spiseforstyrrelser gravid

Derfor bør du ikke slanke deg i svangerskapet

Kvinner risikerer både sine egen og barnets helse ved å slanke seg under graviditeten.

GRAVID MED SPISEFORSTYRRELSE: - Ved ekstrem slanking vil ikke barnet få nok næring. Det vil hemme veksten til fosteret, sier forsker Katrine Owe.
GRAVID MED SPISEFORSTYRRELSE: - Ved ekstrem slanking vil ikke barnet få nok næring. Det vil hemme veksten til fosteret, sier forsker Katrine Owe.
Sist oppdatert

- Barn av anorektiske mødre risikerer å bli underernærte. Ved alvorlige spiseforstyrrelser der mor spiser altfor lite, kan fosterets vekst hemmes, bekrefter Øyvind Rø, psykiater og overlege ved Modum Bad.

Sykehuset behandler rundt 60 pasienter for spiseforstyrrelser hvert år. Her er også gravide innlagt.

Gravid og slanking

Katrine Owe, stipendiat ved Norges idrettshøyskole og en av forskerne bak Folkehelseinstituttets Mor og barn-undersøkelse, advarer mot slanking under graviditeten.

- Noen studier tyder også på at gravide med spiseforstyrrelser opplever større komplikasjoner under fødselen, men her spriker undersøkelsene noe.

- Ved ekstrem slanking vil ikke barnet få nok næring. Det vil hemme veksten til fosteret, sier Owe.

Ulike typer spiseforstyrrelser

Det er vanlig å skille mellom tre typer spiseforstyrrelser:

Anoreksi (anorexia nervosa) kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har en vekt langt under normalen.

Bulimi (bulimia nervosa) kjennetegnes av gjentatte episoder av overspisning. I løpet av kort tid spiser man mye mer mat enn hva andre ville spist i samme situasjon. Episoden etterfølges av handlinger for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning. Den mest vanlige atferden er å framkalle brekninger.

Overspisingslidelse (engelsk: binge eating disorder (BED)) kjennetegnes av episoder med overspising. En overspisingsepisode kjennetegnes av at man mister kontrollen når man spiser. Man kan spise raskere enn vanlig, spise når man ikke er sulten, eller spise alene fordi man er flau over det store matinntaket. Episodene etterfølges ofte av skam, vemmelse eller depressive tanker.

Kilde: Folkehelseinstituttet

- Du skal ikke spise for to når du er gravid, men ha inntak av næringsstoff for to, så det er viktig å spise nok fisk, proteiner, frukt og grønt.

Når man i tillegg trener under graviditeten, er det ekstra viktig å sørge for at man er i energibalanse. Få i deg like mye energi som du forbruker. Du bør alltid spise et godt måltid etter en hard treningsøkt, anbefaler hun.

Spiseproblemer i svangerskapet

For de fleste kvinner som sliter med spiseproblemer, demper symptomene seg under graviditeten.

- Heldigvis klarer flertallet å ha et forholdsvis normalt forhold til mat i svangerskapet, og ønsket om å ta vare på fosteret går foran behovet for å slanke seg, forteller Rø.

Ellen M. Berg Ottesen, daglig leder ved ved Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) tror at kvinnene kjenner et stort ansvar for barnet de bærer og engster seg for at barnet skal ta skade av spiseproblemene.

- De fleste tenker nok at de skal skjerpe seg under graviditeten. De skjønner at de er nødt til å spise for barnets skyld.

Hun tror også at noen kan kjenne lettelse under svangerskapet, og føle seg friskere, fordi det da er "lov" å la magen vokse.

- Andre igjen kan synes at det er et sant mareritt, med hormonene som raser og kroppen som forandrer seg uten deres kontroll, tror Berg Ottesen.

Syke igjen etter fødselen

Men dessverre får mange tilbakeslag etter fødselen, ifølge Rø.

- Når kvinnene opplever at det tar tid før kroppen er tilbake i vanlig størrelse og at kiloene ikke forsvinner så raskt, kommer ofte spiseproblemene tilbake med full styrke.

Mange sliter betydelig med vektøkningen som graviditeten fører med seg og blir stresset når de oppdager at kroppen har forandret seg etter fødselen, ifølge psykiateren.

- Har man en spiseforstyrrelse, evaluerer man seg selv ut fra hvordan kroppen ser ut. Når den ikke er som man ønsker, trigger det sykdommen, sier Rø.

At såpass mange blir syke igjen etter at fødselen handler ikke bare om at kroppen har forandret seg, men like mye om den store utfordringen det er å bli mor, tror Berg Ottesen.

- De sterke følelsene som er i sving etter en fødsel, kommer nok overraskende for noen kvinner, og ikke alle takler det like bra, sier hun.

Egen behandlingsgruppe for mødre

Overlege Øyvind Rø startet en egen gruppe for mødre med spiseforstyrrelser i 2005. Her er det plass til 16 pasienter årlig.

For mødre kan det være problematisk å skulle være borte fra hjemmet i lange perioder for å få behandling. Dette unngår man ved Modum Bads behandlingsopplegg.

Her kan du få hjelp

- Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser, IKS, Oslo, tlf. 22 94 00 10

- Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser, Levanger, Tlf. 74 09 86 67

- Senter for Spiseforstyrrelser, Stavanger, tlf. 51 52 99 66

- Rådgivning om Spiseforstyrrelser, Bergen, tlf. 948 17 818 (kl 11-13)

Behandlingen pågår i et halvt år, men pasientene er innlagt ved Modum Bad bare én uke per måned i denne perioden og er hjemme mellom innleggelsene. Barna kan også komme på besøk til mamma mens hun er innlagt.

I de tre ukene pasientene er hjemme, følges de opp av sin lokale behandler eller får oppfølging fra Modum Bad.

Perfeksjonistiske mødre

Rø forteller at kvinner med spiseforstyrrelser ofte stiller strenge, perfeksjonistiske krav til seg selv, også når det gjelder hva det innebærer å være mor.

- De er svært opptatt av at barna ikke skal få det samme negative forholdet til mat, men rutiner rundt måltider, og det å skulle samles rundt middagsbordet med familien, er problematisk for kvinner med alvorlige spiseforstyrrelser. Det er ikke uvanlig at kvinnene unngår å spise sammen med familien, eller at de spiser noe annet enn de andre.

Noen kvinner sliter også med dårlig samvittighet fordi de bruker uforholdsmessig mye tid på trening, som går ut over familielivet.

- Mange har dårlig samvittighet og sliter med følelsen av å være en dårlig mor, noe som svært ofte ikke er tilfellet. En del sliter også med tristhet og angst i forbindelse med spiseproblemene, noe som påvirker samspillet med barna, sier Rø.

Sliter med angst og depresjon

At gravide kvinner med spiseforstyrrelser ofte sliter med angst og depresjon, bekreftes av en studie fra Den norske mor og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet.

Ifølge studien har kvinner som sliter med bulimi i svangerskapet, høyere forekomst av symptomer knyttet til angst og depresjon sammenlignet med gravide kvinner uten spiseforstyrrelser.

De har også lavere selvfølelse og er mer misfornøyd med livet og forholdet til partner.

- Tenk deg godt om

Berg Ottesen ved IKS understreker at det å bli forelder er en stor utfordring for alle mennesker, og anbefaler kvinner med spiseproblemer å tenke seg godt om før de bestemmer seg for å bli gravide.

- Det er tøft nok å skulle leve med spiseproblemer, om man ikke i tillegg også skal ta seg av en baby, sier hun.

- Jo bedre du trives med å være den du er, dess lettere vil det være å takle morsrollen. Har du dårlig selvtillit og er mye trist og urolig, kan det bli ekstra utfordrende.

Sover ikke barnet om natta, vil en mor med dårlig selvtillit lett kunne tenke at det er hun som har gjort noe galt og er en elendig mor som ikke får ting til. Når det egentlig bare handler om noe så enkelt som at barnet trenger litt mer mat eller kos, tror Berg Ottesen.

Fortell om spiseforstyrrelsene

Hun råder kvinnene til å tenke over hva som vil skje om de skulle bli syke igjen, og samtidig har ansvar for barnet.

- Har du folk rundt deg som kan avlaste deg? Et godt forhold til barnefaren? Hvis ikke du går til en terapeut, vil jeg sterkt anbefale å ta kontakt med jordmor eller helsesøster, og fortelle at du har eller har hatt en spiseforstyrrelse, slik at du kan få støtte og hjelp, sier Berg Ottesen.

Denne saken ble første gang publisert 15/04 2010, og sist oppdatert 17/04 2018.

Les også