FØDSELSANGST
En av ti får behandling mot fødselsangst
Alt gikk galt da Ingvild (25) skulle føde. Så ble hun gravid igjen, fikk fødselsangst – men også hjelp til å overvinne frykten.
Da Ingvild Eggerud ventet sin første datter, var hun ikke det spor redd for å føde. Tvert imot, hun gledet seg. Som hjelpepleier i et psykiatrisk bofellesskap, er hun vant til å takle det meste. En fødsel var ikke noe å grue seg til, mente hun.
Men det var før. Før alt gikk så fryktelig galt da Vilde meldte sin ankomst, tre uker på overtid. Før vakthavende lege på Kongsberg sykehus så arrogant foreslo - mens Ingvild hadde kraftige rier - at hun skulle ta seg en tur på shoppingsenteret mens hun ventet. Det var før epiduralen skulle vise seg å gi null effekt. Før hun ble trillet inn på operasjonsstua med mer enn 10 centimeter åpning, og pressrier hun fikk beskjed om å holde igjen. Før hun, halvt i svime, hørte en stemme uttale:
- Vi må forte oss, her står det om liv.
Hastekeisersnitt
- Jeg husker ikke så mye av fødselen, annet enn at jeg var dønn sliten. Jeg hadde rier fra søndag formiddag, og Vilde ble tatt med hastekeisersnitt først tirsdag ettermiddag, forteller Ingvild.
- Jeg fikk overhodet ingen medlidenhet fra fødselslegen. Først da en ny lege kom på vakt, ble det bestemt at jeg skulle få keisersnitt.
Fødselslegen som først behandlet henne på Kongsberg sykehus, ble senere suspendert etter at et barn døde under fødsel. Legen hadde da seks klagesaker mot seg.
Flere får fødselsangst
Nå venter Ingvild barn nummer to. Og selv om hun gleder seg til å bli tobarnsmor, er fødselen en oppgave hun helst skulle satt bort til andre.
- Angsten for fødselen kom da jeg nærmet meg midten av svangerskapet. Jeg vet ikke nøyaktig hva jeg er redd for, men bare det å tenke på fødselen gjør at jeg knekker sammen. Jeg takler ikke engang fødsler i tv-programmer, sier Ingvild.
Ingvild er ikke alene. Fødselsangst er årsaken til 20 prosent av alle planlagte keisersnitt, og tendensen er økende.
Malin Eberhard-Gran er prosjektleder for Ahus-studien «Favn om fødselen», en av de største studiene av fødselsangst som er gjennomført i Europa. Hun forteller at førstegangsfødende og de som har dårlige erfaringer fra forrige fødsel, er mest utsatt.
Heller frykt enn angst
- I Oslo går opptil ti prosent av de gravide til behandling av fødselsangst, sier Eberhard-Gran til Foreldre & Barn.
En stadig knappere fødselsomsorg kan være en av årsakene til at stadig flere kvinner får fødselsangst.
- Her i Oslo er det blitt vanskelig å få time hos jordmor, og det kan skape uro hvis man ikke har noen å stille spørsmål til underveis, sier hun.
En annen faktor er at vi stadig blir eldre når vi får vårt første barn. Da er vi på et stadium der vi er vant til å ha full kontroll over det meste.
- Ønsket om kontroll kan ses i sammenheng med økende antall keisersnitt. I land som USA og Brasil er det blitt vanlig å bestille keisersnitt uten at det foreligger en medisinsk grunn, og det er en utvikling vi også ser her, sier Eberhard-Gran.
- Jeg mener det er en negativ utvikling, fordi vi fjerner oss fra det naturlige.
Ønsker ikke keisersnitt
I 1968 ble to prosent av alle nyfødte i Norge forløst ved keisersnitt. I dag utgjør keisersnitt 17 prosent av alle fødsler. Og det er flere og flere gravide som ber om keisersnitt på grunn av fødselsangst.
Ingvild, derimot, har ikke noe ønske om keisersnitt.
- Hvis det blir planlagt keisersnitt denne gangen, blir jeg faktisk skuffet, sier hun.
- Selv om jeg er redd, har jeg mest lyst til å føde normalt. For meg handler det om å overvinne frykten, og jeg har jobbet så mye med meg selv for å være klar for fødselen.
Ingvild gikk lenge og kjente på frykten, før hun til slutt knakk sammen i gråt under en kontroll hos fastlegen.
Hjelp fra jordmor
Han sendte henne videre til jordmor på hjemstedet Rjukan. Der fikk hun se gjennom alle papirene fra forrige fødsel.
- Det hjalp. Det ga meg en mye større trygghet å finne ut hva som gikk galt den gangen Vilde ble født. Det gir også trygghet å vite at praksis på fødeavdelingen er endret nå, sier hun.
Ingvild har også vært til samtale på Kongsberg sykehus.
- De samtalene jeg har hatt med jordmor og sykehuset nå, burde jeg hatt for fire år siden.
Ikke lett å være pappa
Flere lange samtaler er det også blitt med samboer Thomas. Da Ingvild først fortalte om fødselsangsten, var Thomas opptatt av å berolige henne med at det sikkert kom til å gå bra denne gangen også.
- Til å begynne med forsto han nok ikke hvor vanskelig jeg hadde det. Han er jo ikke vant til at jeg er redd for noe.
Jordmor Lise Gaudernack jobber med å hjelpe gravide med fødselsangst på Rikshospitalet. Hun mener far kan være en viktig støttespiller for en kvinne som gruer seg til fødselen.
Hjelp mot angsten:
- Å grue seg er en normal del av fødselsprosessen.
- Snakk om det som er vanskelig, gjerne med dine nærmeste og jordmoren du går på svangerskapskontroll til.
- Rikshospitalet og Haukeland universitetssykehus er to sykehus som har eget tilbud til kvinner med fødselsangst. Sjekk om det finnes lignende tilbud i nærheten av der du bor.
- Partneren kan være en viktig støttespiller for en kvinne som gruer seg til fødselen.
- Det er viktig at partneren ikke bagatelliserer frykten, men hjelper henne til å søke hjelp og finne informasjon.
- 80 prosent av kvinnene som kommer til Haukland universitetssykehus med fødselsangst, velger til slutt en normal fødsel.
Kilder: Jordmor Lise Gaudernack ved Rikshospitalet og jordmor Inger Sofie Stensland ved Haukeland universitetssykehus
- Først og fremst bør han la egne ønsker for fødselen ligge i bakgrunnen, og finne ut hva hun vil. Så må han støtte henne på det. Det er viktig at han ikke bagatelliserer frykten, men hjelper henne til å søke hjelp og finne informasjon. Saklig informasjon, understreker Gaudernack.
- Noen ganger skulle jeg ønske gravide kunne slutte å lese så mye. Det ligger utrolig mye feilinformasjon på nettet.
Redd for å miste kontrollen
I tillegg er det mange venninner, søstre og mødre som elsker å fortelle om egne eller andres traumatiske fødselsopplevelser.
- Slikt kan føre til at den gravide både mister tilliten til at hun kan føde og tilliten til fagfolk, påpeker Gaudernack.
Hennes erfaring er at førstegangsfødende ofte er redde for å miste kontrollen, at noe skal gå galt, at kroppen forandres av fødselen, og at de ikke skal takle smerten.
For kvinner med en vond fødselsopplevelse bak seg, handler frykten om at fødselen skal ta lang tid, at de skal bli overlatt til seg selv, og at det skal være smertefullt.
- For de aller fleste vil en god fødsel nummer to lege angsten etter en dårlig første fødsel. Å takle en vanlig fødsel gir styrke, sier Gaudernack.
- Normalt å grue seg litt
- Å grue seg har vært en normal del av fødselsprosessen i alle tider, sier jordmor Inger Sofie Stensland ved Haukeland universitetssykehus.
I over to år har hun hjulpet kvinner med fødselsangst ved Kvinneklinikkens Rådgivningssenter for mor og barn.
- En fødsel handler om å avgi kontroll og hengi seg til fødselsarbeidet. Angsten hos mange kvinner er sterkt relatert til møtet med sykehuset og de jordmødrene og legene som skal hjelpe dem til å gjennomføre fødselen. Å skape trygghet er det viktigste vi kan gjøre. At kvinnene får tillit til oss som skal hjelpe dem, har alt å si for dialogen inne på en fødestue, sier Stensland.
80 prosent av kvinnene som kommer til Stensland med fødselsangst, velger til slutt en normal fødsel.
Åpen om angsten
For Ingvild Eggerud har fødselsangsten avtatt etter god rådgivning hos jordmor. Til alle som spør, er Ingvild åpen om fødselsangsten. Reaksjonene spriker.
- Noen synes det er veldig fint at jeg snakker om det. Andre er litt mer sånn «Herregud, dette er vel ikke noe å være redd for.» Gravide jenter skal liksom være så sterke og flinke, sier hun.
- Men jeg tror det er viktig å snakke om det man synes er vanskelig også. Det må være lov ikke å være så flink bestandig.
Les også:
Dette tør ikke gravide å spørre om
Også menn kan få gravidsymptomer
Elin Tvedt: - Trodde jeg skulle dø av fødselsangst
Følg oss på Facebook - trykk på liker!
Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.
Denne saken ble første gang publisert 08/08 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.