Lær å takle stress
Derfor blir du stressa
Finn din stresstrigger – og gjør noe med det!
De mest stressende livsfasene
Tenårene
Det er i tenårene vi har vår første opplevelse med å skulle finne vår plass i det sosiale fellesskapet. Vi vender oss vekk fra familien og ut mot verden, vi får vår første kjæreste, og samtidig utvikler kroppen seg veldig. Mange foreldre forstår ikke hvorfor det skal være så dramatisk (det er lett å glemme sin egen ungdomstid ...), men det er vanskelig å forholde seg til så mye forandring. Presset på å velge riktig retning i livet, om å være bra nok og kul nok og pen nok oppleves som stort. Mye av dette resulterer i stress.
30-årene
Vi tar spranget fra utdannelse til arbeidsmarkedet og skal bygge en karriere. Det kan være skremmende for mange som har brukt lang tid på utdannelse. Får du en relevant jobb? Har du valgt riktig yrke? Samtidig skal vi stifte familie, vi får barn og skal skape oss et fint hjem, vi skal trene, spise sunt, være slanke og se bra ut. Det er ikke overraskende at mange havner i en krise i 30-åra, ofte når vi nærmer oss 40, og tar et oppgjør med oss selv om at dette kanskje er for mye.
Rundt 50
I 50-åra kommer gjerne tanken om at nå har vi levd lenger enn tiden vi har igjen. Vi får en ny form for bevissthet om at vi skal vekk herfra en dag, og tenker over hva det kommer til å bety. Vi begynner kanskje å miste venner, og merker at kroppen ikke orker så mye som før. Det har også innvirkning på jobb og karriere, og vi er redd for å miste sosial status i forhold til både utseende og yteevne.
- Triggeren er opptakten til stress, der hvor alt begynner, sier Pernille W. Lauritsen coach og grunnlegger av Mindjuice, et institutt for personlig utvikling.
Det er normalt å bli stressa av og til, både for voksne og barn. For noen kan et aktivt familieliv kombinert med full jobb virke stressende, mens andre synes morgenstresset er det verste.
Uansett hva som stresser deg mest, er det viktig å finne ut hva som er dine stresstriggere, slik at du kan håndtere stresset bedre.
Stress er motstand
Følgende to eksempler er helt alminnelige stresstriggere:
Du møter opp på jobb, og overhører sjefen snakke med en av kollegene dine om en oppgave du egentlig hadde fått.
«Ja, forresten, jeg har byttet litt om på oppgavefordelingen », sier sjefen når du kommer.
Du får vondt i magen og hjertebank, og du blir provosert når kollegaen din spør litt uforstående: «Jeg trodde du egentlig ikke var så begeistret for den oppgaven?»
Nei, det var du kanskje ikke. Men det er prinsippet, at du blir kastet rundt til forskjellige oppgaver uten å bli spurt, som du har problemer med.
Til gjengjeld forstår du kanskje ikke problemet når kollegaen din reagerer på samme måte når hun blir bedt om å holde en presentasjon, fordi hun er livredd for å dumme seg ut foran andre.
Noe som trigger stress hos deg, trenger ikke være noe problem for andre.
- Den beste måten å beskrive en stresstrigger på, er at det oppstår en motstand i deg. En følelse av ubehag, både sanselig, følelsesmessig og mentalt. For eksempel spenninger i kroppen og tanker om at slik burde det ikke være, forklarer Pernille W. Lauritsen.
Hva stresser du over?
Stress henger nøye sammen med hva du forventer. Mange er ikke alltid klar over hvilke forventninger de har, men alle har dem.
For eksempel hvis bilen ikke vil starte en morgen, så er det noe du slett ikke har planlagt, og nå vil du komme for seint på jobben, ungene for seint på skolen, sjefen vil bli sur, og ...
- Når det skjer noe uventet, mister du kontrollen, og det utløser en frykt i oss som trigger stress. Det som trigger stress er en helt grunnleggende frykt, og det er frykten som arbeider når du er stresset, sier Lauritsen.
Hun forteller at du faktisk kan velge å ikke bli stresset. Men det krever at du vet hvorfor du stresser - og hva dine stresstriggere er.
- Der hvor triggeren starter, har du et valg og kan gå en annen vei. Når du merker motstanden i kroppen og gjenkjenner stresstriggeren din, så stopp opp, og pust med magen. Du kan stoppe stressreaksjonen hvis du aksepterer virkeligheten og ikke gjør motstand. Slik kan du gjenvinne kontrollen, og så kan du bestemme deg for hvordan du best håndterer situasjonen, sier Pernille Lauritsen.
De vanligste stresstriggerne
- Vi har alle frykt i oss, og frykt skaper motstand, sier coach Pernille W. Lauritsen.
Denne motstanden kan fort bli stress hvis den ikke blir håndtert. Og det er slett ikke alltid det er mange arbeidsoppgaver eller manglende tid som stresser oss. Det finnes ni grunnleggende former for frykt, og hvis du vil unngå stress, er det viktig at du er klar over hva dette er.
1. Frykt for å bli kontrollert
At andre treffer beslutninger over hodet på deg og bestemmer over deg, utløser stress. Det kan være bare småting, for eksempel at noen har tatt skrivebordet ditt på jobben, så du må bytte plass. Det er følelsen av umyndiggjøring og av å være den svake part fordi du ikke er blitt tatt med på råd, som er problemet for deg.
2. Frykt for å være verdiløs
Du kan ligge våken om kvelden, og da tenker du ikke på de 36 tingene du fikk gjort, men på de to tingene du ikke fikk gjort ... Du søker applaus og anerkjennelse, og er derfor opptatt av kvantitet: «Se, jeg har levert en hel masse!» Du er redd for å ta fri, for da leverer du jo ikke ... Derfor er det verste en sjef kan gjøre mot deg å be deg ta et par dager fri for å hvile - da får du jo ikke levert noe!
3. Frykt for ikke å være perfekt
Du vil gjerne virkelig levere 100 prosent i alt du gjør. Du vil være den perfekte mor, den beste kjæresten, den beste på jobben. Du søker det ypperste, og hvis noen fratar deg den muligheten, for eksempel hvis sjefen din ber om å få en oppgave før tida, merker du stresset. Å yte sitt aller beste hele tida er helt urealistisk, men hver gang du føler at du ikke er helt perfekt, ligger du og vrir deg i senga om kvelden og tenker på det du ikke klarte å leve opp til.
4. Frykt for ikke å bli likt
Du vil bli sett på som den gode kollegaen, den trofaste venninna, den flinke datteren/svigerdatteren/ tanta ... Du gjør hele tida noe for andre, for at de skal like deg. Men i lengden blir du kanskje skuffet over at andre ikke ser din store innsats, og du føler deg uelsket. Du vil bli oppfattet som et godt menneske, og du glemmer kanskje at det ikke er naturlig å bare være god hele tida. Det er mindre stressende å være seg selv - på godt og vondt.
5. Frykt for å kjede seg
Du blir stresset av å kjede deg, og hvis telefonen din skulle bli ødelagt, ville du stresse over alt du gikk glipp av. Du vil underholdes, og du frykter å være på ei hytte uten nett, hvor det ikke er annet enn ro. Du kan også vegre deg for å gjøre en oppgave du synes er kjedelig, eller hvis du skal gjøre det sammen med folk du synes er kjedelige. Får du en slavisk plan for hvordan oppgavene dine skal løses i måneden som kommer, merker du stresset kommer ...
6. Frykt for ikke å være spesiell
«Bare» å være en i mengden stresser deg og gir deg følelsen av å være likegyldig. Du vil ikke bare være en på jobben, en på håndballen, en på festen, en i vennekretsen - du søker å være den unike medarbeideren med helt spesielle evner, den innsiktsfulle på håndballaget, venninna man virkelig kan betro seg til. Stresset ditt trigges hvis du føler at det ikke er bruk for akkurat deg.
7. Frykt for å føle seg dum
Å risikere å si noe dumt og bli til latter føles veldig risikabelt for deg. Du tør ikke kaste noen gode ideer på bordet, for eksempel i jobbsammenheng, for stresset ditt utløses bare ved tanken på å si noe dumt. Du vil framstå kompetent, og vil derfor holde deg til det du vet du er god til. Nye utfordringer betyr at du potensielt vil føle deg dum.
8. Frykt for å stå alene
Det trigger stress å være utenfor fellesskapet - det kan være i meninger, å leve alene, å si opp jobben. Du vil heller bli i noe som ikke føles bra, for du føler det stressende å stå alene. For hva tenker andre om at du er alene? Er det ikke noen som vil være sammen med deg, kanskje? Bare tanken på å gå alene på kino eller på restaurant gjør deg stresset!
9. Frykt for manglende ro
Du blir stresset av konflikter, uro og bråk - også i overført betydning. Du har behov for å trekke deg tilbake og få ro, og får du ikke muligheten til det, er det en voldsom trigger. Hvis du ikke får harmonien du søker, får du en følelse av å være invadert, og at grensene dine blir overskredet.
Og hvordan håndterer du stresset?
- Selv om det høres ut som en klisjé, er det beste våpenet mot stress å trekke pusten. Når du er på vei inn i stressmodus, er det nemlig bare den venstre hjernehalvdelen, den som er overlevelsesorientert, som er i gang. Når du trekker pusten rolig, helt ned i magen, forbindes de to hjernehalvdelene, og sjansen er større for at du blir i stand til å finne en holdbar løsning og treffe en ordentlig beslutning, sier coach Pernille W. Lauritsen.
Les også:
Ungdom og stress: Sjekk om tenåringen er utbrent
Denne saken ble første gang publisert 08/09 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.