Barn og Søtsaker
Unngå disse 5 typiske mat-tabbene: – Kan gjøre barn mer opptatt av søtsaker
Matvaner man etablerer fra man er liten, tar man med seg inn i voksen alder, mener ekspertene.
– De barna som får mye søtsaker av foreldrene sine er veldig glade i søt smak, og de blir spesielt opptatt av det i seks års-alderen da smakssansene har endret seg.
– Matvaner man etablerer fra man er veldig liten tar man med seg inn i voksen alder. Det handler mye om hva man får servert hjemme, og hvordan.
Dette sier forfatter av boken «Smak», Frida Felicia Vennerød-Diesen.
Hun har en mastergrad i utviklingspsykologi, og en doktorgrad om utviklingen av smakssansen hos små barn.
Hun deler noen typiske ting foreldre gjør som kan få uheldige konsekvenser for barnas forhold til søtsaker.
Ikke gjør det mer spennende enn det er
– Noe av det viktigste man bør gjøre som forelder er å ikke gjøre søtsaker mer spennende enn det er i utgangspunktet, sier Vennerød-Diesen.
Når vi snakker om 17.mai, juleaften, bursdager og påske, kan det være lurt å sette søkelys på hyggelige aktiviteter og hendelser, og ikke bygge opp gleden rundt søtsakene, mener Vennerød-Diesen.
– Foreldre bør få barn til å få et naturlig forhold til søtsaker. Det er fint at de lærer å begrense seg hjemme fordi det klarer ikke barna på egenhånd. Man ser at barn som ikke får søtsaker hjemme, sliter med å begrense seg i situasjoner de blir tilbydd søtsaker, forteller Vennerød-Diesen.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Ikke bruk mat som belønning
Det er en god idé å unngå å bruke mat som belønning eller trøst.
Det gjør matvaren mer interessant enn den er i utgangspunktet. Og den tingen man må gjøre eller spise for å få belønningen blir mindre interessant fordi man må bestikkes for å spise den.
– Hvis man for eksempel gir barnet is når det er lei seg og gråter, kan det skape en forventing i barnet som sier «Hvis man er lei seg så hjelper det å spise is for å få bort den triste følelsen». Da kan man på lang sikt bruke mat som trøst, sier Vennerød-Diesen.
– Det beste er å ha tanken på at «mat er mat». Det er verken belønning, straff eller trøst, legger hun til.
Ernæringsfysiolog Stine Pedersen Svarthe i Bare bra barnemat er enig i dette.
Hun mener du bør unngå å bruke mat til å regulere følelser ettersom det kan skape et uheldig forhold til mat.
Ikke vær redd for å begrense søtsaker
– En av de største mytene er at barn som ikke får typisk smågodt, sjokolade, saft etc. fra de er små, blir «helt ville» når de blir eldre.
Svarthe mener dette ikke stemmer. Hun påpeker at du kan gi frukt, mørk sjokolade, hjemmelaget godteri med gode næringsstoffer - uten den intense sødmen og de uheldige tilsetningsstoffene.
– Det du velger å gi barnet ditt fra tidlig av, legger grunnlaget for kostholdet nå og i fremtiden. Barn som får mye søtt når de er små foretrekker søtere mat senere. Du har en unik mulighet til å skape gode vaner for barnet ditt de første leveårene, sier Svarthe.
Ikke mat barnet hele tiden
Vennerød-Diesen råder å gi barna frukt og grønt, framfor smoothier i butikken. Dette er fordi de ofte ikke har en realistisk smak på frukten og grønnsaken. Den er ofte søtere enn den originale matvaren.
Videre råder Svarthe å la barnet spise selv når det er fysiologisk modent for det, som ofte er etter seks måneder.
Det er en viktig del av å utvikle barnets matglede og lære de opp til å spise næringsrik mat, mener hun.
– Å la barnet spise selv er den aktive metoden, som gjør at barnet får ta større del i måltidssituasjonen og har mer kontroll, påpeker Svarthe.
– Når barnet får spise selv blir barnet kjent med maten på egne premisser. Barnet får bruke sansene sine og utforske gjennom å ta, kjenne, lukte og smake.
– Barnet får også øve på koordinasjonen når ved å gripe etter maten og føre den fra bord til munn. Tyggingen gjør at musklene i kjeven får trening, det er viktig for fordøyelsen og for uttalen når barnet skal lære seg å snakke, forteller Svarthe.
Les også (+): 3-åringen min sliter meg fullstendig ut. Vær så snill å si at dette går over?
Ikke gi for mange valgmuligheter
Inkluder og engasjer barnet. La barnet være med å bestemme, men bruk riktige metoder.
Vær mer oppmerksom på hvilke spørsmål du stiller barnet. Istedenfor å spørre «Hva vil du ha til middag» , bør man gi barnet alternativer, råder Vennerød-Diesen.
– Spør heller «Vil du ha pasta med laks, eller fiskekaker til middag?» Det er best å gi valgmuligheter, men ikke gi for mange, da kan det blir vanskelig for de små å velge.
– Dersom du gir et åpent spørsmål, bør du respektere svaret. Da kan du havne i en uheldig situasjon der barnet velger mat med lite næring og mye sukker, slik som pannekaker.
Svarthe mener det er viktig at du som forelder til de minste barna, velger hva du skal servere.
– Barnet kan selv velge om det vil spise og når. Det gjør det enklere for deg og barnet, sier Svarthe.
Svarthe råder å gi barna kunnskap tilpasset alderen.
– Ved å gi barna dine kunnskapen står de bedre rustet til å ta gode valg selv. Det er viktig læring for at de skal kunne klare å ta vare på helsen sin i fremtiden, avslutter hun.
Denne saken ble første gang publisert 09/05 2023.
