8 vanlige ting foreldre krangler om:

  • Om det er greit med skrikekur eller ikke
  • Om barnet skal sove med dere og når barnet skal sove på eget rom
  • Når dere skal ta en helgetur sammen alene
  • Hvor mye folkeskikk barnet bør ha
  • Hvor mye barnet skal få bruke foran TV- og dataspill, nettbrett og smarttelefoner
  • At gutter burde hjelpe mer til hjemme
  • Om hvordan dere skal ta tak i ting når barna blir tenåringer og gjør «tenåringsting»
  • Om hvor grensen går for barnets sikkerhet (for eksempel om han skal få lov til å klatre i det store treet utenfor, eller om hun kan sykle uten hjelm.)

Kilde: Psykolog og parterapeut Eva Tryti

Ikke nok med at man skal lære seg å leve sammen som et par, så skal man også leve sammen som en familie - når den tid kommer. Å skulle styre skuta i samme retning innen barneoppdragelse er ikke bare barnemat.

Kulturforskjeller lager kluss

- Det er mange grunner til at mor og far krangler om barneoppdragelsen. En av dem er at foreldre kommer fra ulike familiekulturer, og ønsker å gjøre tingene slik de er vant til. Jo større kulturforskjeller, jo verre motsetninger kan det bli, sier psykolog og parterapeut Eva Tryti. Hun er aktuell med boka: Eva Trytis beste råd til par.

Hun forklarer til Foreldre & Barn at foreldre ofte har en grunnleggende ulik holdning, der den ene ønsker å " snakke om det» hver gang foreldre og barn er uenige, mens den andre satser på en gammeldags «mor og far bestemmer»-holdning overfor barnet.

Og selv hvor hardt vi prøver, klarer vi ikke alltid å styre unna å gjenta samme oppdragelsesmetoder som vi selv fikk som barn.

Men hva er det egentlig som får mamma og pappa til å fly rett i tottene på hverandre. Hvilke ting er det vi er fullstendig uenige om?

Her får du en oversikt over hva foreldre krangler mest om når det gjelder barneoppdragelsen - og hva du kan gjøre med det.

1. Skrikekur eller ikke?

Særlig i starten av spebarnstiden er søvn et dramatisk tema for mange, ikke minst for førstegangsforeldre. Og ettersom ekspertene tilsynelatende også er uenige, og barna ikke kan uttrykke seg ennå, er det ikke lett å vite hva som er riktig! «Skrikekur» eller selvregulering? Det kan bli meget lavt under taket, utslitthet og dårlig parstemning i lang tid om mor og far ikke kan finne en løsning begge kan gå for her. Og man trenger jo i høy grad å samarbeide.

2. Hvor skal babyen sove?

At minsten sover i samme seng som mamma og pappa er helt sikkert en sexdreper for de fleste, og med andre ord ikke så særlig smart for parforholdet. Når og hvordan får man babyen ut av ektesengen?

3. Når det er greit å reise bort

Etter måneder og kanskje år med utrolig lite søvn, par-tid og sex, har kanskje en av dere lyst til at begge to skal dra på en romantisk helgetur. Den andre har for så vidt lyst, men føler veldig sterkt at barnet er for lite og sårbart ennå. Bitre krangler kan følge, som får ringvirkninger i lang tid.

4. «Du eier ikke ansvarsfølelse!»

Når barnet er blitt større, og er i full fart med og utforske verden - klatre, hilse på store ukjente hunder i parken, sykle raskt i nedoverbakke med liten kontroll og lista er lang. Her kan den «tøffe» av foreldrene mener at barnet må få prøve seg - «han har ikke vondt av å slå seg litt!», mens «hønemor», eller «hønefar», for den saks skyld, har lest seg grundig opp på barneulykker, hodeskader, kvelning og forgiftninger.

- Antagelig er det aller beste for barnet at foreldrene går for et kompromiss, sier parterapeuten.

5. Folkeskikk?

Et annet kranglemoment er folkeskikk i selskaper og omgang med andre voksne. Hvis en av foreldrene har fått veldig god folkeskikk hjemmefra, og den andre stort sett fikk gjøre som han eller hun ville, er det duket for krangel - igjen!

6. For mye foran skjermene

Det er ikke så lurt å se TV mens man spiser middag sammen, eller la ensomme gutter sitte ubegrenset med dataspill. Og ikke minst: Ha fritt frem for sosiale medier og mobiler.

Hvem skal starte med å skru av? Den som har kontroll på egen skjermbruk, kan oppleve seg som i evig kamp med en familie av «skjermzombier».

7. Jenter som hjelper mer til enn gutter hjemme

Fortsatt hjelper jenter til omtrent dobbelt så mye hjemme som gutter. Når mor innser at det ikke bør være sånn, hender det litt for ofte at far ikke helt støtter henne. Han trengte jo ikke å gjøre stort hjemme, og vil jo gjerne gi gutten sin de samme privilegiene han selv fikk som ung...

8. Når barna blir tenåringer og gjemmer øl i hagen

Når barna blir tenåringer er mulighetene for krangler mellom mor og far mangfoldige. Far er kanskje mer gammeldags enn mor når det gjelder å la jentas kjæreste overnatte? En av dem er kanskje forferdet når de finner en pose med øl gjemt i hekken, mens den andre ler godt og får hyggelige minner...

- Barna forstår at de kan spille på dere

- Når foreldre er svært uenige i barneoppdragelsen, skjønner barna at de kan spille dere ut mot hverandre, advarer Eva Tryti.

- Hvis man som foreldre først prøver å sette grenser, og disse deretter blir brutt etter mye mas, tar det lang, lang tid med konsekvent grensesetting før barnet har lært at mor og far faktisk følger opp det de sier. I mellomtiden er det mas, mas, mas!

5 ting å tenke over

  • Snakk sammen - hvordan ble dere selv møtt som barn?
  • Hva forteller dette deg om hva som føles rett i møte med ditt eget barn i dag?
  • Det å bli kjent med hverandres væremåte og få forståelse for hvorfor den andre tenker på den måten han/ hun gjør, vil kunne åpne opp for nye måter å handle på.
  • Oftest ligger det en god tanke eller idé bak den andre forelderens væremåte i møte med barnet. Dette kan være vanskelig å se, hvis vi ikke forsøker å se bak atferden til den andre.
  • Kanskje går det også an å finne frem til handlemåter som begge kan enes om?

Kilde: Psykolog Kjersti Hildonen

Så ingen grunn til å la samkjøring vente på seg. Parterapeuten anbefaler foreldre til å tenke over sine egne holdninger, erfaringer og regler.

- Diskuter i forkant, snakk med andre foreldre, diskuter med hverandre og hva dere synes om hverandres løsninger. Og innse at det veldig sjelden finnes fasitsvar, derfor må dere i mange sammenhenger lete etter kompromisser, understreker Tryti.

Egen barndom preger barneoppdragelsen

Psykolog Kjersti Hildonen forklarer til Foreldre & Barn at måten vi selv ble oppdradd på, preger oss mer enn vi er klar over.

- Foreldre har et ulikt syn på hvordan de håndterer barnas følelser og reaksjoner, som gråt, sinne og sutring. Måten vi møter barna i slike situasjoner er preget av hvordan vi selv ble møtt som barn, sier Hildonen.

Hun mener at de fleste av oss her handler på «autopilot» eller instinkt, uten å tenke oss om.

- Dette gjelder spesielt om vi blir følelsesmessig engasjerte selv. Når følelsene roer seg ned igjen, kan vi reflektere over at vi kanskje skulle håndtert situasjonen på en annen måte.

- Normalt å handle forskjellig

Hildonen er enig med Eva Tryti om at foreldre gjør lurt i å prate sammen om hvordan de skal oppdra felles barn.

- Spør dere selv: Hvordan skal vi møte barnet? sier hun og påpeker at det slettes ikke er uvanlig at den ene forelderen vil ignorere treåringen som tramper i gulvet og er sint, mens den andre vil prøve å roe ned barnet.

- Her er det stort sett den tillærte måten vi selv ble oppdratt som forteller oss hva som føles mest «riktig» i møtet med eget barn. Foreldre kjenner det nærmest på sin egen kropp hva som er riktig å gjøre i en slik setting, og kan da oppleves provoserende at den andre forelderen ville håndtert situasjonen helt annerledes, forteller psykologen.

Grobunn for konflikt

I oppdragelsen av barna bærer altså begge foreldrene med seg sine «svar» på hvordan dere skal oppdra barna, noe som kan gi en grobunn for konflikt.

- Vi vil lett være overbeviste om at den andre har feil og en selv har rett. I tillegg aktiverer barna oss sterkt følelsesmessig. Barna vekker omsorgssystemet i oss og dermed også vår trang til å beskytte. Hvis partneren da har helt andre oppdragelsesstrategier enn deg selv, kan en lett forestille seg hvordan dette setter i gang sterke følelser og konflikt, forklarer Hildonen.

Kommer inn i et vondt mønster

Så selv små uenigheter og bagateller føre til heftige diskusjoner og krangel. Når følelsene er så i kok, strever nok de fleste av oss med å hente frem fornuften?

- Ja, og nettopp på denne måten er det lett å komme inn i mønstre hvor det blir følelsene som styrer og ingen av foreldrene vil jenke seg. Mange kjenner kanskje også på en redsel for at det ikke skal gå bra med barna fremover, hvis man lar den andre forelderen «vinne» med sitt syn? Det føles kanskje tryggere å oppdra barnet på den måten en selv kjenner best.

- Mangelen på gode rollemodeller i oppveksten, kan gjøre foreldrene usikre i håndteringen av barna - som igjen kan føre til krangling mellom foreldrene om hva som er bra og ikke, understreker Kjersti Hildonen.

Les mer:

Barnas utseende avslører foreldrene

Derfor får du trassige sutreunger

Feil ros gir barna dårlig selvtillit

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!