Fakta om BPA

Hvorfor er det farlig?

Bisfenol A (BPA) er klassifisert som skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergifremkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til å få barn. Stoffet kan være hormonforstyrrende og er skadelig for livet i vann.

Hvorfor brukes stoffet?

BPA er den viktigste byggesteinen i polykarbonatplast (en type hardplast). Stoffet finnes i enkelte typer PVC-plast som herder, katalysator, bindemiddel og for å stabilisere kjemiske forbindelser i plasten. BPA finnes også i ulike epoksyprodukter.

Hvor kan du finne stoffet?

  • Polykarbonatplast (blant annet i bygningsmaterialer og enkelte tåteflasker som er eldre enn fire år)
  • PVC (blant annet i gulvbelegg, leker og reiseartikler)
  • Epoksyprodukter (blant annet maling, lim, lakk og fugefrie gulv)
  • Elektriske og elektroniske apparater
  • Medisinsk utstyr
  • Transportmidler
  • CD-plater
  • Hermetikkbokser med epoksylakk
  • Drikkeflasker og matbokser av plast
  • Varmebehandlet papir, for eksempel kassalapper
  • Husstøv

EU-kommisjonen innførte et totalforbud mot BPA i tåteflasker i 2011.

I januar 2015 publiserte European Food Safety Authority (EFSA) en ny og omfattende risikovurdering av bisfenol A, der de også tok hensyn til eksponering fra andre kilder enn mat. EFSA konkluderte med at eksponering for bisfenol A gjennom mat ikke utgjør noen helserisiko.

Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA vurderer for tiden et forslag om å forby bruken av bisfenol A i varmebehandlet papir, som for eksempel kassalapper.

Kilde: Erdetfarlig.no (27.10.2016)

Det er helt naturlig å ha noen bekymringer når du er gravid.

Nå viser en ny rapport at du ikke bare bør tenke på hva du spiser, men også hvordan maten er lagret.

Rapporten fra franske helsemyndigheter (ANSES) viser at stoffet BPA (Bisfenol A), som blant annet brukes i emballasje til mat og drikke, kan øke risikoen for brystkreft, vektproblemer og atferdsproblemer.

Barnets eksponering for BPA i livmoren kan være knyttet til en hel rekke helse- og atferdsproblemer senere i livet, viser rapporten.

Farlig hermetikk

Vi utsettes kontinuerlig for en lav eksponering for BPA. Stoffet brukes på innsiden av hermetikkbokser og i lokk på glass for å hindre migrasjon av metall til maten, og for unngå at emballasjen ruster.

Franske helsemyndigheter brukte fire år på å studere effektene av BPA-eksponering og målte blant annet nivået på kjemikaliet hjemme hos folk, i støv, mat, vann og til og med i kvitteringer fra supermarkedet.

Det viste seg at 84 % av gravides eksponering til BPA kommer fra mat, og halvparten fra epoksy-lakken på innsiden av hermetikkbokser.

Rundt 20-25 % av vordende mødre utsettes for høyere mengder BPA enn det som er anbefalt av helsemyndighetene.

Gambler med helsa til de mest sårbare

Forbrukerrådet bekrefter at det er dokumentert at Bisfenol A kan overføres fra gravide og ammende kvinner til foster og spedbarn.

Dyreforsøk har også vist at BPA i svært lave konsentrasjoner kan skade hjernens utvikling hos foster.

- Ifølge studier på pattedyr kan Bisfenol A påvirke fosterets hjerne og læringsevne. Barn i mors liv, spedbarn og små barn er de aller mest sårbare for kjemikalier og trenger et ekstra vern, sier Elin Vestrum, rådgiver i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet har tidligere gått ut og sagt at norske myndigheter gambler med helsa vår når de lar matprodusentene bruker BPA i matemballasje. De mener usikkerheten knyttet til skadevirkninger er så stor at det må innføres et totalforbud.

Bisfenol A er allerede forbudt i tåteflasker i Norge og i EU. I Sverige og Danmark er stoffet også forbudt i barnematemballasje. Frankrike har vedtatt et totalforbud i all matemballasje som trer i kraft i 2015. I Sverige går det nå i retning av et lignende forbud.

Vestrum sier det er vanskelig for forbrukerne å unngå BPA siden det ikke står på matemballasjen om den inneholder stoffet: "Men tester viser at stoffet ofte finnes i hermetikk og annen metallemballasje, så det kan man jo velge bort hvis man vil være føre var," sier hun.

Anders Goksøyr, instituttleder ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen som er ekspert på giftige og hormonforstyrrende stoffer, bekrefter også at BPA er et stoff vi bør unngå. "BPA er et stoff vi ikke bør eksponeres for - verken i høye eller lave doser."

Hvordan unngå BPA

De forbrukerproduktene som inneholder BPA, har ikke ingrediensliste, men plastprodukter har ofte en egen merking. Hvis produktet er merket med 03, er det1laget av PVC. Hvis det er merket med 07, kan det være laget av polykarbonat.

Andre navn på stoffet er:

4, 4'-isopropylidendifenol

4, 4'-(1-metyletyliden)bisfenol

Kilde: Erdetfarlig.no

Svensk studie

- Barnet kan bli påvirket av bisfenol A allerede i mors liv, og deretter i morsmelk, i matvarer og ved å puste inn støv, sier forsker Henrik Viberg ved Universitetet i Uppsala i Sverige til forskning.no.

Hos mennesker er den kritiske fasen for hjernens utvikling fra slutten av svangerskapet og fram til barnet er to år. Han og flere forskere ved Uppsala Universitet har gjort undersøkelser som viser at mus kan få varige skader i hjernefunksjonen etter å ha blitt utsatt for bisfenol A som nyfødte.

Viberg og hans kollegaer har publisert resultatene sine i tidsskriftet Toxicology. De rapporterer om at den nedsatte tilpasningsevnen antagelig varer ved hele livet.

Viberg påpeker at vi ikke vet nok om den samlede effekten av bisfenol A, men han er bekymret for effekten i kombinasjon med alle de andre miljøgiftene som vi også utsettes for.

BPA skal reduseres innen 2020

Anne-Mari Opheim, avdelingsdirektør i Klima- og Forurensingsdirektoratet (Klif), som jobber for å sikre barns beskyttelse mot hormonforstyrrende stoffer, sier BPA er hormonforstyrrende og mistenkt for å kunne skade reproduksjonsevnen.

Stoffet ble allerede oppført på myndighetenes prioritetsliste høsten 2006. "Målet er at utslippene skal reduseres vesentlig innen 2020," sier Opheim.

Hun forteller at Norge har innført flere tiltak for å redusere bruken av BPA de siste årene: "Bruken av Bisfenol A i tåteflasker ble forbudt i 2011. Avfall som inneholder Bisfenol A over en viss grense defineres som farlig avfall, i tillegg til at Bisfenol A overvåkes i sigevann."

Opheim påpeker at dette er et problem som strekker seg over landegrensene, og at Klif nå deltar både i EUs arbeid med å klassifisere BPA strengere og i arbeid med EUs kjemikalieregelverk REACH.

- Det vil være vanskelig for Norge å vinne kampen mot hormonforstyrrende stoffer alene. Vi retter derfor innsatsen mot å få på plass internasjonale reguleringer av slike stoffer, sier hun.

Bisfenol A

FORBUDT: Norge har innført flere tiltak for å redusere bruken av BPA de siste årene: Bruken av Bisfenol A i tåteflasker ble forbudt i 2011. © FOTO: Thinkstockphoto

Les hele saken