Skandinavere er blant de høyeste i verden.

Men mens norske menn i gjennomsnitt er 180 cm høye, er nederlandske menn hele 184 cm i gjennomsnitt.

Det gjør hollenderne til verdens høyeste folkeslag.

Krympet 10 cm

Befolkningen i det flate landet har ikke alltid vært så høye.

- I en periode som varte i 1800 år, ble nederlenderne lavere og lavere, sier prof.dr. George J. R. Maat ved Universitetet i Leiden.

Han har studert sine landsmenns høyde over en periode på nesten 2000 år, og studiene viser at hollenderne fra romertiden og frem til ca begynnelsen av 1800-tallet, krympet rundt 10 cm i gjennomsnitt.

- Befolkningen vokste, og det ble flere som måtte dele de samme ressursene. Folk trakk til byene for arbeid, kostholdet var ikke godt nok, og mange sykdommer og epidemier gjorde at det ble mindre energi til vekst, forklarer Maat.

Mer penger til kosthold og hygiene

Først med den industrielle revolusjon på midten av 1800-tallet, snudde den negative vekstutviklingen.

- Folk tjente mer, familiene ble mindre, og det ble dermed mer penger i hver familie til kosthold og hygiene, forklarer Maat.

Veksten fortsatte, og ifølge Maat har gjennomsnittshøyden til nederlenderne økt hele 17 cm de siste 130 årene.

Verdens høyeste mann

Verdens høyeste nålevende mann kommer hverken fra Norge eller fra Nederland.

Ifølge Guiness Rekordbok er tyrkiske Sultan Kösen (født i 1982) verdens høyeste nålevende mann. Han er hele 251 cm.

Han er likevel et hode lavere enn verdens høyeste mann gjennom tidene. Amerikanske Robert Pershing Wadlow (født i 1918) var hele 272 cm. da han ble målt for siste gang i 1940.

Kilde: Guiness Rekordbok.

Nådd et gentisk tak

Norge og de andre skandinaviske landene hang med en lang stund. Faktisk var nederlenderne lavere enn nordmennene frem til midten av 1970-tallet, men har passert oss de siste tiårene. Det skriver Ragnhild Rein Bore, seniorrådgiver i Statistisk Sentralbyrå, i en artikkel på SSB.no

Nordmenn har ikke blitt noe særlig høyere siden begynnelsen av 80-tallet, ifølge Maat.

- Det er en av tingene vi ikke forstår - hvorfor nederlenderne ble høyere enn skandinavene, og hvorfor skandinavene stoppet tidligere, sier han.

Nederlenderne har nemlig også sluttet å vokse nå.

- Det kan se ut som om både skandinavere og nederlendere har nådd sitt genetiske tak, sier Maat.

Miljøet påvirker

For amerikanerne er det verre, de har nemlig begynt å krympe. Prof. John Komlos, tilknyttet Universitetet i Munchen, har forsket på amerikaneres høyde. Faktisk var amerikanske menn høyest i verden i mer enn to hundre år før andre verdenskrig.

Men mot slutten av forrige århundre falt de bak mange europeiske befolkninger.

Ifølge artikkelen til Bore i Statistisk Sentralbyrå, var det først i 1820-30-årene at forskere oppdaget at miljøfaktorer systematisk påvirket folks høyde.

Den franske legen Louis-René Villermé (1782-1836) studerte soldaters høyde, og bemerket at befolkningen blir høyere, og at veksten skjedde raskere, der hvor landet var rikere, komfort mer utbredt, hus, klær og ernæring bedre, og arbeid, slitasje og forsakelser i barne- og ungdomsårene mindre utbredt.

Konklusjonen til Komlos er at det amerikanske helsevesenet, samt det relativt svake velferdsnettverket kan være årsaken til at vekst ikke har opptrådt på måten man ville forvente på grunnlag av inntekten alene.

George Maat påpeker at blant annet helsetjenester er mye mer jevnt fordelt i Nederland enn i USA.

- Holland har optimale livsvilkår, noe som ikke er tilgjengelig for alle i USA, sier han.

Melk årsak til veksten?

Trodde du det var en myte at du blir stor og sterk av melk?

Ragnhild Rein Bore skriver at flere studier viser at en av årsakene til at asiater har en lavere gjennomsnittshøyde enn europeere, kommer av at svært mange asiater ikke tåler melkeprodukter, noe som kan føre til lavt inntak av kalsium som er nødvendig for at bein skal vokse.

Og dermed er vi tilbake til en mulig årsak til at nederlenderne er så høye. Nederlandsk kost inneholder nemlig mye proteiner og melk.

George Maat tror ikke melken alene kan forklare hvorfor nederlenderne ligger foran, men mener man må se på hele kostholdet - hvor melk er en viktig del.

- Holland har hatt en kost optimal for vekst etter andre verdenskrig. Forer du dyr godt, vil de vokse seg store, så det er helt naturlig at dette også gjelder for mennesker, sier han.

Vi kan krympe

Ifølge Maat er det ikke utenkelig at både nederlendere, skandinavere og andre europeere vil krympe.

- Nå som økonomien går dårligere vil vi kanskje se en reduksjon i høyden igjen. Det har tross alt skjedd tidligere, sier han.

Kan alle bli like høyde?

Verdens Helseorganisasjon mener at barn født i ulike deler av verden har potensiale til å utvikle seg likt når det gjelder høyde, så lenge de får en optimal start.

- Barn fra India, Norge og Brasil viser alle nokså like vekstmønstre når de får gode vekstforhold tidlig i livet. Det viser at forskjeller i barns høyde fram til femårsalderen er mer påvirket av ernæring, miljø og helsetjenester enn gener og etnisitet, skriver organisasjonen.

Barnelege og leder for Vekststudien i Bergen, Pétur B. Júlíusson og hans samarbeidspartnere har likevel vist at det foreligger forskjeller etter å ha sammenlignet norske og belgiske barn med vekstkurvene fra Verdens Helseorganisasjon. Forskjellene var spesielt synlige hva gjelder hodeomkrets og vekt.

- Disse resultatene bestrider konklusjonen til Verdens Helseorganisasjon om at alle barn vokser likt ved optimale forhold, sier Juliusson.

Han bruker befolkningen i Rwanda som et annet eksempel.

- Folkeslaget tutsi er høyere enn hutu. Det kan bare forklares utfra gener, og ikke omgivelsene, sier Júlíusson.

George Maat er enig med Júlíusson.

- Det er bare en teori. Befolkningsgruppens gener betyr også noe. Jeg tror ikke at pygmeene i Kongo eller Sør Afrika kan bli 185 selv med optimale kost- og hygieneforhold. Det er umulig, sier Maat.

Vil Asia komme etter?

Så da er spørsmålet hvor høyt et folkeslag, under optimale forhold, har gener til å bli.

I 1933 publiserte P.M. Suski en artikkel i statistikktidsskriftet Biomedika som viste at japanske barn født i USA var rundt 5 prosent høyere enn sine foreldre født i Japan.

Forskerne Chung og Kano undersøkte om dette fremdeles var tilfelle i 2005. Deres studie viste at japanskfødte barn har «tatt igjen» de amerikanskfødte, og at forskjellen i høyde dermed ikke lenger finnes.

Konklusjonen i studien er at endringene i stor grad skyldes den positive utviklingen Japan har hatt de siste årene, blant annet når det gjelder miljøforhold.

Og ikke nok med det, Bore i SSB skriver at japanerne, som tidligere var de laveste menneskene i industrialiserte land, nå nærmest har tatt igjen også hvite amerikanere i høyde.

Visste du forresten at noen forskere mener at barn født om sommeren får sterkere ben som igjen gir bedre vekst?

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!