Spør du 4-åringen «Hva skal vi spise til middag i dag?» er du i trøbbel. Regn med at svaret kan bli: «Boller og seigmenn».

Resultatet kan bli en opprivende scene med hyl og skrik, for du har jo faktisk invitert barnet til å bestemme middagsmenyen.

Unngå åpne spørsmål

- Er vi ikke helt til stede, stiller vi også de dummeste spørsmålene, sier barnevernspedagog Liv Randi Raavand til Foreldre & Barn.

- «Skal vi gå fra barnehagen nå?» gir ingen mening, det er jo allerede bestemt. Så ikke still de åpne spørsmålene når det ikke er rom for forslag, sier Raavand.

TYPISKE KONFLIKTER

Dette er bare én av mange situasjoner der foreldre lett havner i konflikt med barna. Her er barnevernspedagog Liv Randi Raavands råd til å unngå dem:

Måltider:

Still ikke åpne spørsmål når måltidet allerede er bestemt.

Gjør heller:

  • Server en liten porsjon, så det er mulig for barnet å spise opp alt. Liker ikke barnet grønnsaker, kan du kamuflere dem ved å mose og blande dem inn i maten.
  • Etabler en fast regel om at her i huset sitter vi ved bordet til vi har spist opp, eller blir sittende ved bordet til alle er ferdige.
  • Følg enkle kjøreregler og få fokuset vekk fra maten. Ha koselige rammer rundt måltidet, snakk sammen om hvordan dagen har vært, for eksempel.
  • Planlegg helst måltidene for en hel uke om gangen. Det senker stressnivået.
  • I helgene kan dere lage mat sammen. Barn synes det er stor stas å få lov til å delta sammen med de voksne, og de spiser oftere det de har vært med på å lage.

Les også: Hemmeligheten bak matglade barn

Hente og bringe:

Du spør: Skal vi gå hjem fra barnehagen? Nei, det vil ikke poden!

Gjør heller:

  • Vær helt klar på at dere skal dit og dit. Ikke legg om planene.
  • Gi barnet et pusterom hvis det er trøtt. Sett dere ned, tilby litt drikke.
  • Ro ned situasjonen.
  • Er barnet veldig trøtt, kan du tilby å bære det.

Les også: En engel i barnehagen, et monster hjemme

Legging:

Du er sliten, og barnet er sutrete og overtrøtt. Du kjefter eller gir etter fordi du ikke orker å ta kampen. Barnet får legge seg i sengen eller sovner i fanget ditt.

Igjen er det etablering av rutiner som gjelder:

  • Gjør det klart for barnet en stund i forveien at da og da skal du spise kveldsmat, pusse tenner og ta på pysj.
  • Vær tydelig på at barnet skal legge seg i sin egen seng.
  • Er barnet vant til å sove i foreldrenes seng, må du fortelle at nå er det sånn - du sover i din egen seng. Så kan du lese for barnet til det sovner. Etter hvert må du trappe ned på lesingen så barnet venner seg til å sovne alene.
  • Ikke gi deg halvveis! Ikke la barnet få viljen sin, ellers står du på startstreken igjen.
  • Forhold deg rolig hvis barnet står opp igjen - følg tilbake til sengen.

I butikken:

Barnet «går i svart» av raseri fordi det ikke får viljen sin. Du kjefter eller gir etter fordi du er sliten og ikke orker en scene i butikken med masse folk rundt dere.

Gjør heller:

  • Husk at barnet også har hatt en lang dag. Gi det et par kjeks og noe å drikke, så blodsukkeret stabiliserer seg.
  • Forklar hva dere skal kjøpe i butikken.
  • Blir barnet rasende likevel: Sett deg på huk og forklar hva dere skal handle (helst i god tid før dere går inn).
  • Ikke snakk om selve raseriet.

Les også: ABC i grensesetting

Gjøre på seg:

Det er frustrerende når barnet stadig tisser på seg eller i sengen, og du kjefter. Store barn synes det er flaut å gjøre på seg eller bruke bleier.

Gjør heller:

  • Har barnet hatt et uhell, så ikke snakk om det. Vær rolig, og skift til tørre klær og sengetøy.
  • Bruk eventuelt strikklaken og bleie om natten.
  • Begrens inntak av drikke før leggetid. Sørg for at barnet tisser før det legger seg.
  • Vekk barnet før du selv legger deg for en ny tisserunde.
  • Ros barnet når det har holdt seg tørt om natten. Bruk gjerne klistremerkebelønning: Når barnet har oppnådd så og så mange klistremerker, skal dere gjøre noe ekstra hyggelig.
  • Husk klær som er lette å få av og på hvis du ønsker at barnet skal gå på do selv.

Les også: Også mat kan i økt tissetrang

Sterkere vilje

Liv Randi Raavand mener at rammer og struktur gir forutsigbarhet og trygghet. Det motsatte er ofte medvirkende årsak til konflikter. Forutsigbarhet virker forebyggende mot senere konflikter.

ILLUSTRASJON: June Witsøe

Barnevernspedagog Liv Randi Raavand

I FORELDRENES TJENESTE: Liv Randi Raavand er ansvarlig redaktør for den nettbaserte foreldretjenesten Oppforung.no. Utdannet barnevernspedagog ved NKSH og har videreutdanning i nettverksintervensjon, fra Diasos. © FOTO: Privat

- Husk at barna får sterkere og sterkere vilje etter hvert, sier Raavand.

Den dagen du merker at barnet styrer skuta, er det gått for langt. Da har foreldrene kapitulert. Vi snakker her om barn fra 1 til 6 år.

Kan bli feildiagnostisert

Konsekvensen er at du får et veldig krevende barn. Noen i denne situasjonen havner i barne- og ungdomspsykiatrien og kan få en diagnose - som ikke alltid er reell.

- Dette kan være lettere for noen foreldre, for de slipper å se sin egen funksjon. Ofte handler slike situasjoner om at barnet ikke opplever forutsigbarhet. Trygghet gir barnet større mulighet til å utforske verden innenfor tydelige rammer, sier Raavand.

Be om hjelp!

Hun mener at dårlig oppførsel ofte er et resultat av at barnet alltid får viljen sin - og blir oppfattet som ufordragelig.

HVILKEN FORELDRETYPE ER DU?

Den amerikanske psykologen og psykiateren Diana Baumrind delte foreldrerollen inn i fire hovedformer:

1. Autoritær: Kjølig og streng. Lite lydhør for barnets behov.

2. Autoritativ: Mye varme og engasjement. God struktur og tydelige grenser.

3. Ettergivende: Barna får kjærlighet, men får også gjøre som de vil.

4. Neglisjerende: Bryr seg verken om hva barna gjør eller hvordan de har det.

Test deg selv: Hvilken foreldretype er du?

Mange foreldre ser det som et prestisjenederlag ikke å takle barneoppdragelsen.

- Jeg råder dem til å bruke nettverket av venner, familie og andre foreldre i barnehagen. Er situasjonen i ferd med å låse seg, vil LØFT-kurs (løsningsfokusert metode) kunne oppnå ønsket atferd eller PMTO-tilbud være til hjelp.

PMTO (Parent Management Training Oregon) er et lavterskeltilbud til foreldre som har barn med atferdsproblemer. Spør barnehagen eller helsestasjonen om disse tilbudene, sier Raavand.

Krevende å ha barn

- Ikke se på det som et nederlag å søke hjelp. Jeg er veldig opptatt av hvordan foreldrene kan bli styrket i rollene sine, gjerne i samarbeid med førskolelærerne i barnehagen, sier Vibeke Glaser, førsteamanuensis i pedagogikk, til Foreldre & Barn.

Hun mener det ikke finnes noen lettvint måte å oppdra barn på. Oppdragelse er krevende. Glaser mener den beste løsningen er at du tar de ubehagelige rundene med barna, setter tydelige rammer og viser varme og kjærlighet, såkalt autoritativ foreldrestil.

Førsteamanuensis i pedagogikk Vibeke Glaser

PEDAGOG: Vibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk, forlagsredaktør og forfatter. © FOTO: Picasa

Stilen ble definert allerede på 1960-tallet, og må ikke forveksles med den autoritære foreldrestilen, som er en kald og streng stil.

Autoritativ oppdragelse

Den nyeste forskningen viser at den autoritative foreldrestilen gir mer fornøyde barn. En annen fordel er at den autoritative stilen fremelsker barnas selvstendighet. La for eksempel barnet få velge mellom to gensere når de skal kle seg.

- Da kommer barna best ut av situasjonene, og de blir trygge, sier Glaser.

- Vi lever i et ekspertvelde med mange motstridende råd. Det er ingen fasit for barneoppdragelse, så det er viktig at du også følger magefølelsen. Tenk selv og kjenn på hva som føles riktig.

Tabbetips

Her er oppdragerekspert Vibeke Glasers løsninger for å unngå trassige, blærete barn:

6 VANLIGE FORELDRETABBER

TABBE 1: Du gir etter

Mange undersøkelser viser at dårlig oppførsel kan bunne i at mange foreldre gir seg for lett, ofte fordi de har dårlig tid og dårlig samvittighet. Som når barnet slår seg vrangt i butikken. Gjentagende ettergivenhet kan føre deg inn i en ond sirkel der barnet til slutt får overtaket. Frykt for nye nederlag kan føre til at du gir etter enda lettere.

Løsning: Sett grenser og vær tydelig. For å unngå de store kampene i en slik «fighter-relasjon», er det viktig å være tydelig. Fortell barnet hva som skal skje, for eksempel i butikken. Gi gjerne en symbolsk belønning når handleturen har gått bra, for eksempel et klistremerke.

TABBE 2: Du er for demokratisk

Mange tenker at en «demokratisk» oppdragelse er ensbetydende med å la barnet bestemme i ett og alt, men det kan føre til altfor mange forhandlinger. Det blir slitsomt for barnet hele tiden å måtte velge.

Løsning: Gi barna færre valg. Som ved påkledning: bli enig med barnet dagen før om hva det skal ha på seg, og legg det fram. Jo eldre barna blir, desto mer må du involvere dem. Men små barn trenger ikke det. Sørg for en balansegang. Det er viktig at de voksne diskuterer seg imellom hvilke kamper de skal ta - og hvilke de ikke skal ta.

TABBE 3: Du vingler

Får du dårlig samvittighet fordi du har vært streng en dag, kan du bli fristet til å gi etter for dine egne prinsipper neste dag. Blir dette et mønster, kan det skape forvirring og usikkerhet - det som ikke var greit i går, er lov i dag.

Løsning: Vær konsekvent. Ikke glem at du er den voksne i relasjonen - det er du som setter rammer. Vel så viktig som å sette grenser, er å være konsekvent.

TABBE 4: Du stiller åpne spørsmål

Å stille åpne spørsmål er en typisk kilde til konflikt. I stedet for å spørre om barnet er sultent og vil spise, kan du si: «Nå er middagen servert».

Løsning: Gi klar beskjed. Enkelte ting er ikke noe å diskutere. Klare beskjeder gjør det lettere for barnet.

TABBE 5: Du er fjern

I dag må barna i større grad konkurrere om foreldrenes oppmerksomhet med pc og mobiltelefon. Selv om du er til stede, er du ikke det likevel fordi du sjekker sosiale medier, meldinger og e-post.

Løsning: Vær til stede. Er du virkelig til stede, kan det bli enklere å avslutte om kvelden slik at barnet ikke haler ut tiden og skal ha lest det femte godnatteventyret.

TABBE 6: Du venter med å søke hjelp

Det er slett ingen fallitterklæring at du søker hjelp. En norsk foreldreundersøkelse (Raundalen og Gjestad), som ble gjort for 15 år siden, viste at én av fire foreldre slet med at barnet tok kontrollen over hverdagen. Problemet rammet foreldre i alle samfunnslag.

Løsning: Ta tak i tide. - Har barnet tatt kontrollen over familien, så ikke vent for lenge med å snakke med hverandre. Snakk også med venner og familie, og gjerne førskolelærere. Slike situasjoner vises også i barnehagen - hvor førskolelærere kan tilby foreldretreningsprogram, som det «helsefremmende» programmet ICDP (International Child Development Programme). Mange barnehager har også foreldregrupper der dere kan diskutere situasjonen og få hjelp.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!