Tro ikke at gjennomsnittshøyden er lik for hele landet. Det er faktisk ganske stor forskjell på høyden fra fylke til fylke.

Alle landets gutter som blir kalt inn på sesjon blir målt. Ut fra disse tallene, regner Statistisk Sentralbyrå ut gjennomsnittshøyden for norske menn fra år til år.

Selv om nederlendere er verdens høyeste folkeslag med 184 cm i gjennomsnitt, er nordmenn med sine 180 cm også blant de høyeste i verden.

Stor vekst

Norske barn er blitt både tykkere og høyere med årene. Rundt 80 prosent av høyden din skyldes gener, mens de siste 20 prosentene skyldes andre ting.

- Ernæring, sykdommer, forurensning og psykososiale faktorer kan spille inn på hvor høye folk blir, bekrefter barnelege og leder for Vekststudien i Bergen, Pétur B. Júlíusson.

Ifølge en artikkel av seniorrådgiver Ragnhild Rein Bore i Statistisk Sentralbyrå, økte gjennomsnittshøyden for rekrutter fra hele landet i perioden 1900-2006 fra 170 til nærmere 180 centimeter. Det var i 50-årsperioden 1927-1977 at veksten var raskest. Da gikk rekruttene fra 171,7 cm til å være 179,4 cm, eller en økning på nærmere 1,5 cm per tiår.

Bore trekker frem flere årsaker til den store veksten fram til 1977. Redusert sykelighet, særlig nedgang i infeksjonssykdommer og bedre økonomi er noen av de viktigste. Særlig blant den fattigste delen av befolkningen var den økonomiske veksten i denne perioden svært viktig med tanke på bedre ernæring, klær og boliger.

Disse forbedringene har kommet i hele Norge, og gjør det vanskelig å forklare høydeforskjellene innenfor Norges grenser.

Høyest i sør

For det er forskjeller. Og de høyeste nordmennene finner vi på Sørlandet.

Rekruttene fra Aust-Agder og Vest-Agder har med få unntak vært høyere enn gjennomsnittet av norske rekrutter i over 100 år. Enkelte år har guttene herfra vært så mye som to centimeter høyere enn gjennomsnittet.

Ifølge Helge Røed, seniorrådgiver i Agderforskning, er det lite historisk som kan forklare hvorfor sørlendingene er så høye. Snarere tvert om.

- Det er en landsdel som har hatt ganske store levekårsproblemer over en lang periode. Det er fortsatt betydelige levekårsproblemer her, med en relativt høy andel uføre sammenliknet med andre deler av Norge, sier Røed.

Også i et litt lengre perspektiv har Sørlandet hatt større arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet.

Lengre perspektiv?

Det har ikke alltid stått dårlig til i sør. Kanskje kan forklaringen ligge her?

- Dette blir jo bare synsing, men hvis vi ser på de virkelig lange linjene, så var Sørlandet på 1800-tallet en landsdel med relativt høy levestandard i forhold til landsgjennomsnittet på grunn av skipsfarten, sier Røed.

Han trekker også frem stor utvandring som et karakteristisk trekk for landsdelen. Den største andelen av utvandrerne til USA kom herfra.

- Igjen, dette er synsing, men vi vet jo ikke noe om hvem som dro og hvem som ble igjen, og hva denne utvalgsprosessen kan ha hatt å si for gjennomsnittshøyden, sier han.

Pétur B. Júlíusson synes det er interessant at Aust- og Vest-Agder har hevet seg over landsgjennomsnittet i 100 år, men heller ikke han har noe entydig svar på hvorfor det er slik.

- Det som bestemmer slutthøyden, er en kombinasjon av gener og oppvekstvilkår. Sørlendingene må ha høye gener, sier han.

Lurer du på hvor høyt barnet ditt blir? Det er flere måter å regne det ut på.

Lavest i nord

Rekruttene i Norge er ellers ganske like, med unntak av i Nord-Norge. De laveste nordmennene finner vi nemlig i landets to nordligste fylker. Her har rekruttene vært lavest så lenge det finnes tall. Lavest er innbyggerne i Finnmark. Rekruttene herfra har vært opptil fem centimeter lavere enn landsgjennomsnittet.

- Tidligere trakk Nord-Norge gjennomsnittet veldig mye ned. De er fortsatt lavest, men forskjellene er mindre, sier Ragnhild Bore i SSB.

Hun skriver i sin artikkel at klimaet også, historisk sett, har hemmet matproduksjonen, samt at tilgangen på helsetjenester også har vært dårligere. Utjevning på disse områdene kan dermed være en medvirkende årsak til at høydeforskjellene mellom Nord-Norge og resten av landet er blitt mindre.

Hvorfor er samene lavere?

Júlíusson tror det er genene i Nord som avgjør.

- At de er så mye lavere i nord skyldes nok samegenene, sier han.

Men hvorfor er egentlig samene lavere? Bore i SSB skriver at: "En teori er at det skyldes biologiske faktorer. Mennesker som lever i spesielt kalde klima, som inuittene i Canada, har ofte gjennomgående vært lavere av vekst. Jo mer overflate et dyr eller menneske har, jo mer varme og energi mister det. For et menneske i et slikt område er det derfor gunstig å være relativt kompakt og liten".

- Det er ikke utenkelig at dette er årsaken til lavere gener. Men det er lave folkeslag lengre sør også, sier Júlíusson.

Han tror ikke det er sannsynlig at samene vil "ta igjen" resten av nordmennene.

- Det er 200 ulike gener som bestemmer slutthøyden. Det er usannsynlig at de er likt fordelt mellom befolkningsgrupper, sier Júlíusson.

Sjekk ditt fylke her:

Aust Agder og Vest Agder: Rekruttene fra disse sørlandsfylkene har med få unntak vært høyere enn den norske gjennomsnittsrekrutten, for det meste med 1-2 cm. I 2010 var gjennomsnittshøyden for mennene i de to fylkene henholdsvis 181,6 og 181,7 cm.

Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold: Gjennnomsnittsrekruttens høyde har stort sett ligget rundt landsgjennomsnittet eller noe over, men har fra midten av 1980-tallet vært nærmere snittet. Rekruttene fra Buskerud var høyest i fjor med 180,3 cm, mens de andre fylkene lå mellom 179,6 cm og 179,9 cm.

Oppland og Hedmark: Disse innlandsfylkene har stort sett ligget rundt gjennomsnittet eller noe under i perioden 1900-2005. Hedmarkingene slo naboen med god margin i 2010, da de var hele 180,4 cm i gjennomsnitt, mens rekruttene fra Oppland havnet på 179,2 cm.

Telemark: Dette fylket har vært likt med, eller over landsgjennomsnittet. Gjennomsnittshøyden i 2010 var 180,3 cm.

Rogaland: Rogalendingene har vært på høyde med gjennomsnittet de siste årene, men var stort sett litt lavere enn gjennomsnittet mellom 1910 og 1995. I fjor var gjennomsnittshøyden 180,5 cm.

Hordaland: Mennene fra Hordaland har vært ganske gjennomsnittlige hva høyde angår. Fram til 1960-tallet lå de stort sett litt under, men i årene etterpå har rekruttene stort sett havnet litt over gjennomsnittet. I 2010 var mennene herfra 180,6 cm høye i gjennomsnitt.

Møre og Romsdal: Rekruttene herfra har ligget svært nært landsgjennomsnittet, men har de siste 15 årene vært litt høyere enn snittet. I fjor karret de seg så vidt over med 180,1 cm.

Sogn og Fjordane: De har stort sett ligget ganske likt med landsgjennomsnittet, med unntak av årene 1930-1951 da de lå litt under. I fjor lå de litt over med 180,4 cm.

Trøndelag og Nordland: Her var rekruttene en del høyere enn det norske gjennomsnittet frem til omtrent 1915-1920. Senere har Sør-Trøndelag stort sett ligget ganske nær snittet; i Nord-Trøndelag har rekruttene vært nær gjennomsnittet eller noe under, mens Nordlands-rekrutten stort sett har vært under gjennomsnittet siden 1937. Nordtrønderne var høyest i 2010 med 179,8 cm, men de slår bare rekruttene fra Sør-Trøndelag med 0,1 cm. Guttene fra Nordland er litt lavere, 179,1 cm i gjennomsnitt.

Troms og Finnmark: I de to nordligste fylkene har rekruttene vært lavere enn gjennomsnittet så langt bakover vi har tall. Tromsøværingene har siden 1915 vært 1-2 cm lavere enn landsgjennomsnittet, mens finnmarkingene i hele perioden har målt rundt 2-3,5 cm under gjennomsnittshøyden for rekrutter i Norge. I 2010 endte gjennomsnittet for Troms på 178,5 cm, og Finnmark på 177,5 cm.

Kilde: SSB.no

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!