Paret har kjøpt donoregg fra en kvinne i Georgia og bruker en surrogatmor i India. Sæden er fra pappa i Oslo. Snart kommer den etterlengtede babyen til Camilla og Jørgen.

Babyen har tre mødre; den biologiske mammaen i Georgia som donerer egg, surrogatmoren i India som bærer barnet fram og Camillia.

I Oslo venter Camilla spent på å bli ordentlig mor til et barn hun ikke klarer å bære fram selv. Norske Jørgen er selv biologisk far til barnet som blir båret fram av en ukjent kvinne på den andre siden av jordkloden.

Camilla og Jørgen er ikke parets egentlige navn. Paret har valgt ikke å stå fram med egne navn og bilder i denne saken.

Deres historie er ikke enestående. Norge har en av de mest restriktive bioteknologilovene i den vestlige verden.

I Norge er både eggdonasjon og surrogatfødsler forbudt. Kvinner som er født uten livmor, eller ikke kan gjennomføre en graviditet på grunn av sykdom, må til utlandet for å få barn.

Men det er ikke forbudt å gjøre det i utlandet, og et hundretall surrogatbarn er trolig født de siste årene, anslår Den norske Surrogatiforeningen.

I Norge blir surrogatbarn rett og slett ikke registrert.

Delta i assistert befrukning-debatten på Barn i Magen

Gravid med datamaskin

PÅ NETT: Via internett finner par som ønsker seg barn både surrogatimødre og klinikker. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Dette er surrogati

  • Surrogati - å bære fram barn for andre - er en eldgammel praksis. IVF-teknologien har endret den radikalt. Med kunstig inseminasjon ble det mulig å befrukte en kvinne uten å møte henne.
  • I dag er det vanligst å få satt inn et befruktet egg, enten fra en donor eller fra kvinnen som skal ha barnet. Surrogaten har ingen biologisk tilknytning til det barnet hun bærer fram. Dersom heller ikke mannen er befruktningsdyktig, kan også sæddonor benyttes.
  • USA var foregangsland for surrogati. Nå seiler land som India, Canada, Ukraina og Russland opp som rimeligere alternativer. Nærmere 40 000 barn er trolig født via surrogater i USA.
  • En surrogatprosess koster cirka 600 000 kroner i Canada, fra 200 000 kroner i India og fra ca. 700 000 kroner i USA (forsikringer kommer i tillegg).

Kilde: www.surrogati.com

Ønskebarn på vei

En iskald januardag i år kom den etterlengtede telefonen med bekreftelse fra klinikken Surrogacy India i Mumbai.

Blodprøven viste at den indiske kvinnen var blitt gravid. Jubelen sto i taket hos Camilla og Jørgen, som plutselig ble gravid i hjertet. Veien hit har vært lang og kronglete for paret som har vært ufrivillig barnløse i mange år.

Nå er 31 år gamle Camilla og 30 år gamle Jørgen snart halvveis i svangerskapet. De får jevnlig e-post med ultralydbilder av det lille mirakelet som har røtter både i Europa og Asia. På den indiske klinikkens hjemmeside har paret sin egen side, der all informasjon om fosteret og utviklingen til surrogatmoren blir lagt inn underveis i svangerskapet.

Paret tror nesten ikke det er sant at de med stor sannsynlighet skal bli foreldre om kort tid. Etter å ha ønsket seg barn i fem år, skal endelig drømmen gå i oppfyllelse. Men jubelen tør de ikke å slippe løs før det «forbudte» ønskebarnet er trygt hjemme hos dem, med eget pass og folkeregistrert i Norge.

Kunne du vært surrogatmor? Si din mening på Barn i Magen

Sykdommen hindrer

Camilla og Jørgen er ressurssterke, med ordnet økonomi, familie i nærheten og en flott leilighet.

Alt er normalt, bortsett fra at hun ikke bærer fram sitt «eget» barn. De har valgt en metode som er ulovlig i Norge, men som er anerkjent og lovlig i flere andre land.

Den homofile kjendisen Arve Juritzen sto fram som alenefar til en datter som ble født av en amerikansk surrogat allerede i 2004. Han var den første som snakket om denne muligheten i offentligheten. Men langt flere heterofile enn homofile bruker surrogat, og den vanligste grunnen til å bruke surrogatmødre, eller en surrogat som Surrogatiforening kaller dem, er at kvinnen ikke kan få barn.

Camilla lider av en kronisk tarmsykdom som heter Crohns syndrom og er uføretrygdet. Hun har vært igjennom 13 store mageoperasjoner, og er regelmessig på sykehus for å gjøre mindre inngrep.

Legene mener sykdommen har gjort at hun ikke kan føde - verken vaginalt eller med keisersnitt. Etter tre mislykkede IVF-forsøk, sa sykehuset at det var usannsynlig at Camilla kunne bære fram egne barn. Hun produserer få og dårlige egg.

Paret sjekket derfor muligheten for adopsjon. Men på grunn av den kroniske sykdommen, fikk de vite at de trolig ikke får adoptere. Medisinske årsaker kan være til hinder for å bli godkjent for adopsjon.

- Kanskje må vi vente opptil fem år på et adoptivbarn. Vi vil ha barn nå, sier Camilla om hvorfor de har valgt den uvanlige måten å bli foreldre på.

Ifølge nystiftede norske Surrogatiforening øker antall norske barn som blir født i utlandet. I land der eggdonasjon og surrogati er lov, registreres foreldrene som barnas foreldre på fødselsattesten i henhold til landets lover og regler. I Norge er moren den som føder barnet. Surrogatiforeningen ønsker at kvinner som ikke kan få barn, skal ha rett til å bestemme over egen kropp og få lov til å benytte seg av tilgjengelig, moderne teknologi for å få barn.

Les også leder i GRAVID: Bestilte mamma på internett

Jeg blir sinna når myndighetene vil forsøke å hindre meg i å bruke de mulighetene som faktisk finnes.

Kostbart med leiemor

Parallelt med at Oslo-paret forsøkte å bli gravide på egen hånd, og senere ved hjelp av IVF, begynte de å lete etter alternative måter å få barn på. Til bryllupet i fjor sommer ønsket paret seg helst penger.

- Nå er hele slekta med på å sponse babyen vår, sier de lykkelig.

- Å få barn på denne måten er ingen hastverksavgjørelse, understreker Camilla.

- I over ett år hadde vi surfet på nettet og snakket med ulike byråer.

Gjennom møteplasser på Internett fikk Camilla vite om hvordan ulike par hadde brukt eggdonasjon og surrogatmødre i andre deler av verden.

Økonomi kan være drivkraften bak flere foreldres valg om å få barn med surrogat i for eksempel India fremfor USA.

- Mange par vi hørte om eller snakket med, hadde vært i USA for å bli foreldre. Vi forsto at det kunne koste oss opp mot én million kroner. Det ble for dyrt for oss, sier Jørgen.

I India er prisen omkring en tredjedel. Totalt regner Oslo-paret med at det vil koste dem rundt 350 000 kroner å få barn med eggdonor i Georgia og surrogat i India.

En menneskerett å få prøve

Den nystiftede Surrogatiforeningen mener at en skal ha rett til å benytte moderne teknologi i medisinsk behandling av ufrivillig barnløshet, og la mennesker selv bestemme om de ønsker å benytte sin kropp til å yte reproduktive tjenester (surrogati, sæddonasjon, eggdonasjon, embryodonasjon) for å hjelpeandre altruistisk og kommersielt.

Slik kan mennesker som av ulike årsaker ikke selv kan få barn, få hjelp til det. Disse rettighetene og mulighetene må konstitueres i norsk lovgivning slik at denne gjenspeiler en moderne virkelighet, og slik at surrogater, donorer, foreldre og barn beskyttes. Surrogati og donasjon kan ikke sies å være så stor risiko for noen av de berørte partene, inkludert barna som blir til, at det ikke skal være lov under de beste mulige forutsetninger.

Et forbud mot surrogati og donasjon i Norge tar prosessene ut av landet og gjør at de foregår i det skjulte og uten mulighet for påvirkning, mener foreningen.

Sterkt surrogatmøte

Etter bryllupet startet intensiv planlegging, og bryllupsreisen ble eggstimulering i India. Camilla ville forsøke en siste gang med egne egg og en surrogat.

- I India fant vi flere klinikker som virket seriøse. I de neste ukene gikk e-postkorrespondansen raskt mellom oss og Surrogacy, og planer ble lagt for å bruke en indisk surrogat, sier Jørgen.

Klinikken er ikke av de billigste, og det norske paret ville sikre seg at den hadde etiske retningslinjer og en god plan for oppfølging og behandling av surrogatmoren før og etter svangerskapet.

- Vi fikk plukke ut vår surrogat mor etter ulike kriterier som for eksempel alder og at hun hadde barn fra før, forteller Camilla.

I en tykk perm hjemme i leiligheten med sjøutsikt i Oslo, står det et fint bilde av surrogaten, hennes eget barn og det norske paret.

- Da legen sa at vi kunne stille henne spørsmål, ble vi helt tause. Tårene bare rant. Det var et sterkt møte, minnes paret.

Avtalen ble signert med advokat til stede.

- For innsatsen får denne storhjertede kvinnen en sum penger som tilsvarer omkring tre indiske årslønner. Det er trygt for oss å vite.

Camillas syklus ble timet med surrogatens syklus. Åtte egg ble tatt ut fra Camilla og befruktet med ektemannens sæd, og tre egg ble satt inn i surrogatmoren. Vel hjemme i Norge igjen fikk paret beskjed om at ingen av eggene festet seg, og det ble ingen graviditet. Eggene var, som de norske legene hadde sagt, rett og slett gått ut på dato.

Fra Georgia med egg

Hjemme i Oslo startet prosessen med å finne en eggdonor. Nedfrosset sæd befant seg i India, og surrogatmoren var klar for neste forsøk.

- Jørgen surfet på nettet og fant fram til et firma i Georgia. Vi tok kontakt og fikk god respons. Vi snakket med den kvinnelige legen via Skype flere ganger, og plukket ut donor etter blant annet kriterier som høyde og hudfarge. Kvinnen er 25 år og har donert egg en gang tidligere som har ført til graviditet, sier Camilla.

Internett har gjort dette mulig, og i fjor høst var Camillas jobb rett og slett å finne en kvinne som kunne donere egg og organisere befruktningen. Da avtalen var i boks, og syklusene til eggdonoren og surrogatmoren synkronisert, ble donoren sendt fra Georgia til India for å ta ut eggene. Selskapet i Georgia hadde allerede en avtale med sykehuset i India. Dette kostet 5000 dollar pluss flybillett og hotellopphold for henne og en ledsager.

11 egg ble hentet ut, og før jul ble tre egg satt inn. I januar kom gledesbeskjeden om at ett egg hadde festet seg.

Må fortelle det

Nå venter Oslo-paret spent på at tiden skal gå. I løpet av våren reiser de til India for å være med på en ultralyd. Etter planen er de også på plass på sykehuset når barnet kommer til verden på sensommeren.

- Nå har jeg slått meg til ro med at jeg aldri får helt egenproduserte barn, og jeg ønsker meg dette barnet over alt på denne jord. Det har vært litt sårt når stadig flere av mine venninner er blir gravide, sier Camilla stille.

Den nærmeste familien og vennene vet at paret får barn på denne måten.

- Vi skal fortelle det til barnet en gang. Vi skal si at det er virkelig ønsket, og at mamma og pappa har gjort alt de kan for å få barn.

Om det blir flere barn, kommer an på helsesituasjonen til Camilla. Det ligger frosne, befruktede egg i India. De kan ligge der i fem år før de må brukes.

Diskuterer videre

Debatten er ikke avsluttet. Om ett års tid skal Bioteknologinemnden diskutere lovverket rundt fruktbarhetsteknologi. Sist støttet de forbudet mot eggdonasjon og surrogati. Nå er utfallet litt mer åpent.

Ingen norsk lov forbyr norske par å bruke surrogat i utlandet, men det foregår en juridisk diskusjon om hvordan foreldreskapet skal formaliseres når foreldrene kommer hjem med barna. Farskapsutvalget har landet på at eggdonasjon og surrogati fortsatt ikke bør være tillatt i Norge. Barn som er født av en surrogat, må stebarnadopteres når de kommer til Norge, mener Farskapsutvalget som ledes av jusprofessor Aslak Syse.

Hvem eier barnet?

Det grenseløse barnemarkedet byr på juridisk hodebry for både foreldrene og staten. Å få barn i utlandet medfører byråkrati. I India og stater i USA som tillater surrogati er det vanlig å gi de vordende foreldrene foreldrestatus allerede før barnet er født. På fødselsattesten til ønskebarnet kommer det til å stå at det er Camilla og Jørgen som er foreldrene. Ingen andre navn vil bli nevnt. Det vil se ut som om de har fått barn på ferie i India. I dagene etter at barnet er født må de blant annet søke om personnummer og pass fra Norge for å få barnet med hjem i tillegg til utreisevisum fra indiske myndigheter.

- Vi vil ikke stå fram med navn og bilde i denne artikkelen fordi vi er redde for at noen skal stikke kjepper i hjulene våre. Likevel vil vi stille opp for å vise andre barnløse at det går an å få barn på ulike måter. Og at man ikke nødvendigvis må til USA og bruke én million kroner for å få det til, sier Jørgen.

Det regjeringsoppnevnte Farskapsutvalget går inn for at barn som er født av en surrogat, skal stebarnadopteres av mor, også når barnet er født i land der surrogati er lovlig. Konsekvensen er at alle kvinner som ikke selv har født barnet, eller kan bevise genetisk tilknytning ved DNA-test, må søke om stebarnsadopsjon. Denne prosessen kan først startes når barnet er 2 år gammel. Barne- og familiedepartementet har ikke ferdigbehandlet Farskapsutvalgets innstilling ennå, og vet ikke når det skjer. Surrogatiforeningen protesterer fordi de mener at paret som har tatt initiativet til prosessen, er de rettmessige foreldrene.

Pengene teller

Det er mange grunner til at kvinner velger å være surrogater. På et nettforum for amerikanske surrogatmødre presenteres en undersøkelse som viser at idealisme er den hyppigst oppgitte grunnen. Andre har opplevd ufrivillig barnløshet i familien, noen elsker å gå gravide eller gjør det fordi de trenger penger. I India er det mange som gjør det for pengene, og det mener Camilla og Jørgen er en ærlig sak.

India er blitt kritisert som surrogatland fordi kvinnene der er fattigere enn foreldrene som ønsker seg barna. I India gjennomgår surrogatene ulike tester for å bli godkjent. De må være fysisk og psykisk friske og de må ha barn fra før.

- Vår surrogatmor gjør ikke dette av ren nød eller for å overleve. Hun har svart at hun gjør det fordi hun ønsker å hjelpe og fordi hun trenger penger slik at barna kan gå på en bedre skole og de kan finne et større sted å bo, sier Camilla.

Skulle helst sluppet

Surrogatbarn og fertilitetsindustrien skaper etisk debatt. I land med stor fattigdom og dårlig rettssikkerhet er det viktig å lage lover som beskytter mot utnytting og tvang.

En sjelden gang skjer det at surrogatmoren ønsker å beholde det «bestilte» barnet, eller at foreldrene bryter avtalen.

- Men det er ikke et argument for å forby det, mener Camilla.

Det norske paret skulle gjerne ha sett at de hadde sluppet turene til India og egginnkjøpene i Georgia.

- Dersom dette var lov i Norge, ville alt ha blitt enklere. Språket er en barriere, reisene lange og kostbare og kulturen en helt annen. Jeg skjønner ikke at det ikke er lov å bruke surrogatmødre i ordnede former. Jeg kjenner til flere som har lyst til å være det. Det er lov med sæddonasjon, men ikke med eggdonasjon her i landet. Det virker ikke logisk for meg. Vi må henge med når verden endrer seg. Teknologien finnes, og folk vil bruke den hvis de har anledning. Vi vet at vi beveger oss i et gråsoneland. Det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til dette. Det finnes useriøse klinikker i verden, og nettopp derfor er det viktig å få dette under ordnede forhold, slik at ingen blir utnyttet eller misbrukt.

- Jeg håper surrogati blir lovlig i Norge en dag. Det handler om demokratiske prinsipper og kvinners rettigheter. Det er ingen menneskerett å få barn, men jeg blir sinna når myndighetene vil forsøke å hindre meg i å bruke de mulighetene som faktisk finnes, og som andre bruker, sier Camilla.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!