Hufsa

GODT GRØSS: Hufsa er den skumle i mummidalen, og mange barn blir skremt av karakteren. NRK sier Hufsa byr på de gode grøssene som ikke behøver å være traumatiske for barna. © Foto: Fimweb

En ny finsk doktoravhandling i sosialpsykologi har sammenlignet barns opplevelse av tv i 1993 og i 2003. Barna som ble intervjuet i 1993 var mest redd da de så på tv-programmer for voksne, men i 2003 ble barna reddere for barneprogrammene enn voksenprogrammene.

Tre av fire barn i alderen 5-6 år blir redde når de ser på tv, viser undersøkelsen. Barna synes vold og fantasifigurer er mest skremmende. De finske barna var aller mest skremt av serien om Tove Janssons Mummitrollet - både i 1993 og 2003. Spesielt var figuren Hufsa skummel.

NRK tar ansvar

- Jeg blir ikke overrasket over at barn har blitt litt redde for Hufsa. Når de svarer på en slik undersøkelse definerer de Hufsa som den skumle. Barn konkretiserer og leter etter noe de kan, og i Mummitrollet er Hufsa klart den skumle og de andre er de snille, sier Ingrid Hafstad, redaksjonssjef i barne- og ungdomsavdelingen i NRK.

- Vi vurderer alltid programmene vi viser, og alt som sendes på NRK Barne-TV skal kunne sees av barn under 8 år. Men aller helst vil vi at voksne ser på TV sammen med de minste barna. Mange land i Europa har en mye lavere terskel for hva de viser av voldelige serier, sier Hafstad.

Det gode grøss

Redaksjonssjefen tror ikke at det er farlig at barn av og til blir litt redde. Det er også en følelse man må bli kjent med.

- De trenger å erfare noe som er litt skummelt. De må lære seg å håndtere det skumle, bli litt utfordret. Jeg tror barna trenger "det gode grøss". Men det er viktig at barn ikke bli reddere enn det de kan håndtere, sier Hafstad.

Pompel og Pilt.

KREMTE EN GENERASJON: "Pompel og Pilt-generasjonen" er blitt en betegnelse på barn født første halvdel av 70-tallet, etter at dukkene til Arne Bust Mykle skremte vannet av små barne-tvtittere. © Foto: Scanpix

Ser mer tv

- Min umiddelbare tanke er at barna i 2003 helt sikkert så mer på tv enn hva de gjorde i 1993. Og i 2003 så de nok flere barneprogram, fordi det fantes mange flere kanaler da. Så dette resultatet henger nok sammen med den generelle medieutviklingen for barna, tror daglig leder Laila Eidsheim i Barnevakten, en organisasjon spesialisert på barn og medier. Det henger sammen med resultatene fra en undersøkelse NRK utførte i november 2008, som i tillegg til å bekrefte at det generelle tv-tilbudet for barn er utvidet de siste årene, og som også viser at barna våre ser på tv i mer enn 100 minutter om dagen.

Gjelder også norske barn

- Jeg tror resultatene fra undersøkelsen kan overføres til norske barn i og med at medietilbudet øker for dem også. Det kjøpes inn serier fra hele verden, og barne-tv på morgenen er kommet på banen. Kanskje små barn ser programmer som er ment for litt større barn. En merking av hvilken alder programmet passer for ville hjulpet foreldrene å sortere, sier Eidsheim.

Må skjønne sammenhengen

- Hva blir barn redde av på tv?

- Det er veldig forskjellig hva barna blir skremt av. Noen blir redde av plutselige høye lyder, noen av bilder de ser. Det kan være nærbilder som dukker opp brått, slik at barnet ikke er forberedt på det som kommer. Når sterke lyder og plutselige bilder dukker opp i stor fart, kan opplevelsen blir ganske voldsom for barnet, sier Eidsheim. Hun sier redselen for en situasjon kan forsterkes hvis barnet har en skremmende opplevelse utenom tv og ser igjen noe som ligner den opplevelsen, sier Eidsheim, som viser til Barnevakten sine sider om barn og fjernsyn for foreldre som ønsker å vite mer.

Forsker Ragnhild Bjørnebekk har tidligere har forsket på virkninger av medieinnhold på barn, og er enig med Eidsheim.

- Det kan sette spor hos sensitive barn ved at de blir redde for å gå ned i kjelleren, de kan bli mørkredde, eller få en generell redsel for ting som er usikre, sier Bjørnebekk.

- Barn søker mening i det de ser på TV. Det de ikke forstår, kan de bli redde av. Pompel og Pilt er kanskje et eksempel på at de ikke klarte å avkode handlingen, og da ble de redde, sier Ingrid Hafstad i NRK.

Saueklipping

OVERRASKENDE: Noen ganger blir barn skremt av helt ufarlige situasjoner, som da NRK sendte en reportasje om saueklipping. © Foto: Scanpix

Godt med et fang

Barn som blir redde trenger å ha et fang å klatre opp i.

- De blir gjerne redde for skummel eller høy musikk, mørke farger, og når de ser situasjoner der dyr eller mennesker er i fare. Da trenger de trygge voksne som kan trøste, sier Bjørnebekk.

- Foreldrene må ta ansvar. Selv om vi har programflater som er beregnet på de minste barna, kan vi ikke garantere at ingen barn blir skremt. Noen barn er mer sensitive enn andre, og det er foreldrene som kjenner barnet sitt og vet hva de tåler å se. Mange ufarlige situasjoner kan virke skremmende når du ser det på TV. Et eksempel er en fin reportasje vi viste om en sau som ble klippet. Mange barn ble redde da de så nærbilde av saksen som klippet ulla, og svært mange foreldre henvendte seg til NRK og fortale at barna ble skremt av bildene. Barna trodde sauen skulle dø, forteller redaksjonssjef Ingrid Hafstad i NRK.

- Vi setter stor pris på all tilbakemelding fra foreldrene. Det hjelper oss til å bli bedre til å formidle innhold til barn.

Les også:

Mørkredd og vettskremt

Fra Bergen til Disney

Vil gjøre det lettere å få barn tidlig

En djevel i Praha

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!