Såkalte pro anoreksia-sider florerer på nettet. Det er nettsider som forherliger spiseforstyrrelser som anoreksia.

På disse nettsidene kan barna få tips og råd i alt fra for hvordan de skal skjule spisevegringen sin for foreldre, til hva de bør gjøre dersom sulten melder seg.

Noen av nettsidene regelrett oppfordrer unge til å utvikle anoreksi og fremstiller det som noe glamorøst og fantastisk (Klikk.no velger ikke å henvise direkte disse nettsidene, red.anm).

På nettsidene blir bilder av sykelig magre jenter hyllet. Budskapet om at det er viktigere å være tynn enn å være frisk lyser over skjermene.

- Det er fryktelig skremmende med disse sidene. De henvender seg til jenter i den mest sårbare alderen, og det er klart de blir påvirket av slike virkemidler, sier Anette Grønning, rådgiver ved poliklinikken på Senter for spiseforstyrrelser i Stavanger til Foreldre& Barn.

Handler om mer enn mat

Hun kjenner godt til disse nettstedene. Hver dag treffer rådgiver Anette Grønning barn og unge som sliter med ulike typer spiseforstyrrelser og anoreksi, en veldig alvorlig lidelse.

Hun liker spesielt dårlig at anoreksi ikke blir sett på som en sykdom i disse nettforumene.

- Det visuelle ved denne sykdommen er vekt og matinntak, spiseforstyrrelsen er et symptom på at en ikke er fornøyd med seg selv og kroppen.

Maten blir brukt mer som et redskap for å håndtere følelsene som kan oppstå når man har det vanskelig.

Noen opplever spiseforstyrrelsen som en mestringstrategi, en "trygghet "når alt føles som kaos, forteller Grønning.

Nøler med å søke hjelp

Tidlig diagnose og behandling av anoreksi er viktig for å få et godt forløp. Flere undersøkelser viser imidlertid at pasienter med spiseforstyrrelser venter lenge før de søker hjelp, ofte mer enn 5 år.

Mange kan ha et veldig ambivalent forhold til å søke hjelp og få behandling.

Anorexia nervosa:

  • Anorexia nervosa er en spiseforstyrrelse kjennetegnet ved en vegring mot å opprettholde en sunn kroppsvekt, og en tvangspreget frykt for å gå opp i vekt på grunn av et forvrengt selvbilde.
  • Det er en alvorlig psykisk lidelse som ofte er ledsaget av andre lidelser, og har høyest dødelighet av alle psykiske lidelser.
  • I tillegg til at kroppen produserer mer kropps- og ansiktshår; for å kompensere for fettet og for å hold varmen, kan anoreksi også føre til tannskader og tap av tenner.
  • Anorexia nervosa og underernæringen som selvpålagt sulting kan medføre, kan forårsake alvorlige komplikasjoner i alle viktige organer i kroppen.
  • Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at de har en vekt langt under normalen
  • 50 000 norske kvinner i aldersgruppen 15-44 år har til enhver tid en spiseforstyrrelse. 2700 av dem har anoreksi, 18 000 bulimi og 28 000 en overspisingslidelse.

Behandlingsresultatene er gode, 65-85 prosent blir bedre, eller blir friske over tid. Det er imidlertid en mindre gruppe som har et mer langvarig forløp, og det er derfor ekstra viktig å fange opp pasientene så tidlig som mulig.

Dårlig selvtillit

På senteret for spiseforstyrrelser i Stavanger bruker de mye tid på å snakke med barn og ungdom om problemene rundt mat.

Mange sliter med veldig dårlig selvfølelse, og Grønning forteller at de jobber hardt med å styrke den, for å få tilbake troen på sine positive egenskaper som kan gi dem mestringsfølelse på andre ting enn mat

- Vi må lære dem at det er ok å kreve en plass i samfunnet, sier Grønning.

Hun ser en trist tendens i at flere yngre jenter har et ekstremt kroppsfokus på grunn av presset som oppleves gjennom tv, magasiner og ikke minst blogger, der pene og vellykkede tenåringer legger ut bilder av seg selv og andre.

- De gir et helt urealistisk syn på hvordan du skal se ut. Det skaper en veldig dårlig trend, hvor jenter strekker seg mot umulige mål, mener Grønning.

Ingen pekefinger

Rådgiveren oppfordrer foreldre til å følge litt ekstra med rundt pubertetsalder, og være ekstra oppmerksom på atferdsendring.

- Om datteren din blir mer unnvikende enn normalt, trekker seg mer unna, og ikke vil spise sammen med andre er det grunn til å være varsom, sier Grønning.

Hun påpeker at det er viktig å ha samtaler med barna, spør hvordan de har det , ta tid å se og høre på barnas meninger.

- Forklar heller hva du som foreldre føler hvis du er bekymret, vær nysgjerrig og ha en lyttende samtale, forklarer Grønning.

Wenche Thomassen er enhetsleder ved fagenheten for spiseforstyrrelser ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Universitetsykehuset Nord-Norge.

Her bistår de alle under 18 år med alvorlige spiseforstyrrelser. Hun sier det er store forskjeller på hvor motiverte de unge er på å bli friske.

- Noen kommer hit som et resultat av at foreldrene er alvorlig fortvilet og ønsker å hjelpe dem på deres vegne. Disse barna mener heller ikke selv at de er syke, noe som også gjør prosessen vanskeligere, sier Thomassen.

Girl with antoksiey on a white background=

INSPIRASJON: Ekstremt tynne jenter glorifiseres på sakalte pro ana nettsider, noe som gir unge og lettpåvirkelig jenter usunne forbilder. © Foto: Colourbox

Helt ned i 8-års alderen

På senteret har de både samtale- og familieterapi avhengig av barnets alder.

- Er det økning av de yngste på senteret?

- Vi har alltid hatt få av de aller yngste, men det vi merker er en økning i bekymringsmeldinger fra helsesøstre og foreldre over at stadig yngre er mer misfornøyd med kropp og selvbilde enn før. Det gjelder barn helt ned i førskolealder, forteller Thomassen.

De yngste de har hatt på senteret er helt ned i 8 år. Også Thomassen mener at såkalte pro ana- sider er med på å gi unge jenter er forstyrret bilde av hva anoreksi egentlig er.

- Flere jenter blir forført av sykdommen. De ser på disse jentene som klarer å ta kontroll over matinntaket sitt, og som kan være veldig strenge mot seg selv. De glemmer bakdelen av at de bryter ned både hodet og kropp, forklarer Thomassen.

Les også: Derfor skal du droppe babyvekten

Kroppsfokus

Hun understreker at det er en stor utfordring å få disse jentene til å skjønne hvor alvorlig det egentlig er.

- Barn og unge er tidligere ute på ulike arenaer nå enn før. Dette fører til at de blir påvirket fra en veldig ung alder. Det er et enormt fokus på kropp gjennom mediene, og barna er rett og slett mindre beskyttet nå enn de var tidligere, påpeker Thomassen.

Vibeke Stalsberg psykologspesialist og seksjonsleder ved regionalt senter for spiseforstyrrelser ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø. Her ta de kun inn de aller sykeste under 18 år, og nesten alle som kommer inn sliter med undervekt som følge av anoreksi.

Flere har også mottatt hjelp tidligere uten hell og har nå blitt lagt inn som følge av underernæring.

Det siste året har de hatt yngre pasienter enn tidligere, men Stalsberg tør ikke si om det er en sikker tendens.

- Her mottar de døgnbehandling, og i starten handler det om å opphøre sulten - rett og slett reernære barna, sier Stalsberg.

Pro anas ti bud

Pro ana- tilhengere har laget en liste med ti bud som de mener bør følges for å oppnå suksess:

  • Om du ikke er tynn er du heller ikke attraktiv
  • Å være tynn er viktigere enn å være frisk
  • Du må gjøre alt i din makt for å se tynnere ut
  • Du skal aldri spise uten å føle skyld
  • Du skal straffe deg selv hardt dersom du spiser fetende mat
  • Alltid tell kaloriene du får i deg
  • Gå ned i vekt er bra, gå opp i vekt er dårlig
  • Du kan aldri blir for tynn
  • Å være tynn og ikke spise mat kjennetegner ekte viljestyrke og suksess

Hjelper foreldrene

Foreldrene er en like stor del av behandlingen på senteret, og mange bor på pasienthotellet, mens barna er lagt inn.

- Vi må hjelpe foreldrene med å hjelpe barna. Denne sykdommen kan være vanskelig å håndtere, og det har ingenting med at de er dårlige foreldre å gjøre, påpeker Stalsberg.

Barna får mye hjelp til å øve seg på å spise faste måltider og forstå at kroppen trenger næring. Seksjonslederen forteller at det fremdeles er flest jenter som sliter med denne lidelsen, men at de også har gutter inne til behandling.

- Hva slags tilbakemeldinger får dere fra foreldrene rundt barnas sykdom?

- Mange sier at de ikke kjenner igjen ungen sin. De synes det er veldig vanskelig å forstå, når de tidligere har hatt en veldig fornuftig jente som nå handler veldig irrasjonelt, forklarer Stalsberg.

Les også: Marianne sultet seg gjennom tre svangerskap

Urasjonelle

Hun forteller at det kan være en enorm frustrasjon for mange når de ikke når igjennom til barna sine. Flere opplever at barna oppfører seg mye yngre enn det de er, med mye uforklarlig gråt, sinne og andre plutselige følelser.

- Foreldrene blir ofte viklet inn i de samme argumentasjonsrekkene, og de er ofte svært urasjonelle, sier Stalsberg.

- Så hva gjør dere som foreldrene ikke klarer selv?

- Vi tar utgangspunkt i tanker og forestillinger som ungene har. Det er ofte mye parallelt til angstlidelser, og på samme måte blir de nødt til å faktisk utføre redselen sin, ikke bare snakke om den. I dette tilfellet handler det om å spise mat, forteller hun.

- Må forlate pro ana-sidene

Stalsberg er klar over alle pro ana- sidene som finnes på nettet, og mener at alle de norske bloggene som har dukket opp rundt dette tema er en helt naturlig utrykk av at vi er en del av resten av verden.

- Det er så klart en bekymring at disse forumene finnes for disse jentene. Dessverre er det nok skumlere for mange å skulle jobbe seg ut av sykdommen enn å finne støtte av andre jenter i samme situasjon på nettet, sier Stalsberg som mener at spesielt måten kropp blir eksponert på er bekymringsfullt.

- For å gi seg selv den nødvendige hjelpen til å bli frisk er det i vært fall viktig å slutte å bruke pro ana sider, understreker Stalsberg.

Les også:

Tror ikke barna er overvektige

Disse barna blir mobbet mest

Marianne sultet seg gjennom tre svangerskap.

-Ikke tving barna til å spise mat de ikke liker.

Denne maten er bra for barnas hjerne.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget.

Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!