Her spiser de mest ribbe i julen

Når julegaveshoppingen er unnagjort og juleavslutningene med barna over, er det tid for å gå til innkjøp av familiens julemiddag. Maten brukes i høy grad for å realisere familieverdier og tradisjoner, ifølge ekspertene. Hvilke juletradisjoner har dere som gjør jula spesiell for barna? spør en mamma i vårt forum barnimagen. Hun er ikke like opptatt av maten, som mange er. Bostedet ditt bestemmer ikke bare hvor mange barn dere får, men også om familien din har ribbe, pinnekjøtt eller annen mat på bordet julaften.

Mest ribbe og pinnekjøtt

- Det er i hovedsak to ting vi spiser til middag på julaften - svineribbe og pinnekjøtt, sier Gunnar Thoen, analyseansvarlig i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

55 prosent av den norske befolkning oppgir av de spiser ribbe på julaften, mens 37 prosent foretrekker pinnekjøtt. I tillegg er det rundt 25 prosent som sier de spiser julepølser og medisterkaker, men det er rimelig å anta at dette som oftest er på en tallerken med ribbe. Andre middagsalternativer på julaften er lite utbredt, og slik har det vært i lange tider. Disse tallene har vært rimelig stabile de siste ti til tolv årene.

Ribbe i øst, pinnekjøtt i vest

Om du bor øst eller vest for Langfjella bestemmer hvorvidt du spiser ribbe eller pinnekjøtt til middag på julaften. Men det finnes et tydelig skille mellom vest og øst.

- Det spises klart mest pinnekjøtt i vest, mens det spises ribbe i øst. Tilsvarende spises det klart minst ribbe i vest, mens det spises minst pinnekjøtt i øst. Når det gjelder julepølse og medisterkaker er dette mest populært på Østlandet, sier Thoen.

76 prosent av østlendingene foretrekker ribbe som julemat, mens 73 prosent av vestlendingene sverger til pinnekjøtt på julaften. Når det gjelder ribbemiddag, kommer Midt-Norge på en god nummer to, med 66 prosent. Mens Nord-Norge haler innpå pinnekjøtt-tronen - 52 prosent av nordlendingene foretrekker pinnekjøtt på julaften.

Uforutsigbare nordlendinger

Nordlendingene er de mest uforutsigbare. Tradisjonelt har ribbe og pinnekjøtt vært omtrent like utbredt i nordlige fylker. Men de siste åtte-ti årene har de tatt østlendingenes parti og spist mest ribbe.

- I fjor derimot, snudde de helt og lot ribben vike til fordel for pinnekjøttet, sier Thoen.

Lutefisk og rakfisk

Matforsker Annechen Bugge ved SIFO sier pinnekjøtt-tendensen øker generelt, selv om den ennå ikke har danket ut ribba. Pinnekjøtt er imidlertid blitt typisk mat på nyttårsaften.

Ikke alle barn er like glad i julemat, og da skulle vi ønske at vi hadde noen knep for å få dem til å spise.

Et tisp er å gi barnet passe store porsjoner.

- Folk har et større repertoar av juleretter enn før. Før var det vanlig at man spiste ribbe på Østlandet, pinnekjøtt på Vestlandet og lutefisk i Trøndelag. Nå spiser østlendingene mer pinnekjøtt, noe som var uvanlig på 70 til 80- tallet. Rakfisk er også mer populært.

Og i Agder-fylkene spiser de mer kylling og kalkun. Men generelt er det få som spiser fjærkre på julaften.

Matforskeren sier at svært få er villige til å bytte ut den tradisjonelle julematen. De vil ikke engang eksperimentere med den.

- Julematen skal være tradisjonell - den tuller vi ikke med. Jeg har et vennepar som er svært eksperimentelle i matveien. Men selv de lager tradisjonell ribbe på julaften. Mannen i huset dristet seg en gang til å putte noen hvitløksfedd inn i ribba. Da trodde svigerfaren de hadde glemt å vaske stekefjølen, forteller Bugge.

Tradisjoner foran sunnhet

Sunnhet og helse betyr så godt som ingenting i julen.

- Det er som om verdiene vi har ellers i året, om å spise sunt og prøve nye oppskrifter, snus helt på hodet i julen. På nyttårsaften er det greit å prøve ut nye retter. Men på julaften og 1. og 2. juledag skal det være helt tradisjonelt, sier Bugge.

Derfor bør du ikke drikke foran barna

Vent med alkoholen til barna har lagt seg.

Hun understreker at selv om samvær blir oppgitt som den viktigste faktoren i julen, er det maten som er i sentrum.

En tidsbruksundersøkelse vedrørende julen, viser at tiden vi (man) bruker på måltider i juledagene har økt. Maten brukes i høy grad for å realisere familieverdier og tradisjoner. Mat vekker sterke følelser. På denne dagen skal vi ha det vi har vokst opp med, ofte mors mat, og det er ikke uvanlig med flere typer tilbehør for at alle skal være fornøyde.