– Jeg har fått kommentarer om at jeg helt sikkert hater barn, siden jeg ikke har noe ønske om å få mine egne

– Helt fra jeg var i 14-års alderen har jeg visst at jeg ikke har lyst på egne barn, men siden 2017 har det vært klart at det heller ikke lar seg gjøre siden jeg da ble lungetransplantert, forteller Hanne Martine Jensen (26) som bor i Eidsvåg i Møre og Romsdal.

Hun er rammet av sykdommen Cystisk fibrose, en sykdom som hovedsakelig rammer de slimproduserende kjertlene i kroppen og gjør at slimet som produseres er veldig seigt.

Det går hardest utover lungene, og diagnosen har påvirket Hanne gjennom hele livet.

– Jeg var likevel veldig aktiv i barndommen, spilte masse fotball og var flink med medisinene mine. Alle sykehusinnleggelsene og sykehusbesøkene gjorde imidlertid at jeg ble voksen i ung alder, og jeg føler at jeg på mange måter har gått glipp av det å være barn, sier hun åpenhjertig.

Hanne beskriver hvordan hun for fem år siden fikk en slags sorgreaksjon da det i brevet fra legen sto svart på hvitt at hun etter transplantasjonen ikke ville kunne få barn, men siden dette var noe hun var så forberedt på å høre, sørget hun ikke lenge.

– Om jeg hadde bestemt meg for å få barn før lungetransplantasjonen, så ville det ha vært en fare for at barnet skulle få Cystisk Fibrose akkurat som meg, og denne fæle sykdommen unner jeg ingen. Ved en graviditet etter transplantasjonen, ville det ha vært en stor fare for at både barnet og jeg hadde mistet livet.

Gikk slag i slag

Da Hanne på nyåret i 2021 først hadde bestemt seg for å se på muligheten for sterilisering, gikk ting etter det slag i slag: Fastlegen henviste henne videre til gynekolog, og allerede etter et par måneder fikk hun time ved gynekologisk poliklinikk.

– Det var en ganske kjapp og enkel prosess, og jeg tror mye av grunnen til det var fordi jeg hovedsakelig hadde en medisinsk grunn for steriliseringen. Jeg vet ikke hvilken motstand jeg eventuelt ville ha møtt på om det ikke hadde vært for diagnosen min, men det hadde nok vært vanskeligere, sier Hanne.

– Jeg fikk en del spørsmål om jeg var helt sikker på at dette var noe jeg ønsket, og jeg følte litt på at jeg måtte «rettferdiggjøre» valget jeg hadde tatt. Covid gjorde at operasjonen måtte vente en stund, og det var selvsagt kjedelig, men jeg visste at det til slutt ville være verdt det, legger hun til.

Å få gjennomført dette inngrepet har betydd masse for 26-åringen med tanke på å få økt livskvaliteten. Ikke minst slipper hun nå hver måned å bekymre seg for å skulle bli gravid ved et uhell.

– Menstruasjonen min har lenge vært veldig uregelmessig. Når den ikke har kommet som forventet, så har jeg fått panikk for at jeg mot formodning skal ha blitt gravid, selv om jeg bruker prevensjon.

– Nå er det som om en bør både fysisk og psykisk har blitt løftet av skuldrene mine. Fremdeles bruker jeg hormonspiral for å regulere mensen siden denne alltid har vært smertefull, men nå er jeg ganske sikret, for å si det sånn, smiler Hanne.

Les også: «Alle» kvinner har opplevd det, men hvor går grensen mellom vanlige ufarlige smerter og sykdom?

Møtt på fordommer

Da Hanne før inngrepet på sosiale medier delte det hun snart skulle gjennom, lot ikke reaksjonene vente på seg. Mens mange viste støtte og gledet seg på hennes vegne, ga andre klart uttrykk for at dette var det dummeste hun noen gang hadde gjort, og at handlingen var enormt egoistisk.

– Noen var direkte stygge mot meg. Jeg fikk til og med kommentarer om at jeg sikkert hater barn siden ikke jeg har et ønske om å få mine egne, og det er jo så langt fra sannheten som man kan komme, sier Hanne oppgitt, og legger til:

– Samtidig måtte jeg jo bare le da jeg leste disse meldingene: Dette var fra mennesker som aldri hadde snakket med meg, ikke visste noe om min situasjon og hvorfor jeg hadde tatt det valget som jeg gjorde.

Heldigvis møtte hun også på mye støtte, og mener alt i bunn og grunn handler om å respektere hverandres ulike ønsker og livsvalg.

– Jeg har blitt kjempeglad på vegne av venner som har ønsket seg barn og opplever å bli gravide, og nå ble de samme vennene glade på mine vegne for at jeg skulle få bli frivillig barnløs. Når alt kommer til alt, så er det i størst grad eldre mennesker som har vært negative, mens de yngre i mye større grad har vært positive til operasjonen min, forteller Hanne.

Hun har drømmene for fremtiden klare, og ser for seg et lite småbruk med plass til en hel masse dyr.

– Dyr har alltid vært en stor del av livet mitt, og foreldrene mine har slått seg til ro med at de eneste «barnebarna» de kommer til å få fra meg har fire bein og pels, ler Hanne.

– Jeg drømmer også om å kunne bli avlastningshjem når ting blir mer stabilt i livet mitt. Som liten hadde jeg selv en avlastningsfamilie, og denne familien betyr fortsatt utrolig mye for meg. Denne tryggheten ønsker jeg å kunne gi videre til et barn som trenger det.

Denne saken ble første gang publisert 03/08 2022.