Alle foreldre kan bli rasende på sine egne barn. Barn kan vekke vonde og sterke følelser i oss som vi ikke visste vi hadde. Vi lirer av oss ting vi ikke mener, og som vi hadde lovet oss selv aldri å si - spesielt ikke til de små som vi er så glade i.

En anonym gjesteskribent i bloggen «not so perfect mum» beskriver sinnet sitt på denne måten:

«Jeg har vært illsint, jeg har sett redselen i øynene hans. Han har grått. Han har hatt vondt. Han har vært redd. For meg. For mammaen sin. Jeg som elsker ham over alt på jord. Jeg som ofrer hva det skal være for at han skal ha det bra. Jeg klarer ikke å få ham til å ha det bra. Jeg kjenner avmakt. Jeg kjenner skyld, skam, sorg. Jeg går i oppløsning inni meg fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.»

Utdraget er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Naturlig å bli sint

- Sinne og aggresjon er naturlige og sunne følelser som vi alle har. Men når vi er foreldre, er det faktisk avgjørende hvordan vi håndterer sinnet vårt. Det kan gå ut over samspillet med barna, sier Lars Fengsrud til Foreldre & Barn.

Han er familieterapeut, klinisk sosionom og daglig leder i familiehjelp.no.

Mange foreldre opplever at de blir sintere på barna sine enn på noen andre.

- Relasjonen mellom foreldre og barn er kanskje den såreste relasjonen vi har. Følelsene og forventningene er sterke, og man kan ikke gå ut av situasjonen slik man kan med andre mennesker, sier Fengsrud.

Sinnemestring for foreldre

Sinnemestring handler om å snu innlærte og automatiserte handlingsmønstre.

  • Finn ut hvilke situasjoner med barna som trigger sinnet i deg.
  • Forbered deg på at disse situasjonene vil oppstå igjen og igjen.
  • Når du blir sint, kommer kroppen i alarmberedskap. Dette er en stresstilstand der du vil få økt blodtrykk, høyere puls og stive muskler.
  • Dersom du er bevisst de fysiske signalene kroppen din sender ut når du blir sint, har du muligheten til å stanse sinnet før det når toppen. Prøv å finne en alternativ reaksjonsmåte.
  • Tenk på konsekvenser: Er det hensiktsmessig å bli sint nå, eller vil det bare gjøre situasjonen verre?

Blir som barn

En tenkt situasjon. Det er morgen, og du har dårlig tid. Du har forholdt deg knusende rolig mens 3-åringen har skiftet antrekk tre ganger og spist frokost like lenge. Så blir plutselig tålmodigheten din belønnet med et raserianfall fordi du nekter henne å se på barne-tv før dere skal dra. Du har tøyd strikken så langt at du eksploderer. Etterpå sitter du igjen med en vond klump i magen, og du kjenner både avmakt og skyldfølelse.

Les også: Jesper Juul ber stressa foreldre roe seg ned

At vi bebreider oss selv etter slike raseriutbrudd, skyldes i bunn og grunn at vi har lidd nederlag som foreldre, mener Lars Fengsrud.

- Slike utbrudd oppstår gjerne når foreldre føler at de ikke klarer å håndtere barna sine, og når de feiltolker barnas signaler. Selv om vi vet det er naturlig at barn er trassige og ikke gjør som vi sier, klarer vi ikke å avfinne oss med at vi ikke har kontroll, forklarer Fengsrud.

Å bli sint er en stressreaksjon. Vår evne til å resonnere fornuftig blir svekket, og vi kan få fysiske symptomer som hjertebank, varme, høy puls og stive muskler.

- Nettopp fordi vi mister denne kontrollen kan vi rett og slett bli ganske barnslige. Ofte barnsligere enn i konflikter med voksne eller andres barn. Når vi oppfører oss slik overfor egne barn, blir vi egentlig skuffet over oss selv.

Hvor ofte det skjer, i hvilke situasjoner og med hvilken intensitet, henger sammen med vårt temperament, barnets temperament og samspillet mellom voksne og barn. Jo mer slitne og stresset vi er, desto tidligere vil vi sprekke. Et veltet melkeglass kan bokstavelig talt velte lasset, selv om det egentlig ikke var det som utløste sinnet, mener familieterapeuten.

Aggresjon avler aggresjon

- Ingen liker at folk blir veldig sinte på dem. Heller ikke barn. Jeg tror mange flere enn vi liker å tro, har problemer med å kontrollere sinnet i samvær med barna sine, sier psykiatrisk sykepleier Stig Jarwson overbevist.

Han jobber med sinnemestring og psykisk og fysisk vold i nære relasjoner ved Brøset kompetansesenter ved St. Olavs Hospital. At stadig flere oppsøker hjelp for sinnet sitt, tyder på at han har rett.

- Foreldrene er alltid ansvarlige for hvordan følelsene kommer til uttrykk. De som ofte er svært sinte på barna sine, kan forstyrre barnas utvikling av sosialt samspill og selvtillit. Aggresjon avler aggresjon.

Forstår ikke stress

Samtidig understreker han at barn trenger å lære at det er lov å bli sint. Og noen ganger trenger lufta å bli rensket.

- Men det er avgjørende for tryggheten deres at de kan forstå hvorfor foreldrene reagerer med sinne, at det er en viss forutsigbarhet.

I tillegg er det viktig å bruke ord.

- Hvis foreldre viser sinne ved taushet, kan barn føle seg avvist, sier Jarwson.

Foreldre må ikke ha for høye forventninger til hvordan barn skal te seg.

- Det er naturlig at barn er rotete og i opposisjon. Et lite barn kan heller ikke forstå begreper som dårlig tid, viktige møter og stressnivå.

Les også: Slik unngår du foreldrefellene

Gi effektive beskjeder

Blir du ofte sint fordi barna dine ikke hører på det du sier? Undersøkelser viser at tre av ti beskjeder går barna hus forbi. Her er noen tips til hvordan du kan gi beskjeder på en mer effektiv måte:

  • Gi én beskjed om gangen.
  • Ikke gi beskjeder når du er sint.
  • Ha blikkontakt med barnet.
  • Snakk med mild stemme.
  • Legg gjerne på et «vær så snill» på slutten.
  • Ikke gi beskjeder som spørsmål.
  • Ikke gi positive beskjeder mens kroppsspråket ditt sier noe annet.

Kilde: Familiehjelp.no

Finn det som trigger

Både Fengsrud og Jarwson mener det er håp for foreldre som blir litt for sinte litt for ofte.

Du må først finne ut hvilke situasjoner som gjør deg sint. Du kan forberede deg før de fysiologiske signalene setter inn, og få et millisekund til å tenke deg om. Kanskje finner du en annen reaksjonsmåte.

- Du kan si til deg selv: Hjelper det å bli sint nå? Fører det til at vi kommer oss raskere ut av døra? Kan jeg finne en annen strategi? sier Fengsrud.

- Det verste som kan skje er kanskje at man kommer et kvarter for sent på jobb, sier Stig Jarwson.

Han har tro på å lage en handlingsplan.

- En indre plan kan gjøre det lettere å bryte ned sinnet før det når toppen.

Ta en timeout

En annen løsning kan være å forlate rommet eller overlate konflikten til partneren når sinnet bygger seg opp, mener Jarwson.

- Det er bedre å trekke seg ut enn å miste kontrollen, sier han.

Lars Fengsrud mener også at mange foreldre kan øve seg på sannsynlighetsberegning.

- Hvis du vet at det høyst sannsynlig er rotete på kjøkkenet når barna har vært hjemme alene, er det lite hensiktsmessig å drømme om at det er strøkent.

Selv om du lærer deg ulike sinnemestringsteknikker, kommer du garantert til å eksplodere overfor barna dine igjen.

Men én ting må foreldre aldri glemme - og her er de to terapeutene skjønt enige:

- For barn er det viktig at foreldrene viser sårbarhet og sier unnskyld når de selv innser at de har gått for langt.

Mer hjelp?

Ta kontakt med helsestasjonen, de arrangerer ofte kurs i foreldreveiledning. Offentlige behandlingstilbud for sinnemestring finner du på sinnemestring.no

Ikke barnas ansvar

Det er umulig å gi et entydig svar på hva som er «for ofte» eller «for sint». Men det finnes faresignaler:

  • Du føler at du ikke har kontroll på ditt eget sinne.
  • Du sliter med indre stress og uro.
  • Du tar barnas handlinger innover deg, føler deg utilstrekkelig og gir barna skylden for at du er sint.

- Hvis foreldre tror at barnet er slemt, vanskelig eller har vonde hensikter, bør man heller tenke at det er normalt at barnet prøver ut grenser. Som voksen er det mitt ansvar å gi barnet best mulig omsorg, sier Stig Jarwson.

- De fleste foreldre sier nok at det er barnas oppførsel som gjør dem sinte. Men om du virkelig mener dette og ikke ser at sinnet ditt er et resultat av flere omstendigheter, har du et problem.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!