- Angrer du på at du dro?

- Ja, det vet Stig at jeg gjør. Gunn Eikeberg Simensen ser på ektefellen, hviler fingrene lett på skulderen hans.

- Hadde du spurt før, kunne du kommet hjem før, erter mannen godmodig.

Slik får du forholdet til å vare.

Krisen

En morgen i mai 2000 slo Gunn øynene opp og bestemte seg: Hun ville ut av forholdet.

Det var ikke snakk om å diskutere avgjørelsen med ektefellen. For ham kom nyheten som en bombe. Ikke visste han, Stig Eikeberg Simensen, 37 år gammel trebarnsfar, at det sto så ille til med dem.

Det hadde vært dem i tykt og tynt siden høsten 1992, da de traff hverandre på utestedet Paletten på Hamar. Hun var 21 og han 28. Han falt pladask for latteren og for smilet som fikk øynene hennes til å stråle som stjerner. Hun ble like betatt av den høye, mørke og litt beskjedne mannen.

De flyttet sammen etter bare noen måneder. Fikk to barn og giftet seg. Det ble hverdager med jobb, småbarn, aktiviteter og fullt kjør. At Gunn jobbet skift med psykisk utviklingshemmede, og Stig ofte dro på jobb i femtida om morgenen, hjalp lite. De prioriterte ikke forholdet i det hele tatt. Ungene kom først. Alltid.

Hverdagen er undervurdert.

Denne dagen i mai ble det bråstopp. Gunn, som egentlig elsket 17. mai, var ikke engang villig til å vente til etter nasjonaldagen med å flytte. Hva så om slekta alltid samlet seg hos dem? Hva så at hun egentlig elsket å stryke bunadskjorter 16. mai, full av boblende forventning? Hun ville bort. Nå. Hun sa opp jobben og flyttet innen kort tid tre timer unna med deres felles sønn, Kenneth.

Tilbake i rekkehuset på Hamar satt Stig med datteren Malin, og etter hvert Ida, tenåringsdatteren han hadde fra et tidligere forhold. Gunn hadde fått bilen, så det var sykling til barnehagen og levering der kvart på sju, jobb, henting i barnehagen, innom butikken og så balansere matposer på styret på hjemveien.

Jeg var kanskje litt bortskjemt da vi var gift første gang?

NYFORELSKA: Et bilde tatt i baksetet på en kompis sin bil, like etter at de traff hverandre i 1992.

NYFORELSKA: Et bilde tatt i baksetet på en kompis sin bil, like etter at de traff hverandre i 1992. © Kristin Svorte

Angret

Det tok ikke lang tid før Gunn skjønte at hun hadde gjort en real bommert.

Hun angret, men var redd Stig ikke ville ha henne tilbake.

Hun traff en annen, men Stig var alltid i tankene hennes. Ikke var det enkelt å samarbeide med noen andre enn barnets far om barneoppdragelse heller. Stig hadde også et halvhjertet forhold til noen andre i denne perioden.

Hver fredag møttes de på halvveien for å overlevere unger for helgebesøk. På Flaggfjell kro, hvor det også var en bensinstasjon som solgte billig diesel, ble de gjerne sittende og prate i timevis.

Stig visste i sitt innerste at han ville ha henne. Han elsket jo bare Gunn.

- Gradvis ble jeg trygg på at det ville gå i min favør, at jeg ville få henne tilbake, forteller Stig da vi møtes i rekkehuset på Hamar en vinterdag.

Når forelskelsen tar slutt.

VERDIFULLT: Elsker du noen som vil ut, så er det verdt å jobbe for forholdet hvis det er en åpning der, sier Stig og gir kona et realt kyss.

VERDIFULLT: Elsker du noen som vil ut, så er det verdt å jobbe for forholdet hvis det er en åpning der, sier Stig og gir kona et realt kyss. © Kristin Svorte

Hvordan bevare hverdagskjærligheten?

  • Mange par trenger å høre at det dere har og gjør, er god hverdagskjærlighet. Det å etablere et hjem, jobbe, få barn og lage rutiner - alt dette er selve livet.
  • Her og nå holder det å ha et godt hverdagsliv. Det er ødeleggende for et forhold å begynne å føle at det en gjør ikke er godt nok.

Når bør alarmen gå?

  • Å nedprioritere parforholdet og intimitet er vår tids mest typiske samlivsproblem.
  • Det er så mange krav. Vi skal klare jobben, være gode foreldre, ha et fint hjem, passe på venner og familie. Parkjærligheten forsvinner i alle oppgavene.
  • Mangel på nær og god kommunikasjon er et stort faresignal.
  • Alarmen bør gå hvis du ikke gidder å spørre, eller føler at partneren ikke er interessert i svaret på spørsmål som: «Hvordan har du det, hva tenker du på, hva har du gjort i dag?»

Stiller høye krav

  • Ekteskap ikke er for nybegynnere. Moderne par har helt klart andre utfordringer enn før.
  • Det er absolutt mulig å gjenforenes etter et brudd. Men en må ikke ha mistet viljen, gitt opp eller begynt å «lukte» på andre.
  • Tillit er essensielt, det å tro på og stole på hverandre igjen. Suksessfaktoren er å være åpen om det som er vanskelig.
  • Et brudd kan gjøre at en våkner og gjør noe med samlivet.
  • Med selvrefleksjon og egen vekst kan man bli en bedre person, og dermed også en bedre partner.

Kilde: Solveig Vennesland, samlivsrådgiver og familieterapeut

Etter tre år flyttet Gunn og Kenneth tilbake til Hamar, men ikke inn til Stig. Likevel så de to hverandre stadig oftere det neste halve året. Både via ungenes aktiviteter, og fordi de begynte å gå på restaurant og kinoer, eller de overnattet hos hverandre når den ene passet ungene og den andre hadde vært ute på byen. De satte seg aldri ned og hadde «den store samtalen», det ble mer en stille samtale over tid - om dem, det som hadde skjedd og om framtida.

- Vi hadde begge vokst og forandret oss. Jeg hadde lært å si fra og ikke holde ting inni meg, sier Gunn og smiler sitt store smil.

- Og jeg hadde blitt mer voksen og selvstendig. Jeg var kanskje litt bortskjemt da vi var gift første gang? Da Gunn dro, måtte jeg lære å ta hånd om alt det hun hadde gjort, supplerer Stig.

Ingen tankeleser

Det er et strålende opplagt par som møter oss i det samme rekkehuset på Hamar en vinterdag. Dagen før kom de hjem fra ei langhelg i Dublin.

De har begynt å gjøre ting alene, bare de to.

- Flinke er dere, roser Malin (18), den eneste av barna som fremdeles bor hjemme. Mor innrømmer at hun nok har vært, og fremdeles er, en hønemor.

Etter noen år hver for seg flyttet altså Gunn inn i rekkehuset, og familien var samlet igjen.

- Da jeg landet og fikk hentet meg inn, så jeg hva jeg hadde. Jeg tror jeg trengte den avstanden for å se det. Stolthet og frykt for at han ikke ville ta meg tilbake, gjorde at det tok litt tid å komme hjem.

- Hvordan var det å få mamma hjem igjen, Malin?

- I starten var det litt spesielt, men jeg ble fort vant til det. Det var koselig å ha mamma tilbake.

Noen ville vært sint eller bitter for å bli forlatt. Stig hadde det ikke sånn.

- Jeg var mer irritert på meg selv for at jeg ikke hadde tatt tak i ting eller fanget tidsnok opp at Gunn ikke hadde det bra. Selv om hun ikke var flink til å si fra, så viste hun det tydelig i væremåte og kroppsspråk. Jeg tenker ikke så mye på det som har vært, men fokuserer heller på det vi har nå. Samtidig har jeg jo gitt beskjed om at Gunn må si fra hvis det er noe, for jeg er ingen tankeleser.

Ikke tilbake til start

Gunn slet seg ut fordi hun ville ha ting på sin måte. Klær skulle vaskes på hennes måte. Så for å forhindre at andre gjorde det «feil», var hun i forkant hele tida. Hun insisterer på at hun har skjerpet seg. Men må bite tenna sammen når Malin «bare kaster klærne opp på lina».

- Det gjør jeg slett ikke! protesterer Malin leende.

Slik kutter du 10 timer husarbeid i uka.

De er en familie som ler mye. Mest av alt er det lett å se at de trives sammen. Folk har kommentert at det er som om Gunn og Stig er et annet par enn før, for de trives så tydelig sammen.

- Vi har det så godt, men om det er på grunn av det som skjedde, fordi vi har større barn eller fordi vi nå setter av tid til hverandre, det vet jeg ikke, kommenterer Gunn, mens kattungen Finbeck raser over gulvet som en oransje pelsdott før han legger seg til ro i et fang.

Da Gunn og Stig ble sammen igjen, trengte de ikke begynne fra start. De bygget på det som var godt og tok med seg lærdommen fra det som var dårlig.

- Fallgruvene har vi lagt bak oss, først og fremst det at vi ikke tok vare på hverandre. Før gjorde vi aldri noe bare vi to, og da får en heller ikke dyrket kjærligheten noe særlig, påpeker Stig.

- Og jeg er flinkere til å sette ord på hvordan jeg har det og mine behov. Nå virkelig lytter og ser vi hverandre, poengterer Gunn.

Nuss og Irish Coffee

Ti år etter at de ble sammen igjen, giftet de seg for andre gang. Denne gangen er det dem for evig og alltid. Hverdagene er fremdeles travle. Gunn jobber skift og tar samtidig en bachelor. Men barna er selvdrevne, de to barnebarna er pur glede og fokuset er på parforholdet.

Gunn rister litt på hodet av seg selv og den brå og udiskutable avgjørelsen hun tok den maimorgenen.

- Avgjørelsen kom uten forvarsel, det var ikke slik at jeg hadde ligget våken hele natta og tenkt på det. Jeg vet ikke helt selv hva som skjedde, men jeg var så sliten og lei av å gå i det samme hele tida. Så istedenfor å prate med Stig om det, bare bestemte jeg meg. Der og da klarte jeg verken å tenke på ungene eller ham. Jeg måtte ut. Det er heldigvis ikke et sårt tema, vi lærte mye av bruddet. Vi kan le av det i dag, og akkurat det er godt.

SIKRE: Herfra og ut er det dem - Stig og Gunn.

SIKRE: Herfra og ut er det dem - Stig og Gunn. © Privat

Fredag er Gunns favorittdag. Da disker Stig opp med roser og irish coffee.

- Om uka er travel, så vet jeg at fredagskvelden kommer. Og da ser Stig hele meg.

- Selv har jeg det aller best de morgenene vi har fri, og jeg våkner opp til et nuss og Gunns blide ansikt. Da er dagen bare helt perfekt, kvitterer ektemannen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!