FORBUDTE Jente- og gutteNAVN
Disse navnene er faktisk ikke forbudt
Hværsaagod-Takkskalduha, Gudergod og Brå kjekk er navn som har blitt godkjent. Navneforsker gir oss en oversikt over hva som går i strid med navneloven, og hvilke unntak som finnes.
Etter at navneloven ble endret fra 2003, har det stort sett vært fritt frem å velge navn.
Det hender likevel en sjelden gang iblant at det dukker opp navn i folkeregisteret som ikke godkjennes umiddelbart, eller som ikke blir godkjent i det hele tatt.
Navneforsker Ivar Utne trekker frem to elementer som blir lagt vekt på når de vurderer om et navn bør godkjennes: Opphav eller tradisjon.
– Med opphav menes at navnet har blitt til som samme type navn som det blir søkt om.
– Med tradisjon legger vi vekt på at navnet har vært brukt for minst fem personer i Norge eller andre land, og den eldste personen har fått navnet for minst én generasjon siden. Generasjon blir regnet som rundt 20 år.
– Det gjelder for samme type navn, som vil si fornavn for samme kjønn eller etternavn, forteller Utne.
Dette gjelder for land med navnelover som skiller mellom kjønn og mellom for- og etternavn. Slik er det i det meste av Fastlands-Europa.
– I praksis er det tradisjon som blir brukt i avgjørelser, siden navn med opphav også har tradisjon, og tradisjon er oftest enklest å dokumentere, sier Utne.
Strengere for barn
Utne opplever å bli kontaktet av folkeregisteret dersom det er usikkerheter rundt navnesøknaden, eller hvis noen klager inn et avslag de har fått av folkeregisteret.
Han påpeker at det er strengere for barn enn for voksne å få godkjent et særegent navn.
– I praksis er det sjelden et problem, men det hender at det er noen titalls som får avslag på navnesøknaden hvert år. Stort sett er problemet navn på motsatte kjønn, og etternavn som fornavn.
Utne har gitt oss en rask oversikt over hva slags navn som ikke er lov, og hvilke navn som kan godkjennes til tross for at det har en spesiell særegenhet.
Les også: Unngå disse 5 typiske mat-tabbene: – Kan gjøre barn mer opptatt av søtsaker
Guttenavn og jentenavn
Tradisjonen i de fleste land er å holde orden på gutte- og jentenavn. I praksis er det lettere å kunne skille mellom to kjønn ved hjelp av navnet deres.
Hovedregelen er derfor at foreldre ikke kan gi navnet på det motsatte kjønn til barnet sitt. Det er likevel noen unntak, påpeker navneforskeren.
– Dersom et navn er brukt i utlandet, vil det bli godkjent i Norge, selv om det oppfattes som navnet til det motsatte kjønnet i Norge. Det blir lagt vekt på tradisjon, påpeker han.
Utne påpeker likevel at det er strengere med navn fra land som ikke har navnelov, slik som Storbritannia og USA.
Det vil føre til at det kan oppstå mange særegne navn som skal ha en litt høyere terskel for å kunne godkjennes i Norge.
– Kravet er at det skal være minst 500 som har det navnet i Storbritannia eller USA for at det skal godkjennes i Norge. I praksis har ikke dette vært et problem fordi de fleste navna blir ikke oppdaget i Norge før det er minst 500 som heter det i USA, forteller Utne.
Utne finner likevel ikke sikre eksempler på navn som ikke vil bli godkjent for motsatt kjønn.
– Folkeregisteret spør meg i blant om navn der det er søkt om navn for motsatt kjønn enn det navnet er kjent for. I de fleste tilfellene finner jeg navnene så mye brukt for begge kjønn at de kan godkjennes for både jenter og gutter.
Blant topp ti for jenter og gutter i Norge for 2022, fins i alt ni av de til sammen tjue for begge kjønn i Norge: Nora, Emma, Olivia, Iben, Noah og Noa, Lucas og Lukas, Oliver, Isak og William.
Utne trekker frem flere eksempler på navn som brukes av begge kjønn i Norge:
- Ola: Det er et godt kjent guttenavn, men brukes som både jentenavn og guttenavn i USA, og som jentenavn i andre land. I Norge er det 16 kvinner som heter Ola.
- Kari: Kari er et kjent jentenavn i Norge som også bruker av 7 menn i landet. Kari er et finsk guttenavn, og er den islandske formen for Kåre.
- Kim: Kortform for Kimberly for begge kjønn, og Joakim for gutter. I Norge er det 35 kvinner med dette navnet.
- Jan: Av Janne og lignende for jenter, og guttenavnet Jan. I Norge er det 4 kvinner med dette navnet.
– Det er sjelden navn som er snakket om nå som er problemet. Problemet er ofte navn fra innvandrerkulturer fordi vi sliter med å skaffe dokumentasjon. Det er vanskelig å finne ut om navnet har opphav eller tradisjon.
Les også (+): Ernæringsfysiologen tester barnegrøt – tre får toppkarakter
Navneendring for transseksuelle
Utne avklarer at dersom det er transseksuelle i Norge som ønsker å bytte navn til det motsatte kjønn, kan de velge navn.
Den norske navneloven gir deg rett til å velge navn til det motsatte kjønnet i bestemte tilfeller.
– Dersom du oppfatter deg selv som motsatt kjønn enn det du er født som, også kalt transseksuell, eller som verken kvinne eller mann, også kalt ikke-binær transperson, kan du endre navn, sier Utne.
– Her er det ofte snakk om eldre barn og voksne som selv kan velge navn med samtykke av foreldre og/eller folkeregisteret, påpeker navneforskeren.
Et eksempel på et fornavn som inneholder både guttenavn og jentenavn, er Esben Esther Pirelli Benestad, som markerer seg som ikke-binær transperson.
Etternavn som fornavn
I 1923 ble det regulert i navneloven at etternavn ikke skal brukes som fornavn, og slik har hovedregelen vært siden.
– Folk som hadde etternavn som Sverdrup og Selmer, som ofte ble brukt som fornavn, synes ikke noe om å ha det slik.
– Det handler om at det blir uryddig å blande etternavn og fornavn. Man ønsker å holde orden på hvilke navn som er hva. Dette gjelder i de fleste land. USA er et av landene man ofte bruker etternavn som fornavn, forteller Utne.
Vi kjenner likevel til flere navn som en bruker som både etternavn og fornavn i Norge. Eksempler på dette er Åse og Roald.
Endringene i navneloven i 2003 var mer åpen for etternavn som fornavn.
Særlig er det etternavn brukt som fornavn før dette ble forbudt med den første norske navneloven i 1923, og etternavn tatt mye i bruk som fornavn i andre land, slik som i USA.
Etternavn som stort sett ikke kan brukes som fornavn i Norge er gjerne de vanlige gårdsnavnene og nesten alle sen-navnene i Norge.
– Etternavn som Olsen, Haugen og Eriksen vil ikke kunne brukes som fornavn, sier Utne.
Utne trekker frem noen etternavn som kan bli godkjent i Norge:
- Sverdrup: Godkjent som fornavn. Det ble gitt som fornavn på 1800-tallet og fram til 1923.
- Jensen: Det er et godt brukt fornavn i USA, og vil derfor bli godkjent i Norge. I Norge er det 4 personer som har Jensen som fornavn.
- Hagen: Vil bli godkjent som fornavn fordi det er en gammel form for Håkon.
- Lie: Opprinnelig et vanlig etternavn i Norge som vil bli godkjent som fornavn for jenter. Grunnen er at Lie er jentenavn blitt til som kortform av lengre navn i andre land, for eksempel Elisabeth.
Hjort: Vil bli godkjent for både gutter og jenter fordi det er brukt for rundt 20 av hvert kjønn i Sverige.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Uttrykk som etternavn
Det er også rom for å bytte etternavn dersom man ønsker det. Navneloven i Norge sier at dersom det er snakk om beskyttet etternavn, er det ikke fritt frem å bruke det.
– Et etternavn er beskyttet dersom 200 eller færre i Norge har det i bruk. Dersom man ønsker å ta i bruk et etternavn som er beskyttet, må man gjennom en mer omfattende søknadsprosess for å få dette godkjent, sier Utne.
– Du kan også få godkjent etternavn dersom du har det langt tilbake i slekta, slik som tippoldeforeldre eller senere, legger han til.
Utne forteller videre at det er mulig å lage et eget og nytt etternavn.
– Mellomnavn er stort sett opphavlig etternavn. Det er lov å lage et etternavn av uttrykk, sier Utne.
Han trekker frem tre eksempler på dette:
- Brå kjekk: Mellomnavn + etternavn. Kjekk var ikke i bruk som etternavn og ble derfor godkjent som et nytt etternavn. Brå har han trolig fått godkjent gjennom en mer omfattende søknadsprosess siden dette er et beskyttet etternavn i Norge. Mulig han har dette i slekta si.
- Gudergod: Brukt som mellomnavn.
- Hværsaagod-Takkskalduha: Ble brukt som etternavn. Det er et uttrykk som han har endret litt av skrivemåten.
Denne saken ble første gang publisert 23/05 2023.
