Utvikling av bryster, menstruasjon, kjønnshår og kviser - alt kommer trolig litt tidligere enn før.

En stor studie utført av forskere ved Rigshospitalet i København viser at danske jenter nå kommer i puberteten ett år tidligere enn for 15 år siden. Norske leger sier at dette også gjelder for norske jenter i samme alder.

Lege Hans-Jacob Bangstad ved Ullevål universitetssykehus bekrefter at brystutviklingen starter tidligere enn før her hjemme.

De danske forskerne mistenker at hormonforstyrrende kjemikalier i blant annet sminke kan være årsaken. I USA kobles utviklingen til økt fedme og overvekt. Flere norske studier skal nå lete etter årsaken.

Tidoblet behandling

Antallet jenter som får behandling mot for tidlig pubertet er tidoblet siden 1996, viser den danske studien viser.

Og de yngste jentene som kommer i puberteten er bare 6 år gamle. Studien viser videre at danske jenter i 1991 var gjennomsnittlig 11 år når brystene begynte å vokse. Nå er gjennomsnittet knapt 10 år.

Det regnes som normalt for norske jenter å komme i puberteten mellom 9 og 13 års alder. Kommer man i puberteten tidligere enn dette, kan det være aktuelt å bremse utviklingen med medisiner.

Jenter er også stadig yngre når de begynner å barbere seg. Min datter var 11 1/2 år første gang hun barberte seg under armene, skriver en mor i vårt forum på spørsmålet fra en jente som lurer på nettopp det.

Grubler over årsaken

Flere studier har vist at jenter kommer tidligere i puberteten, og utviklingen bekymrer forskerne i flere land. Det har vært hevdet et tv-titting, endret kosthold, hormonforstyrrende elementer i hverdagen og økt fedme gjør at dagens jenter kommer tidligere i puberteten enn sine formødre.

Og det er i Nord-Norge det finnes flest overvektge barn.

De danske forskerne mistenker stoffer i miljøet rundt jentene. Konserveringsmidler, bromerte flammehemmere og mykningsmidler er mistenkt, og stoffene finnes i alt fra kosmetikk til mat og klær.

Fysisk kan tidlig pubertet lede til kortvoksthet - og hvis den inntreffer før åtteårs-alder - til økt risiko før kreft.

Tidlig pubertet:

Dette er kjennetegnene:

  • Begynnende brystvekst er det vanligste første tegnet hos jenter.
  • Økning i testikkelvolum er et vanlig tegn hos gutter, og det er egne måleskalaer for å vurdere dette, som brukes av barneleger.
  • Man kan også få kjønnsbehåring og økt svette, og formene endrer seg gradvis.
  • Menstruasjonsstart, menarche, kommer gjerne litt senere i forløpet.
  • Stadig yngre pasienter behandles for kviseplager, noe som forsterker teorien om at flere kommer tidligere i puberteten.

Går nedover

For 150 år siden kom jentene i puberteten ved 17-årsalderen. Siden da har alderen for menstruasjonen rast ned i takt med endret ernæring og livsstil.

Bedre helse har modnet oss, rent kroppslig. I dag er gjennomsnittsalder for første mens ca. 13 år. Men amerikanernes døtre har en gjennomsnittlig "debutalder" på 12 år.

- I flere tiår har det vært en tendens til at jenter kommer stadig tidligere i puberteten. I løpet av 100-150 år har alderen for første menstruasjon gått ned med 3-4 år. Og i løpet av bare ca. 15 år så har brystene begynt å bryte frem i gjennomsnitt ett år tidligere, sier Kari Løvendahl Mogstad, spesialist i allmennmedisin til Foreldre & Barn.

Utvikles raskere

- Det er klar enighet om at bedre ernæring er hovedårsaken til at både jenter og gutter kommer stadig tidligere i puberteten. Det er jo logisk å tenke at god næring og mat er med på å utvikle kroppen raskere enn hos noen som er underernærte. Adoptivbarn fra land med dårlig ernæring kommer gjerne i tidlig pubertet, trolig på grunn av den raskt bedrede ernæringen her til lands, sier Løvendahl Mogstad.

Noen mener også at høy BMI, altså fedme hos barn, er med på å fremskynde puberteten.

- Økte fettlagre påvirker hormonstatusen, blant annet østrogen. Det fremskynder særlig brystutvikling hos jenter. Denne utviklingen kommer forholdsvis tidligere enn andre pubertetstegn hos jentene. Økt fedme er nok kanskje også årsaken til at man i USA har sett enn klarere tendens til tidlig endring, enn hos danske barn, mener Løvendahl Mogstad.

Tykke barn er også de som mobbes mest.

©Odilon Dimier/AltoPress/Maxppp ; Teenage girl holding lipstick, looking at self in hand mirror, friend in background=

FØRE-VAR: PROFESSOR I SAMFUNNSMEDISIN Jon Øyvind Odland sier at vi generelt skal beholde de gode sosio-økonomiske forhold og endre livsstil og for demme opp for denne utviklingen. © iLLUSTRASJONSFOTO: Odilon Dimier

Mange sliter med psykiske vansker og identitetsproblemer når kroppens utvikling raser avgårde, mens man fortsatt er et barn i hodet. Dette gir en økt forekomst av angst og depressive trekk hos disse barna og unge.

- Ta signaler på alvor

- Det er også stadig flere signaler som tyder på at hormonforstyrrende stoffer i miljøet vårt fremskynder puberteten. Dette er noe kontroversielt, men stadig mer forskning tyder på at dette er et skremmende faktum. Vi omgir oss med stadig flere tilsetningsstoffer og giftstoffer, som bromerte flammehemmere og tilsetningsstoffer i plast, som smokker og tåteflasker, sier Løvendahl Mogstad.

- Ett av disse stoffene er Bisphonol A, som faktisk er forbudt i en del andre land, men ikke her i Norge.

Bisfenol A er et allergifremkallende og hormonforstyrrende stoff som brukes i smokker, tåteflasker, elektriske apparater og cd-plater.

- Dette er er en jungel, og det er veldig vanskelig å forske på og undersøke. Men det er viktig å ta disse signalene på alvor. Vi bør i alle fall bli mer bevisst på hva vi bruker av giftstoffer og hormonforstyrrende stoffer, sier legen.

Selv barnerom kan være fulle av giftbomber.

Professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Trømsø, Jon Øyvind Odland, sier at det så langt ikke er funnet sammenheng med eksponering for miljøgifter og tildlig pubertet.

- Det er bare langsgående studier over mange år som kan gi svar på dette, og vi har ikke data som gir bekymring foreløpig. Men dette følges nå opp i flere studier i Norge, blant annet den norske MoBa-studien hos Folkehelsa og den Nord-norske undersøkelsen "mor-barn kohort" der vi ser på miljøgiftnivåer i blod og brystmelk. Barna i denne studien skal følges frem til puberteten.

Føre-var-prinsippet

Jon Øyvind Odland sier at vi generelt skal beholde de gode sosio-økonomiske forholdene, men endre livsstil for å demme opp for denne utviklingen.

- Inaktivitet, fedme og dårlig kosthold er faktorer som kan gi hormonelle forstyrrelser. Miljøgifter er liten faktor, men man skal tenke "føre var"-prinsipp og bruke strenge forskrifter for bruk av hormonhermere i kremer og plast, samt ha strenge importregler for leketøy, all plast, alle kosmetiske produkter og hudpleieprodukter. Kostholdet i Norge er godt kontrollert allerede. Amming har vært diskutert. Alle forhold tyder på at det er mye mer beskyttelse og god næring i amming enn fare for å overføre høye doser miljøgifter fra mor til barn. Det er altfor få av norske mødre som fullammer sine barn opp til 6 måneder, sier Odland til Foreldre & Barn.

Trenden er klar: Færre kvinner ammer barna.

Kan få angst

- Det er en reell utfordring at kroppen utvikler seg raskere enn det mentale, slik at mange sliter med psykiske vansker og identitetsproblemer når kroppens utvikling raser avgårde, mens man fortsatt er et barn i hodet. Dette kan gi en økt forekomst av angst og depressive trekk hos disse barna og unge, sier Løvendahl Mogstad.

Varierer i verden

Det er en klar tendens til at barn i "fattige" land, altså u-land, kommer senere i puberteten enn i rikere land.

- Fordi det er store ulikheter i levekår og rikdom innenfor disse landene, så er det meg bekjent en stor variasjon i pubertesutvikling for barn med samme nasjonalitet også. Afroamerikanske barn i USA kommer tradisjonelt tidligere i puberteten enn hvite amerikanere, sier Løvendahl Mogstad.

- Det vil trolig hjelpe på tendensen med tidlig pubertetsutvikling om færre barn blir overvektige.

Jon Øyvind Odland sier at i tropiske områder med mye bruk av sprøytemidler og dårlige vernetiltak, er det funnet effekter på hormonbalansen hos både jenter og gutter - noe som igjen påvirker puberteten og forplantningsevnen.

Følg oss på Facebook - trykk på liker.

© ALIX MINDE /6PA/ MAXPPP ; ILLUSTRATION LES JEUNES ET LES ETUDES=

FÅR PROBLEMER: - Det er en reell utfordring at kroppen utvikler seg raskere enn det mentale, slik at mange sliter med psykiske vansker og identitetsproblemer når kroppens utvikling raser avgårde, mens man fortsatt er et barn i hodet, sier spesialist i allmenmedisin, Kari Løvendahl Mogstad. © colourbox.com

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!