SMERTELINDRING: Å føde er naturlig, men det betyr ikke at du må si nei til smertelindring. © Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Det er ikke pysete å be om epidural. Vi guider deg til smertelindring.
Publisert for Gravid 15.02.2010
Det er ikke pysete å be om epiduralbedøvelse for å takle fødselssmertene. Ingen grunn til å spille helt når man har det så vondt, mener anestesilege.
Før fødselen har mange gravide bestemt seg for å klare seg uten å be om smertelindring, og det kan oppleves som et nederlag å måtte be om å få epiduralbedøvelse.
– Hvorfor skal det være sånn, undrer overlege dr. med. Vegard Dahl ved Sykehuset i Asker og Bærum.
Tapperhetskamp
– Blant mange gravide og nybakte mødre i Norge er det en slags tapperhetskamp, der moralen er at de mest «naturlige» fødslene er de beste, mener Dahl, som har utarbeidet en brosjyre om smertelindring i samarbeid med jordmødre, gynekologer og anestesileger ved sykehuset.
Overlegen er kritisk til at kvinner lar det gå prestisje i å skulle føde uten smertestillende.
– Det er ingen grunn til at man ikke skal be om å få smertelindring under en fødsel, hvis man opplever at smertene er så store at man behøver det. Det er heller ingen medisinsk-faglige grunner til at fødsler skal skje uten bruk av epiduralbedøvelse, sier han.
Alle fødsler er ulike , derfor blir det feil å sammenligne seg med søstre, venninner eller nabokona når man skal avgjøre hvordan man selv skal gjennomføre fødselen. Noen opplever at smertene er positive i den forstand at de hjelper dem videre gjennom fødselen.
Andre blir redde, fortvilte og utslitte, og vil ha god hjelp av de smertelindringsmetodene som finnes tilgjengelig.
Ditt ønske teller mest
– Ved vårt sykehus tar vi utgangspunkt i at mors ønske er nok for å få smertelindring som epidural. Det kreves ikke noen annen medisinsk begrunnelse enn at kvinnen synes hun trenger det. Vi har som regel at det skal gå maks en halv time fra epidural blir bestilt, til bedøvelsen er satt, forteller Dahl.
Selv om du i utgangspunktet har tenkt å prøve uten smertelindring, er det helt ok å ombestemme seg underveis i fødselsforløpet.
Men du må også være klar over at det tar litt tid før epidural virker, så ikke vent i det lengste med å spørre.
Ved sykehusene i Bergen, Asker og Bærum og Oslo gis det i gjennomsnitt epiduralbedøvelse til 50 prosent av de førstegangsfødende, og 35-40 prosent i gjennomsnitt av alle fødende. Du er derfor ikke alene om å synes at det er vondt å føde.
Les på forhånd
I god tid før fødselen, bør du be om å få skriftlig materiale om smertelindring fra det sykehuset du skal føde ved.
Les nøye gjennom dette, slik at du vet hvilke smertelindringsmetoder som tilbys ved det aktuelle sykehuset.
– Bytt sykehus hvis du ikke er fornøyd, råder overlege Dahl.
Dette er hva du kan velge i når det kommer til smertelindring:
Kilde: Norsk Elektronisk Legehåndbok og brosjyre om smertelindring fra Sykehuset Asker og Bærum.
Lokalbedøvelse som settes i området utenfor ryggmargen. Det brukes en blanding av bedøvelsesvæske og litt morfinliknende medisin, som settes inn via en nål/kateter mellom to ryggvirvler i ryggkanalen.
Når det er satt epiduralbedøvelse, hindres smertesignalene fra livmoren, bekkenbunnen og skjeden å nå ryggraden.
I dag benytter alle sykehus såkalt lavdose kombinasjonsepidural, eller «oppegående epidural»: Det settes en svak konsentrasjon av lokalbedøvelsesmiddel sammen med et morfinlignende stoff, som i liten grad påvirker muskelkraften hos mor.
PLUSS:
* Meget effektiv smertelindring i åpningsfasen.
* Gunstig ved seteleie, tvillingfødsel eller begynnende svangerskapsforgiftning.
* Kan i enkelte tilfeller øke blodgjennomstrømningen i morkaken, noe som gir barnet mer surstoff.
MINUS:
* «Oppegående» epidural gir lite smertelindring i utdrivelsesfasen.
* Fødselen kan forlenges, og det kan være nødvendig å stimulere fødselen med drypp.
* Noe oftere bruk av tang eller vakuum ved forløsningen.
* Dersom anestesilegen ved et uhell stikker nålen litt for langt inn når bedøvelsen settes, kan kvinnen få en plagsom hodepine i tiden etter fødselen. Dette skjer i cirka 1 prosent av tilfellene.
* Må settes av anestesilege, og er derfor ikke tilgjengelig på jordmorstyrte fødestuer.
I noen tilfeller vil anestesilegen foreslå å sette spinalbedøvelse i stedet for epidural. Dette er særlig aktuelt i tilfeller der fødselen er kommet langt, eller går veldig raskt.
Anestesilegen bruker da en mye tynnere nål som settes helt inn til spinalkanalen.
Det settes en liten dose av en blanding av bedøvelsesvæske og et morfinlignende stoff som vil blande seg med spinalvæsken. Dette er den bedøvelsesmetoden som oftest brukes ved keisersnitt forløsning.
PLUSS:
* Virker svært raskt og effektivt på slutten av fødselen.
* Gir god smertelindring i opptil to timer.
MINUS:
* Kan i sjeldne tilfeller gi plagsom hodepine i tiden etter fødselen
(Pudentalblokade)
Dette er en bedøvelse som settes med sprøyte på to steder rundt vagina. Den virker som en lokalbedøvelse og gjør dermed at en kjenner mindre av presset fra barnets hode.
PLUSS:
* Man vil kjenne presset av barnet på vei ut, men en del av smertefølelsen vil være borte.
* Fungerer godt ved tang-, vakuum- og seteforløsning, og hvis større rifter må sys.
* Alternativ til epidural ved raske fødsler.
* Kan settes av jordmor.
MINUS:
* Vanskeligere for kvinnen å kjenne når hun skal presse.
* Riene kan hemmes eller stanse opp, slik at det kan bli nødvendig med riestimulerende drypp.
* Kan gi forbigående nedsatt følelse i beina.
* Er svært ofte ikke bra nok som smertelindring
Dette er en type smertestillende som gis som sprøyte i muskulaturen eller direkte i blodåren. Kan kombineres med lystgass.
PLUSS:
* Virker raskt og kan gis når riene blir for smertefulle uten at det er tid til å sette epidural/spinal.
* Kan benyttes hos de som av medisinske grunner ikke kan få epidural.
* Har en avslappende virkning som kan være gunstig i perioden før man er i aktiv fødsel.
MINUS:
* Virker først og fremst beroligende og sløvende, og de demper i liten grad smerten
* Alle morfinlignende stoffer vil gå over morkaken, og kan påvirke fosteret i større eller mindre grad. Petidin er særlig ugunstig, og ofte må motgift benyttes for å oppheve virkningen på barnet etter fødselen.
Du puster inn gjennom en maske, og lystgassen gjør deg avslappet, samt at den reduserer smerten under riene. Det beste er derfor å puste inn lystgass like før og under riene.
PLUSS:
* Virker hurtig, virkningen avtar hurtig.
* Har ingen vesentlige bivirkninger, påvirker ikke barnet og forlenger ikke fødselen.
MINUS:
* Tilbys ikke på alle fødestuer/-avdelinger, på grunn av at for mye av gassen siver ut i rommet, noe som medfører helsefare for jordmødrene.
* Bare 30-50 % oppnår smertelindring med lystgass.
En enkel måte å lindre fødselssmerter på er å legge varme kluter eller risposer over rygg og mage under åpningsfasen.
Under selve fødselen kan man legge varme kluter/poser rundt skjedeåpningen.
PLUSS:
* Enkel metode uten bivirkninger.
MINUS:
* Gir begrenset smertelindring.
Det å ligge i vann eller dusje kan ha beroligende effekt, og dermed virke smertelindrende.
Mange fødeavdelinger har badekar på rommene. Vannet bør ikke være for varmt, da vil barnets hjerterytme øke.
PLUSS:
* Virker beroligende, gjør at du har mindre vondt og du kan bruke hånddusjen over ømme områder under en ri.
MINUS:
* Kan hemme fødselen hvis du går i vannet for tidlig i forløpet, vent til du har fire cm åpning.
* Økt risiko for infeksjoner hvis det er over 24 timer siden vannavgang.
Man setter sprøyter med en liten mengde sterilt vann (evt. saltvann) like under huden.
Dette oppleves som intenst smertefullt en liten stund (20 sekunder), for deretter å gi smertelindring i en lengre periode.
Dette er en teknikk som kan virke smertelindrende mot lave ryggsmerter i fødselens åpningsfase.
PLUSS:
* Ingen bivirkninger, kan gjentas flere ganger.
MINUS:
* Mange kvinner synes det er vondt å få satt sprøytene.
* Virker ofte i svært kort tid.
Blir stadig mer brukt under fødsler, og etter hvert er mange jordmødre utdannet innen akupunktur.
Nålene settes ulike steder på kroppen, alt etter om man er ute etter smertelindring, styrke eller at kvinnen skal bli mer avslappet.
PLUSS:
* Nyere forskning har vist at akupunktur har en viss smertedempende effekt under fødsel.
* Er helt ufarlig og har ingen bivirkninger.
MINUS:
* Tilbys ikke på alle fødestuer/-avdelinger.
* Har ofte utilstrekkelig smertelindrende effekt.
Les også:
Epidural - tryggere enn antatt
Kommentarer:
Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss å bli bedre!
Mest leste på Barnimagen
Da Kristina (20) ble gravid, fikk hun kreft
Ikke sikkert hun ser barna vokse opp.
Her er symptomene på at du er gravid
Litt ekstra tissetrengt?
Dette spiser du for å få fødselen i gang
Vi gir deg oppskriften på fødepizza!
Se også disse artiklene:
Mest lest siste 48 timer på Klikk.no:
Redaktør:
Leder digitale medier:
Tore A. Godager
Redaktør:
Tjodunn Dyrnes
Ansvarlig redaktør/direktør:
Gunnar Bleness
Kontakt oss:
Utgiver:
Egmont Hjemmet MortensenAdresse: Gullhaugveien 1, 0441 Oslo
Telefon sentralbord: 22 58 50 00
Tips oss:
