Barn og narkose

6 gode råd når barnet må ha narkose

Risikoen ved narkose er høyest hos barn under ett år.

TRYGT: Å legge barn i narkose er trygt i Norge, men det er likevel noen ting du bør være forberedt på.

TRYGT: Å legge barn i narkose er trygt i Norge, men det er likevel noen ting du bør være forberedt på. Foto: Foto: Colourbox

Publisert Oppdatert

6 gode råd når barnet må ha narkose

  1. Gi beskjed til narkosepersonalet dersom barnet har eller nylig har hatt luftveisinfeksjoner eller forkjølelse.
  2. Si også fra dersom barnet har lett for å bli kvalm og kaste opp (for eksempel ved bilkjøring.)
  3. Husk at barnet skal faste fra kvelden før narkosen.
  4. La den av foreldrene som er mest rolig, bli med barnet inn på operasjonsstua til barnet har sovnet.
  5. La barnet ha med seg smokk, bamse eller koseklut inn på operasjonsstua.
  6. Forklar enkelt og rolig for barnet hva som skal skje på forhånd. Les gjerne bøker for barnet som omhandler barn som må på sykehus.

Kilde: Anestesilege Wenche Bakken Børke

- Det er svært liten risiko knyttet til narkose i Norge i dag. Ikke null, men mindre enn for 20-30 år siden, sier Wenche Bakken Børke, anestesilege ved «barneteamet», Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

En av de vanligste operasjonene som utføres på barn, er fjerning av mandlene. Det er et stort inngrep, som selv om det er vanlig, ikke er helt risikofritt, særlig hos de aller yngste.

- Vi vet at risikoen ved narkose er høyere hos barn under ett år enn den er hos større barn og voksne. De vanligste årsakene til komplikasjoner er relatert til luftveier, blødninger ved store kirurgiske inngrep eller at barnet har alvorlig sykdom fra før, sier hun.  

Det finnes ikke norske studier av nyere dato, men i 2011 ble det gjort en stor undersøkelse i New Zealand og Australia, som er land med veldig lik sykehusstandard som Norge. 101885 narkoser på barn var med i studien, hvor det forekom ett anestesirelatert dødsfall per 10188 narkoser. Det gir en risiko på 0,001%.

Forberedelsene er viktige

På sykehus gjøres mye for å trygge situasjonen rundt barn som skal ha narkose. Først innhentes informasjon om barnets helsetilstand, slik at inngrepet kan planlegges best mulig. Barnets foreldre svarer på spørsmål om allergier, sykdommer, medisinbruk og mye annet. Barnet blir undersøkt av lege og veid.

- Gi beskjed til narkosepersonalet om barnet har, eller nylig har hatt luftveisinfeksjoner eller forkjølelse. Når et barn skal opereres, bør barnet være så frisk som mulig av andre sykdommer enn det som skal opereres, sier Børke.

Det er også viktig at du gir beskjed dersom barnet har lett for å bli kvalm og kaste opp, for eksempel i forbindelse med bilkjøring, det kan gi en pekepinn på om barnet kommer til å bli kvalm av narkosen.

Komplikasjoner forebygges

- Det er alltid minst en anestesilege og en anestesisykepleier som samarbeider om innledning og avslutning av narkose, forteller Børke.

- Vi har faste, strenge rutiner for hvordan enhver narkose skal gjennomføres. Har vi barn med spesielle problemstillinger, eller det er ekstra kirurgiske utfordringer, gås dette igjennom på forhånd slik at vi alltid har en god plan. Det er også gode rutiner for hvordan utstyr og medikamenter skal sjekkes, sier hun.

Anestesilegens ansvar er å overvåke barnet kontinuerlig og gi kirurgen gode arbeidsforhold. De har ansvar for å oppdage tegn til komplikasjon tidlig, og deretter handle slik at det ikke får konsekvenser for barnet. De har alltid medikamenter tilgjengelig til å reagere umiddelbart dersom det oppstår noe akutt.

- Vi passer kontinuerlig på barnets vitale funksjoner mens det sover, og overvåker blant annet pusting, puls og blodtrykk, sier anestesilegen.

Hva skjer på operasjonsdagen?

Det vanlige er at barnet skal faste fra kvelden før inngrepet. Er det nødvendig med andre forberedelser blir man informert om det når man kommer til sykehuset. Mange inngrep gjennomføres dagkirurgisk, så man kan reise hjem igjen samme dag.

- Narkosen kan innledes på to måter. Gjøres det intravenøst får barnet sovemedisin og smertestillende direkte i blodet. Noen foreldre kan bli litt forskrekket over hvor raskt barnet sovner. Den andre måten er å puste inn narkosemiddelet gjennom maske. Gassen lukter litt rart. Noen barn vil sitte på fanget til mamma eller pappa mens de puster i masken. Barnet kan bli litt urolig, men sovner i løpet av kort tid, sier Børke.

Sikkerhetsmessig er det ingen forskjell på de to metodene, men noen ganger kan det være særskilte grunner for å velge den ene fremfor den andre.

Som regel kan en av foreldrene få ikle seg hette og drakt og bli med inn på operasjonssalen til barnet har sovnet. Det er lurt at den av foreldrene som er mest rolig blir med inn, og formidler til barnet at det blir passet godt på og at dette kommer til å gå bra. Bruker barnet smokk eller koseklut kan dette gjerne være med.

Ventetiden for foreldrene kan føles lang hvis man er engstelig for operasjonen. Da er det lov å avreagere − gråte litt og ta en kopp kaffe, så man er rolig og klar igjen når barnet våkner. Når operasjonen er over blir foreldrene ringt etter slik at de kan være der når barnet våkner ordentlig

Forbered barnet på hva som skal skje

Det er normalt at barnet gruer seg for det som er ukjent. Fortell enkelt og rolig om hva som skal skje, med et språk som passer barnets alder og modenhet. Les gjerne bøker for barna som omhandler temaet, som Karsten må på sykehus av Tor Åge Bringsværd eller I morgen blir jeg bra igjen av Ann de Bode.

- Kunnskap gir trygghet. Barn som kan gjenkjenne situasjoner de har sett i en billedbok vil lettere kunne takle det de skal igjennom, sier Børke.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning