Det er fantastisk å bli foreldre, men også skremmende. Nybakte foreldre, og kanskje særlig førstegangsmødre, kan ligge søvnløs om natten og bekymre seg for krybbedød, sykdom, at barnet skal falle ned fra stellebordet eller babystolen og slå seg helseløs, drikke noe giftig eller sette noe i halsen og kveles.

Sjekk hva du skal gjøre hvis barnet setter en pølsebit i halsen.

Etter hvert som barna blir større, oppstår det nye bekymringer. For trafikken, at barnet skal bli mobbet eller misbrukt, falle i vannet og drukne....

Listen over mulige engstelser er endeløs.

«Jeg var livredd hele det første året på begge to, det gikk ut over meg i hverdagen. Jeg var redd det var en drøm at jeg fikk barna, de var for nydelige til at jeg fikk beholde dem. Så gikk det opp for meg at de har kommet for å bli, og katastrofetankene har gått over. Bortsett fra at jeg er skikkelig redd for å dø selv, slik at de blir uten mamma», skriver en mamma på Foreldre & Barns facebooksider.

«Visste ikke hva angst var før jeg fikk barn!» kommenterer en annen mor.

De største mamma-redslene:

facebooksidene til Foreldre & Barn spurte vi leserne våre hva de fryktet aller mest skulle skje med barna. De aller største redslene, var frykten for at barnet skulle bli kidnappet og misbrukt, eller alvorlig syk.

Her er noen av svarene vi fikk.

- Alvorlig sykdom.

- Kidnapping, eller at barnet skal bli borte på uforklarlig vis.

- At barnet skal bli misbrukt, fysisk, psykisk, seksuelt.

- At han havner i armene på en pedofil.

- At barnet skal falle i vannet og drukne

- Redd for alt! Men mitt største mareritt er att jeg skal kjøre utfor i vannet og ikke klare å få ungene ut.

- Redd for at hun skal skade seg så hun blir invalidisert.

- Har en datter på seks måneder, og har vært redd for krybbedød fra hun ble født.

- Redd for at han ikke blir passet godt nok på når han starter i barnehagen og redd han skal brenne seg.

- At det skal skje noe når noen andre passer henne, eller når hun begynner i barnehagen.

- Brann! At jeg ikke skal nå inn til dem.

- Mest redd for at de plutselig løper gjennom hekken og ut på riksveien. Ellers var jeg mer engstelig med førstefødte enn med nummer to.

- At hun skal ramle ned fra barnestolen og slå seg.

- Må sjekke at hun lever

Alett Sagbakk Myren (20) har en datter på tre år, og vedgår at hun engster seg mer enn strengt tatt nødvendig.

- Jeg har aldri tenkt på meg selv som en spesielt engstelig person, men etter at jeg fikk jenta mi, har jeg fått flere irrasjonelle bekymringer. Det blir nesten bare verre etter hvert som hun blir eldre, forteller hun til Foreldre.no.

Selv om datteren er over babyperioden, går Alett fortsatt inn til henne om natten og sjekker at hun puster.

- Det verste er når hun ligger helt stille og sover. Jeg må ofte legge hånden på henne, for å sjekke at hun ennå lever. Jeg er fremdeles livredd for en slags krybbedød, at hun plutselig skal slutte å puste, forteller Alett.

Det Alett er aller mest redd for, er at datteren skal bli seksuelt misbrukt.

- Jeg er også ofte redd for at noen skal snike seg inn i huset vårt og inn på rommet hennes. Til tross for at vi bor midt i ingenmannsland. Hører jeg en lyd, må jeg noen ganger gå inn og se etter, innrømmer mammaen til Foreldre.no.

Ikke alle foreldre er like engstelige av seg, men redselen for at noe skal skje med barnet, er nok kjent for de fleste.

Barna mer verdifulle

Psykolog Egil Launes tror at noe av denne redselen kan bunne i at dagens foreldre får færre barn enn tidligere.

Bare hundre år tilbake i tid fødte kvinner mange flere barn, og det var ikke uvanlig at barn døde, ofte av sykdommer som i dag kan helbredes.

I vårt samfunn med færre barn i familien og større fokus på barnas situasjon, betraktes barn på mange måter som mer verdifulle, tror Launes.

- I dag dyrker vi barna mere. Barna våre har blitt en viktig del av vår egen lykke, og vi investerer mye i dem. Når foreldrene lever gjennom barna sine, og setter de så høyt, blir frykten for å miste desto større. Det er et helt forståelig fenomen, sier psykologen.

Ikke flere overgripere i dag

Media skriver om overgreps- og bortføringssaker, noe som bidrar til at dette er mange foreldres største frykt og redsel, selv om det er ekstremt liten sannsynlighet for at dette vil skje.

Det er nok noe av forklaringen på hvorfor kidnapping og misbruk er de tingene som flest mødre er redde for, ifølge tilbakemeldingene Foreldre & Barn fikk på sine facebooksider.

- Det er ikke nødvendigvis så mange flere overgripere i dag enn før, vi har bare blitt så veldig klar over dem, og minnes på problematikken av media, sier psykolog Egil Launes.

Han tror at frykten for at noe skal skje med barna våre øker - samtidig som at barn aldri tidligere har vært så godt passet på som i dag.

- Dagens barn er under mye mer tilsyn enn for tyve-tretti år siden, og mindre risikoutsatte. Barneutstyr er regulert og sikkert, og alle barn bruker hjelm og bilbelte i dag. Livene deres er styrt av voksne, i barnehagen, på skolen, SFO og i fritidsaktiviteter. Likevel er dagens foreldre mye mer bekymret for barna sine enn før, selv om engstelsen ikke nødvendigvis er forankret i noe reelt, påpeker Launes.

Barn trenger utfordringer

Han tror det er viktig at foreldre forsøker å regulere redselen de kjenner, og tenker gjennom i hvilken grad redselen er reell.

- Det at vi er redde for hva som kan skje med barna er et tegn på at vi er glad i dem og vil dem vel. Men det skal ikke hemme barnets mulighet til utfoldelse og mestring, sier psykologen.

La barna få prøve seg selv sammen med andre barn, ikke alltid under oppsyn av voksne, oppfordrer Launes.

- Det er viktig og bra at voksne har tilsyn med barna, men de trenger ikke fotfølges hele tiden. Vær i nærheten, det er trygt nok, mener han.

Slik kan du slappe av

  • La barna få prøve seg selv sammen med andre barn, ikke alltid under oppsyn av voksne.
  • Du trenger ikke fotfølges hele tiden. Vær i nærheten, det er trygt nok, mener han.
  • Bekymrer du deg så mye at barnet ditt ikke får lov å gjøre de samme tingene som andre barn, eller det går ut over din egen og barnets livskvalitet, kan det være greit å få hjelp av en psykolog til å justere angsten.
  • En overdreven angst eller redsel går an å trene bort gjennom kognitiv terapi. Plages man av slike tanker er det vanskelig å komme ut av det uten hjelp fra profesjonelle. Gjennom ulike øvelser kan man trene seg i å gruble og bekymre seg mindre, erstatte disse med mer rasjonelle strategier og få større grad av kontroll over plagsomme tanker og følelser.
  • Kilde: Psykolog Egil Launes

Barn trenger for eksempel å klatre i trær, for å utfordre seg selv og se hvor høyt de tør å klatre, for å øve seg og bli bedre sammen med andre barn.

- Av og til må man falle ned for å lære av egne erfaringer. Hva er det verste som kan skje? sier Launes.

Hvis foreldrene kun tillater barna å klatre i klatrevegger innendørs, med rappelleringstau, mister barnet noe av mestringslæringen for seg selv.

Kan gjøre barnet engstelig og redd

Bekymrer du deg så mye at barnet ditt ikke får lov å gjøre de samme tingene som andre barn, eller det går ut over din egen og barnets livskvalitet, kan det være greit å få hjelp av en psykolog til å justere angsten. Din bekymring eller engstelse i seg selv har ingen betydning for om barnet ditt utsettes for sykdom eller uhell.

Det er generelt sett bedre for både foreldre og barn at foreldrenes angst ikke tar overhånd, mener Launes.

- En overdreven angst eller redsel går an å trene bort. Dine irrasjonelle bekymringer må ikke gå ut over barnet i så stor grad at også barnet blir overdrevent engstelig og usikker, mener Launes.

Angst og redsel kan bearbeides eller trenes gjennom for eksempel en eller annen form for kognitiv terapi. Plages man av slike tanker er det vanskelig å komme ut av sine automatiske tankespor uten hjelp fra profesjonelle.

- Da må man jobbe med hvordan man opplever de aktuelle følelsene, lærer seg å kjenne hva som regulerer følelsene, og hvilke tanker som følger følelsene.

Gjennom ulike øvelser kan man trene seg i å gruble og bekymre seg mindre, erstatte disse med mer rasjonelle strategier og få større grad av kontroll over plagsomme tanker og følelser, forklarer psykologen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!