp volumet og roper, eller dytter til den voksne, da "våkner" foreldren opp og reagerer.

Faren her er at barnet lærer seg at han eller hun må være høylytt og gjerne sint eller frustrert for i det hele tatt å nå igjennom.

Si ja når barnet spør pent

- Har du barn som ikke tar et nei for et svar, og ikke gir seg nesten uansett hva du gjør, så prøv å vis barnet ditt at hun kommer lengst med hyggelige overtalelsesteknikker. Legg merke til det de gangene barnet spør pent: «Mamma, kan jeg ikke få en til is da, vær så snill!?» og vis at det fører fram, i stedet for at barnet oppnår noe med å hyle: «Jeg skal ha mer is! Dumming! Gi meg det!» Gir du deg når barnet skriker eller sutrer får du et barn som blir mer høyrøstet eller grinete, gir du deg når barnet prøver seg med sjarm eller saklige argumenter får du et barn som spiller på sjarm eller blir god til å diskutere.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!